Nå er vi alle @uib.no!

Tore Burheim
IT-Direktør Tore Burheim

Dere har kanskje lagt merke til at noen har begynt å sende epost fra navn@uib.no? Fra desember har IT-avdelingen gjort det mulig å bruke en forenklet epost-adresse hvor man ikke lengre er nødt til å sette arbeidsstedet mellom alfrakrøll og første punktum. I følge IT-avdelingens wiki-side, har alle ansatte i sentraladministrasjonen allerede skiftet sine epost-adresser, og resten vil være på plass til den 20. mars (slik vi i UiBeta forstår det, kan du antagelivis bruke den allerede nå). De med omstillingsvegring kan heldigvis slappe av, den gamle epost-adresssen vil virke i minst ti år til.

Nye epostadresser for orginasjonen er jo en slags IKT-milepæl; vi sendte derfor et elektronisk brev til IT-direktør Tore Burheim og spurte han noen spørsmål om UiB og epost.

– Hvor mange epostadresser er egentlig tilknyttet UiB i dag?

Vi har ca 32 000 e-postkontoer knyttet til UiB, og ca 3 000 e-postlister.

– Wow, det var mange! Hvordan i all verden klarer dere å holde styr på alt?

Vi har flinke folk. Vi bruker oppdaterte og effektive løsninger hvor mengden av adresser i liten grad påvirker systemenes kapasitet. Det er ikke antallet adresser i seg selv som gir oss arbeid, det er variasjon, spesialtilfeller og endringer som genererer arbeidsoppgaver. Samtidig gir volumet i e-poster og vedleggstørrelse økende krav og større belastning slik at vi må justere kapasiteten. Sletting av gamle og irrelevante e-poster er en lite utviklet ferdighet.

– Hva med oss som er en smule stolte over institutt- eller administrasjonstilhørigheten som signaliseres etter alfakrøllen. Hvorfor tar dere dette fra oss?

Vi er klar over det, men instituttilhørigheten forsvinner jo ikke som sådan. Men det er mange årsaker til forenklingen i e-postadressen. For det første er ikke avdelingsnavn og instituttnavn varige. Vi har i løpet av de snart 30 årene vi har brukt internettbaserte e-postadresser ved UiB hatt en god del organisatoriske endringer på institutt og avdelingsnivå, og dette vil neppe stoppe opp. Både det å kommunisere dette eksternt og internt, og å administrere dette blir ikke enklere med tiden. Vi får en varig akkumulerende kompleksitet i aliaser som peker hit og dit. Navnelikhet kan forekomme i en kontekst, men ikke i en annen. Samtidig er e-post en viktig kommunikasjonskilde og det er vesentlig enklere å huske og håndtere e-postadresser kun med @uib.no. Samtidig er det flere systemer knyttet til kommunikasjon og samhandling som bruker det som står etter alfakrøllen i konfigurering og oppsett. Et eksempel på dette er Microsoft Lync som vi ønsker å tilby folk å kunne bruke i større grad. Med enhetsnavn i adressen betyr det at de vi skal koble oss direkte mot, og de vi sier vi ønsker skal stole på oss må forholde seg til over 50 ulike enheter ved UiB, i stedet for en. Da er det ikke bare oss denne kompleksiteten berører, det er også andre den berører. Det blir lettere å kommunisere med UiB etter omleggingen.

– Er det noe som kan gå galt i overgangen til nye adresser?

I utgangspunktet svært lite siden gamle adresser skal fortsatt virke i minimum 10 år. Men det er en ting folk må være oppmerksom på. Når man nå sender en e-post, så vil avsenderadressen bli ny. I noen automatiske e-postlister og i enkelte systemer er fra-adressen en parameter som styrer om en e-post godtas eller ikke. Her må man typisk registrere seg på nytt når man får ny sådan.

– Hvordan gjør denne endringen epost-administasjon lettere for IT-avdelingen?

Vi slipper å ha folk til å kontrollere og fikse problemer med aliaser, og oppdater disse manuelt. Dette er et krevende, hvor det er lett å gjøre feil og mye manuelt arbeid. All administrasjon av e-post knyttet til at folk flytter organisatoriske enheter innen UiB og folk som er tilknyttet flere enheter bortfaller.

