Jeg (Knut) husker fremdeles godt første gang jeg fikk bruke internett. Året var 1997, fire år etter verdensveven ble åpent tilgjengelig for alle. Vi skulle på besøk til en venninne av mamma som jobbet på det som den gang var Høyskolen i Stavanger. Jeg skulle få komme på kontoret og prøve ut en datamaskin med internettoppkobling. I ranselen hadde jeg en skrevet liste med URLer som jeg hadde funnet i alt fra Donald-blader til PC-magasiner. Jeg kan fremdeles vagt kjenne på følelsen den gangen; av beundring og det å få være med på noe stort. En av fordelene av å besøke en institusjon for høyere utdannelse var dessuten ubegrenset tilgang på printeren. I bilen hjem til Karmøy hadde jeg med meg en solid lefse av utskrifter fra blant annet disney.com. Tre år etter skrev jeg min første HTML-kode og lastet den opp på home.no.net med WS_FTP. Siden har det bare ballet på seg.
Høsten 2012 ble det arrangert et seminar ved UiB titulert med spørsmålet «Har studenter og forelesere god nok IKT-kompetanse?» (se video-opptak her eller her). Slik jeg husker det stod ideen «digital dannelse» sentralt i diskusjonen på seminaret. Digital dannelse dreier seg om mer enn hvor du plasserer fingrene dine, det handler også om hvordan vi bruker, tenker og snakker om digital teknologi; om dens plass i utdanningen, om etiske, praktiske og problematiske implikasjoner av den. Et universitetet utgjør på mange måter en nødvendig infrastruktur i hvor mange typer dannelse kan skje og det skulle bare mangle om ikke vi på UiB også skal ta grep om den dannelsen som trengs i møtet med skjermen (både den typen du kan ta på, og den du helst ikke skal fingre med).
Derfor spurte jeg — en smule polemisk — i et innlegg i På Høyden om UiB egentlig hadde tilrettelagt for denne type dannelse, nærmere bestemt for diskusjon, menings- og erfaringsutveksling på tvers av de administrative, faglige og tverrfaglige delene av universitetet. Sannheten er at mange ved UiB allerede har langt på vei tilrettelagt for dette, for eksempel gjennom prosjektet DigUiB og studentmiljøet Pils & Programmering. Allikevel har det manglet én felles digital tumleplass hvor vi som jobber og er entusiastiske, men kritiske til hvordan digital teknologi kan, bør og skal brukes kan utveksle ideer og erfaringer.
I fjor høst gikk derfor jeg og Livar i gang med å få på plass det du ser på nå. Vi delte først et Google-dokument hvor vi ba alle intresserte å være med å definere hva egentlig UiBeta skal være. Når det er sagt, det ligger i en beta-bloggs natur å ikke være ferdig utviklet eller uttenkt. Vi har allerede spurt en del UiBere om å skrive innlegg i tiden fremover (husk dødlinjene deres folkens!), men vi håper at ballen etterhvert vil rulle av seg selv. Dette er med andre ord en åpen invitasjon til alle på UiB å reflektere om sin bruk digital teknologi og oversette den refleksjonen til bytes i forskjellinge sammensetninger. Vi skal gjøre vårt beste for å tilrettelegge den nødvendige infrastrukturen.
Og hvem vet, kanskje en eller annen tolvåring der ute kommer over bloggen, får øynene opp for alle de utrolige mulighetene som finnes på UiB, og møter opp her om syv år med nye spennende ideer i bakhodet.
Bra! Gleder meg til å følge med.
Selv var jeg også på internett for første gang i 1997. Var på NTNU da kjæresten til kusina mi hadde fått ansvar for en 13-åring. Han bladde opp VG-lista topp 20 til meg.
Det er litt fint at mange har fått sitt første møte med internett på et universitet. For min del var det i 1993 på Høgskolen i Stavanger, som UiS het dengang, da jeg som kultur- og mediestudent oppdaget at det var fritt fram også for oss humanister å få tilgang til de store Sun workstations som sto borte hos ingeniørstudentene. Svære skjermer og Mosaic-browser med fargebilder og greier. Helt fortryllende.
Før det var jeg på Bergen By Byte med pappas modem. Men så begynte Televerket å ta betalt for lokale tellerskritt også etter kl 17. Da fikk jeg plutselig ikke lov å henge på BBB så mye lenger. Trist.
Takk for at dere starter opp UiBeta! Bra initiativ!
Om vi skal mimre om gamle tider så er altså UiB eldre! Vi fikk fast internet-forbindelse sommeren 1987 og renumererte våre maskiner til 129.177.0.0/16 tidlig året etter.