– Hvordan løser dere egentlig epost-adresser for folk med samme navn?

Dette problemet har vi allerede, men her ønsker vi å bli mer fleksible. Det vi gjør nå er at vi innfører en ordning der disse får lov til å velge alias, selvfølgelig innen rimelighetens grenser; det må ha en tilknytning til vedkommende navn. Flere av disse har ubrukte mellomnavn som kan benyttes. De som har navnelikhet, har også navnelikhet i andre sammenhenger, for eksempel i forbindelse med private e-post, og har laget seg aliaser de bruker i den sammenhengen. Da bør de kunne få bruke de samme aliasene dersom de ønsker det.  Totalt er det ca 40 personer ved hele UiB dette angår slik at dette skal vi klare å løse.

 Har dere merket noen endring i epost-bruken ved UiB, spesielt etter Facebook og Twitter ble populært?

Siden 90-tallet har bruksmønsteret endret seg betydelig. Lenge hadde studenter og ansatte sin første kjenning med Internet via UiB, og e-post og news var viktigste internettbaserte kommunikasjonskanaler.  Nå har mange brukt nettet siden barneskolen og deres kontotilknytning til UiB har mer av preg av yrkes/studietilknytning og de har oftest personlige adresser og sosiale media de forholder seg til i større grad. Mens epost og news var de store tjeneste før, har news forsvunnet, epost  blir relativt sett mindre brukt mens mye kommunikasjon foregår i sosiale medier og med mobiltelefon.

– Hvordan har overgangen til den nye webmail-løsningen gått? Møtte dere på noen spesielle utfordringer?

Det store bildet har vært at det har godt bra. Det var litt forvirring i begynnelsen men ingen store problemer.

– Hva mener du selv om epost, elsk eller hat?

Jeg fikk e-post i 1987 da jeg ble hovedfagsstudent på informatikk og har brukt det siden. Er kanskje i overkant operativ, men min private e-post bruker jeg mindre enn før, nå er det mer sosiale media for meg. Men jeg husker jeg ble ganske forbløffet da vi traff en av de største fagpersonene i informatikk, professor Donald Knuth i 1988 og han fortalte at han allerede da hadde sluttet å bruke e-post på grunn av spam og e-postmengden. Knuth er en legende innen informatikk og det var en overaskende melding for unge hovedfagsstudenter som på det tidspunktet syntes e-post var helt fantastisk. Når jeg tenker tilbake, så opplever jeg at folk er blitt mer kritisk i bruken uten at jeg kan dokumentere det. Men det er et uunnværlig verktøy og noe av det mest kritiske systemet vi har.

Takk til Tore Burheim for informative og utfyllende svar!

Hvordan twitrer Universitetet i Bergen?

140 tegn er ikke mye. Likevel har Twitter fascinert mange på Universitetet i Bergen. På Kommunikasjonsavdelingen har vi registrert 27 institusjonelle kontoer på UiB, og 82 twitrende UiB-forskere (denne listen er trolig mye lengre i virkeligheten). Rektoratet bruker Twitter aktivt.

I dag tenkte jeg fortelle om to verktøy som har blitt uvurderlige i arbeidet vårt på kontoen @UiB: Buffer og Tweetdeck.

Tweetdeck er sikkert kjent for mange av dere. Det er et program for PC og Mac som også fungerer utmerket i nettleservinduet, og som er eid og utviklet av Twitter selv. Om opplevelsen din av Twitter så langt har vært begrenset til tidslinjen du ser på mobilen eller på twitter.com, kan Tweetdeck være overveldende. Ved hjelp av ulike kolonner i programvinduet kan du følge med på grupper, emneknagger, samtaler og så videre. For vår del har vi blant annet to faner med de to gruppene vi har laget med institusjonelle kontoer og UiB-forskere (som jeg nevnte tidligere), men også en del relevante emner, et par søkeord, og noen spesielt viktige kontoer vi vil holde øye med. Det kan iblant være som å sitte og stirre på råkoden i The Matrix.

Skjermdump fra Tweetdeck
Skjermdump fra Tweetdeck

Selv om kontoen @UiB ikke deltar i mange samtaler (det er det flere grunner til, og kanskje mat for et senere UiBeta-innlegg), er det nyttig å vite hvordan samtalene om universitetet fortoner seg på Twitter. Og Tweetdeck gir oss denne oversikten.

En annen grunn til at vi tidlig forelsket oss i Tweetdeck, var muligheten til å planlegge tweets til en spesiell tid. Du skriver inn tweeten, velger klokkeslettet den skal sendes ut, og dermed har du formiddagen fri til å gjøre andre ting. (Om du forsvinner langt fra Tweetdeck, bør du selvsagt ha varslinger på telefonen slik at du får beskjed om svar og spørsmål som kan dukke opp i kjølvannet.)

Hvilket bringer oss til Buffer, for dette er egentlig det eneste denne tjenesten gjør: Den legger tweetsene dine i en kø, slik at du alltid har en buffer med innlegg. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd den skulle være så nyttig da vi begynte å prøve den ut i oktober, men på noen måter har den revolusjonert måten Kommunikasjonsavdelingen bruker Twitter på.

Buffer skjermbilde
Buffer skjermbilde

Her er en liste over Buffer-funksjonalitetene vi har mest nytte av, i synkende rekkefølge:

  1. Buffer lar deg planlegge så mange tweets du vil. La oss si at du kommer på jobb mandag morgen og går gjennom nyhetsmeldingene og kalenderen for uken som kommer. Du ser mange interessante saker og en del foredrag som mange sikkert har lyst til å få med seg – sleng alle sammen inn i Buffer, og de blir twitret etter et tidsskjema du allerede har satt opp. Dager eller uker frem i tid om du ønsker. Du kan til og med legge retweets i bufferkøen, men da må du inn på twitter.com.
  2. Flere kan samarbeide. Vi kan gi opp til fem personer tilgang til kontoen, og det er opp til oss om vi ønsker å kunne godkjenne tweetsene deres eller om de bare skal rett i kø Dette betyr at vi alltid har flere øyne på kontoen, der noen tenker alumniarbeid, noen tenker internasjonale relasjoner, mens andre tenker media.
  3. Nettlesertilleggene sparer oss flere timer i måneden. Ok, det er ikke vanskelig å twitre. Men det krever likevel mange klikk og mye veksling mellom vinduer om du vil kopiere et sitat, et bilde, og lenkeadressen du fant dem på. Med Buffer i nettleseren er det gjort med ett klikk. I tillegg ser vi at bruk av bilder i tweets utgjør en stor forskjell når vi måler antall klikk.
  4. Mobilappen er ikke verst. Buffer gjør det enkelt å jobbe hele tiden – Kanskje dette punktet burde vært på listen over største nedturer (se under) også. Godkjenn innspill fra andre som har tilgang til Buffer-kontoen, eller planlegg tweets direkte fra menyen i telefonens nettleser.
  5. RSS-strømmer rett inn i Buffer. Vi får nyheter fra alle fakultetene, På Høyden og ulike Google-søk rett inn på Buffer-siden. Ser vi noe som er for godt til ikke å deles, legger vi det i køen med et klikk.
  6. Statistikken er nyttig, men litt overflødig. Etter at Twitter gjorde all statistikk du kan drømme om tilgjengelig på analytics.twitter.com, står Buffers analyseverktøy i fare for å bli utkonkurrert. Buffer gjør det likevel enkelt å identifisere hva som har skapt størst interesse, og på hvilken måte, av det du har twitret den siste dagen, uken eller måneden.

Så hva er de største nedturene med Buffer? Glad du spurte.

  1. Buffer er egentlig bare nyttig for Twitter. Ja, du kan koble til en rekke ulike sosiale nettverk, men de kommer alle med sine ulemper i Buffer: Facebook mangler muligheter for målretting og redigering av forhåndsviste lenker; LinkedIn kan ikke publisere til University Pages; Google+…vel, ingen bruker Google+, vi skal ikke skylde på Buffer der. Du kan også koble til noe vi ikke vet hva er som heter «App.net».
  2. Ingen overvåkning. Du trodde kanskje du kunne kvitte deg med Tweetdeck nå? Ikke helt ennå. Buffer har nemlig ingen mulighet til å overvåke henvendelser, emneknagger eller grupper, eller noe av det andre nyttige som Tweetdeck kan. Kan noen kombinere disse to verktøyene for oss, takk?
  3. Det er ikke gratis. I alle fall ikke om du krever funksjonaliteten vi har nevnt over. 350 kroner måneden er det likevel mulig å leve med.

Det siste punktet føles det urettferdig å plassere under listen med nedturer, så jeg presenterer det som et frittstående, eksotisk aspekt ved verktøyet:

Buffer er veldig, veldig amerikansk. Du blir til stadighet møtt med empatiske utbrudd av «Awesome!», og den forrige personen som ga meg support hadde yrkestittelen «Happiness Hero» i epostsignaturen sin.

 

Ønsker du å formidle på nett?

Det er er stadig flere forskere som ønsker å nå ut med forskningen sin ved å blogge. I mange tilfeller følger det også med forskningsmidler et krav om at det skal opprettes et eget nettsted for forskningsprosjektet. Mange velger å opprette en blog på enten wordpress.com eller blogspot.comDet trenger dere ikke nå lengre!

Artikkelen fortsetter under bildet.
Rektoratet ved UiB sin blogg med egenutviklet tema.

IT-avdelingen lanserte i august 2014 en selvbetjeningsløsning for studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen hvor du enkelt kan opprette ditt eget nettsted og publisere innhold ved hjelp av det populære publiseringsverktøyet WordPress.

Alle nye nettsteder som registreres er umiddelbart tilgjengelig på Internett[1] og vi har reservert Wildcard DNS-navnet b.uib.no til dette formålet.

WordPress er enkelt å komme i gang med og du trenger ingen erfaring med hverken programmering eller design for å lage et nytt nettsted. Løsningen fungerer sammen med det meste av nettbrett og mobiler noe som gjør det enkelt å jobbe med nettstedet uavhengig av hvor man er og på den måten man ønsker. På b.uib.no har vi lagt inn de mest populære temaene til WordPress og vi har også en lang rekke med tilleggsmoduler (plugins) som kan benyttes til å utvide funksjonaliteten til WordPress og ditt nettsted.

Hvordan utvide funksjonalitetet til WordPress

I tabellen under har vi laget en oversikt over noen av de mest populære og noen av de minst populære tilleggsmodulene (plugin) til WordPress.

Modul Beskrivelse
Google Analyticator Gjør det enkelt å legge til nødvendig kode for å rapportere til Google Analytics
WP-Piwik Visste du at IT-avdelingen tilbyr samme funksjonalitet som Google Analytics via en tjeneste som heter Piwik? Vi venter fortsatt på at WP-Piwik skal få støtte for multiuser WordPress installasjoner, men enn så lenge har vi mulighet til å aktivere WP-Piwik manuelt for ditt nettsted. Dersom du ønsker å få aktivert denne tilleggsmodulen for nettstedet ditt kan du ta kontakt med oss via Issue Tracker.

b_piwik
WP-Piwik kan levere og hente data fra IT-avdelingen sin Piwik-tjeneste.
Contact Form 7 Et fleksibelt kontaktskjema med mange muligheter for tilpassninger.
NextGEN Gallery Er en modul som gjør det enklere å laste opp og administrere bilder og er en av de mest populære tilleggsmodulene til WordPress.
Booking Calendar Er et bookingsystem som kan tilpasses til mange ulike formål. For eksempel konferanseplanlegging.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Studentenes Undervannsklubb Bergen benytter seg av NextGen Gallery

WordPress er ingen ny tjeneste ved UiB. Den ble først introdusert i 2008 og vi har nå over 300 nettsteder, over 100 tilleggsmoduler (plugin) samt 134 ulike tema tilgjengelige som du kan benytte til å skreddersy nettstedet ditt. Det er også mulig å komme med ønsker for nye moduler om dere skulle trenge det.

Tilpasse WordPress med tema

b_sami
Negotiating History: Photography in Sámi Culture med temaet ‘Kvarken’.

WordPress kan benyttes til mange ulike formål, og ved hjelp av alle tilleggsmodulene som er tilgjengelig for WordPress er det enkelt å bygge dynamiske og relativt komplekse nettsteder uten å måtte ty til programmering. Det er også lett og tilpasse utseendet til et WordPress nettsted via alle de ulike temaene (themes) som er tilgjengelig. Vi har allerede installert de mest populære temaene på b.uib.no, men dersom du savner et eller har laget ditt eget så er det bare å ta kontakt med oss.

Kommunikasjonsavdelingen ved UiB har laget et eget tema som heter ‘UIB Tema’ som du kan benytte dersom du ønsker å stile nettstedet ditt i henhold til UiB sin formstandard.

Visste du at?

  1. Du kan lese mer om hvordan du kan komme i gang med WordPress på it.uib.no
  2. På webhotell.uib.no kan du lese mer om WordPress samt de andre Internett-tjenestene som IT-avdelingen tilbyr til studenter og ansatte.
  3. WordPress er installert på mer en 66 millioner nettsteder, blandt annet CNN, TechCrunch og Forbes.[2]
  4. WordPress er fri programvare.
  5. Alle nye versjoner av WordPress navngis etter kjente jazzmusikere og versjon 1.0 som kom i 2004 het Miles etter Miles Davis.[3]

Deler av denne artikkelen er også publisert i Wiki-format på it.uib.no, og ble skrevet i Markdown ved hjelp av Byword og innholdet er konvertert[4] til ulike innholdsplattformer ved hjelp av Pandoc.


  1. Det er mulig å begrense tilgang til nettstedet til spesifikke avdelinger ved UiB. Ta kontakt med IT-avdelingen via Issue Tracker ↩
  2. http://www.ananova.com/10-interesting-wordpress-facts/  ↩
  3. http://en.wikipedia.org/wiki/WordPress#Release_history  ↩
  4. Byword støtter de mest populære formatene men dessverre ikke Wiki-syntax.  ↩

Byword.

Les Eivinds første innlegg om Markdown.

Byword er sannsynligvis den appen jeg har fått flest til å kjøpe. For meg så er det fem grunner til å kjøpe Byword:

  • Den dekker 90 % av det du vil trenge hvis du skal jobbe med Markdown.
  • Det er en skrive-app som er fokusert og minimal og prøver ikke å være noe særlig mer enn det.
  • Du kan publisere direkte til WordPress eller Tumblr fra den.[1]
  • Den finnes både for Mac OS X og iOS[2]
  • Du kan synkronisere dokumentene dine via både iCloud og Dropbox.

Byword er ikke stedet jeg skriver notater, men det er stedet jeg skriver det aller meste som er over 100 ord. Det er alt fra lengre e-poster, til blogginnlegg for UiBeta og min personlige blogg. Og selvsagt oppgaver.

Både Byword og min personlige filosofi når det kommer til programvare stemmer godt overens. Jeg velger alltid det enkleste verktøyet som lar meg gjøre jobben – uten at selve verktøyet kommer i veien. Du kan alltids finne noe mer avansert – når du trenger det.

Det er mange grunner til at jeg bruker Byword så mye som jeg gjør. En av de viktigste grunnene er hvor enkelt det er å åpne dokumenter og lage nye – altså skrive. Den andre siden av dette er hvor enkelt det er å gjøre noe med det jeg har skrevet. Byword gjør det veldig lett å forhåndsvise Markdown-dokumentet (for å se hvordan det ser ut), og enten å sende det til UiBeta eller min egen blogg. Men, de har også gjort det veldig enkelt å eksportere til andre formater.

UiBeta screenshot

Byword er appen du vil ha hvis du har en iPhone, iPad eller Mac og vil begynne å bruke Markdown. Byword er det perfekte stedet å begynne. Og du kan alltids eksportere det du skriver i Byword til word, html eller Latex – når eller om du må.


  1. Publish-funksjonaliteten til Byword må aktiveres vi en In-App-Purchase.  ↩
  2. Universell iOS app, som med andre ord fungere på både iPhone og iPad.  ↩

Markdown

MarkdownHvem har ikke vært i følgende situasjon: du har noe som er i format X, og er nødt til å publisere, sende eller levere det i format Y? For å ikke snakke om alle de Microsoft Works filene, som noen av oss har, men som vi kan glemme å få gjort noe med.

Hvordan løser man egentlig alt dette? Jo, det første man gjør er å lagre alle filer i det enkleste filformatet som finnes – ren tekst. Jo enklere teknologien er, jo større er sannsynligheten for at du kan åpne, endre og forsatt bruke filene dine om 20 år. Og det enkleste som finnes er ren tekst filer. Det finnes ikke en eneste datamaskin der ute som ikke kan lese og endre dem.

Det eneste problemet med plain text er at det ikke finnes noen form for formatering. Og det er nettopp her markup språk som f.eks Markdown kommer inn.

Markdown er et lite sub-sett av HTML-standarden. Man har en enklere tilgang til det man som oftest bruker i et dokument, eller en blogg-post. Det er mange grunner til å bruke Markdown. En av de tingene jeg liker best med Markdown er hvor enkelt det er å både lese og skrive med det. En annen fordel, er at Markdown har blitt noe som kan kalles «standarden» når det gjelder markup språk. De fleste publiserings-systemer for blogger støtter det, i en eller annen form. Og et stort marked har åpnet seg opp med veldig gode verktøy for å jobbe med Markdown – både på web, på OS X og for iOS.

Det finnes også en rekke utvidelser av Markdown, som innfører nye elementer som f.eks tabeller og fotnoter. Den mest kjente av disse er MultiMarkdown.

Eksempler:

Hva Markdown / MultiMarkdown HTML
Lenke [Tittel](http://nettsted.com) <a href=“http://nettsted.com”>Tittel</a>
Kursiv _Tekst_ / *Tekst* <em>Tekst</em>
Fet __Tekst__ / **Tekst** <strong>Tekst</strong>
Blokksitat > Sitat <blockquote>Sitat</blockquote>
Overskrift 1 # Overskrift <h1>Overskrift</h1>
Overskrift 2 ## Overskrift <h2>Overskrift</h2>
Overskrift 3 ### Overskrift <h3>Overskrift</h3>
Overskrift 4 #### Overskrift <h4>Overskrift</h4>
Overskrift 5 ##### Overskrift <h5>Overskrift</h5>
Overskrift 6 ###### Overskrift <h6>Overskrift</h6>
Fotnote[1] Blablabla[^fn]
[^fn]: Dette er en footnote
Lager en opplenket liste på slutten av dokumentet.

Les mer her hvis du vil se mer på Markdown dokumentasjonen, eller her for MultiMarkdown dokumentasjonen.

Jeg er ingen fan av hverken Word, Pages eller noe som helst annet WYSIWIG-verktøy[1] [2]. Med Markdown kan jeg skrive hvor som helst, i alle programmer som hvor man kan taste inn tegn, som også kan lagre filene som ren tekst kan i utgangspunktet brukes sammen med Markdown. Som nevnt tidligere, det finnes vel og merke en rekke verktøy som gjør det enklere å jobbe med Markdown.

Her er noen eksempler[3] på programvare som gjør det enkelt å komme i gang:

Det kommer en artikkel, eller to, om mange av de fantastiske appene som gjør det å bruke Markdown til en lek på et senere tidspunkt.

Sjekk også bloggen til Eivind hvor han skriver en del om hvordan han bruker Macen til produktivt arbeid. Red.


  1. What You See Is What You Get. ↩
  2. Grunnen til at jeg skyr WYSIWYG som presten er at det flytter fokus bort fra det å skrive ordene. Og ett av de andre tingene som alltid har frustrert meg grenseløst med dem er at du aldri vet om eller hvordan copy-paste av formattert tekst fungerer. Dette er grunnen til at jeg sverger til Markdown nå, og brukte HTML «in the old days».  ↩
  3. Dette er bare de helt enkleste verktøyene jeg vet om, det kommer en større artikkel siden, som går igjennom alle de – som jeg mener er de beste (på de platformene jeg bruker).  ↩

Hva skal vi med Microsoft Word?

I mange år har Microsoft Office-pakken for alle praktiske formål vært hva mange faktisk brukte når de brukte en datamaskin. Slik er det ikke nødvendigvis lenger.

Aller mest er det tekstbehandlingsprogrammet Word som ikke lenger er et like sentralt arbeidsverktøy som det en gang var.

I stedet er det i de senere årene kommet flere gode nettleserbaserte alternativer til de vanlige Office-programmene. To av de viktigste er Google Documents og Evernote.

Jeg jobber som førstekonsulent i Holbergprisen, og hos oss skjer nesten all tradisjonell tekstbehandling i Google Documents eller i notatprogrammet Evernote.

I Holbergprisen bedrives relativt lite tradisjonell saksbehandling, og de fleste dokumentene vi arbeider med er fortløpende arbeidsnotater knyttet til planlegging av arrangement, sakslister til møter, skisser til nettsider, artikler eller trykksaker osv. På det meste kan det gå ukesvis mellom hver gang jeg åpner et dokument i Word.

Google Documents & Evernote

12934332945_9aee9019be_o
Google Documents er office-pakken til Google. Har du en Gmail-konto, har du også tilgang til Google Documents med tekstbehandling, regneark, et PowerPoint-lignenede program og et tegneprogram.

Alle dokumentene samles i en egen Google Drive som funker noenlunde på samme måte som dokumentmappene på pc’en.

Evernote er et notatprogram som gjør notatene dine tilgjengelig på alle maskinene du jobber. I tillegg til en nettleserversjon, er det også mulig å installere et eget Evernote-program på pc’en. Evernote har også veldige gode apper for Android/iOS (Iphone / Ipad).

Google Documents

Vi tar nytte av spesielt tekstbehandlingen og regnearkene til Google Documents. Typiske bruksområder er:

  • Saklister til ukentlige arbeidsmøter og planleggingsmøter
  • Utkast, kladder til artikler, nettsider, trykksaker etc
  • Kjøreplaner
  • Oversikter over arbeidsoppgaver
  • Ad-hoc fellesfolder i for eksterne medarbeidere (innleid, frivillige, praksisstudenter osv)

Fellesmapper hvor tilganger opprettes etter behov

Vi har opprettet en delt fellesmappe i Google Drive som alle har tilgang til. Alle dokumenter og filer som legges her deles automatisk.

Vi kan også opprette undermapper hvor også eksterne samarbeidspartnere gis tilgang hvis aktuelt. Dette er en stor fordel i Holbergprisen, hvor vi ofte har frivillige, studentmedarbeidere inne i kortere perioder. Den klassiske måten å dele dokumenter – å sende epostvedlegg frem og tilbake – ville vært tungvint i lengden.

Bedre tilretteligging for tilgang på mobiler og nettbrett

På samme måte som man forlengst er vant til å kunne lese epost på smartelefonen, er det i økende grad ønskelig at dokumentene man jobber med er tilgjengelig på telefon. Dette gjelder i enda større grad for nettbrett, som også brukes mye internt i Holbergprisen. Spesielt i forbindelse med møtevirksomhet. Da blir pc-sentriskheten til de tradisjonelle Office-programmene et problem. Både Google Documents og Evernote har gode tilpasninger for smarttelefon/nettbrett.

Skrive bok med Google Documents

Ved siden av jobben i Holbergprisen, skrev jeg for et par år siden boken Trilleturer i Bergen (2012) sammen med en kompis. Hele denne boken ble skrevet i Google Documents.

Det gikk helt knirkefritt, hadde vi brukt Word (eller for den saks skyld OpenOffice/Libre) ville vi, selv med dokumentdeling via Dropbox, derimot fått en rekke problemer med arbeidsflyten vår.

Vi var to stykker som begge jobbet på flere, forskjellige datamaskiner med varierende operativsystemer (Windows + Linux) ispedd enkelte økter på nettbrett og smarttelefon. Vi hadde heller ikke samme Office-pakke installert (Windows Office og Libre Office).

Men ingen av disse tingene betydde noe. Uansett hva slags maskin vi satt med, var det bare å åpne nettleseren, logge inn i gmail/gdocs og begynne å skrive.

En av de virkelig store fordelene med Google Documents er at det er lagt godt til rette for at flere jobber samtidig med samme dokument. Ikke bare vises hvem som er logget på dokumentet, men man ser også fortløpende hva de andre gjør. Når vi holdt på med Trilleturer i Bergen, hadde vi begge små barn med tilsvarende  begrensede tidsflater å skrive innenfor, og ofte jobbet vi med samme dokument samtidig.

Selv om Word fremdeles muligens er best på håndtering av korrekturendringer, spesielt i større dokumenter, legger kommentarsporet til Google Documents mye bedre til rette for en fortløpende kommentering  og dialog underveis. Google Documents har bedre kommentarhistorikk, og mulighet til åpne et eget chat-vindu ved siden av hoveddokumentet.

12934747404_a4f182f4c8_b

Det er også mulig å åpne et eget sidevindu hvor man søke etter relevant informasjon i blant annet Google og Wikipedia uten å forlate hoveddokumentet (Man kan til og med direkte hente inn fotnotereferanser fra Google Scholar. Red.).

12934333105_2d4dfce828_b

Det var først når boken var ferdig, og de forskjellige kapitlene skulle flettes sammen, at det endelig var på tide å ta i bruk Word. Delvis fordi Google Documents lett kan begynne å henge litt når det jobbes med større dokumenter/filer. Ikke mye, men nok til at det er plagsomt. Dessuten ville forlaget uansett ha en word-fil, og det er noe mer forutsigbart å flette sammen hoveddokumentet i samme program som mottaker bruker. Google Documents kan både importere og eksportere til Word-filformatet.

Evernote

12935224743_d04078c59e_b

Evernote er ikke bare en erstatning for Word, men tar også over mye av den klassiske papirbaserte notatskrivingen. Evernote har ikke like gode delingsmuligheter som Google Documents, så mens fellesdokumenter ofte havner i Google Documents, inngår Evernote mer i den individuelle arbeidsflyten.

I likhet med den klassiske papirnotatboken, er det også en tendens til at Evernote blir samlested både for privat- og jobbnotatene.

Evernote har også en egen kamerainnstilling som er tilpasset å ta bilder av papirnotater. Det er til og med mulig å kjøpe en Moleskinn notatbok tilpasset dette, dog funker helt vanlige notatbøker også helt fint.

Sikkerhet, arkivering og tilgjengelighet

Siden bruken av Google Documents og Evernote har sneket seg gradvis inn, og i utgangspunktet vært mer en ad-hoc løsning på konkrete problemer knyttet til bruk av nettbrett, tilgang for eksterne medarbeider etc, har det aldri vært etablert en klar praksis mht både praktiske og sikkerhetsmessige problemer som kan oppstå ved denne type tjeneste.

For Holbergprisens del, er mesteparten av innholdet som i dag kanaliseres gjennom Google Documents / Evernote relativt lite problematisk å ha liggende på eksterne skytjenester. Når det gjelder mer sensitiv informasjon, f. eks. knyttet til nominasjoner osv, er det mindre grad aktuelt å bruke for eksempel Google Documents.

Eksempler på innhold hvor Google Documents og/eller Evernote i hovedregelen ikke brukes:

  • Sensitivt materiale knyttet til nominasjon, fagkomite, styre, personal etc
  • Sakspapirer til styremøter
  • Ikke permanent arkiv. Hvis innholdet er arkivverdig flyttes endelig versjon av dokumentet over i de vanlige fellesfolderene.
  • Større regneark med f.eks budsjetter, kontaktlister eller invitasjonsoversikter blir som regel håndtert med Excel (Riktignok er en medvirkende årsak til dette mest at Excel er best på større regneark).

Så hva skal vi da egentlig med Microsoft Word?

Word er fremdeles hakket bedre når man skal jobbe med større tekstfiler. Men bare så vidt, og litt for ofte sitter man med en følelse av at Word venter til akkurat det mest sårbare øyeblikket for så å dolke deg i ryggen med et kuriøst formateringsproblem eller noe tilsvarende.

Det som «redder» Word er at det har et symbiotiske forhold til en del administrative programmer eller med siteringsløsninger som EndNote. Dette gjør det i mange sammenhenger er vanskelig å unngå Word. Dessuten er det standardprogrammet som alle har og er mer eller mindre komfortable med å bruke. Så ofte faller man tilbake på Word fordi det er et minste felles multiplum.

En gang var Microsoft Word det selvsagte verkøyet for alle som brukte datamaskinen til å skrive, nå er programvaremotsvaret til leiebilradioene som alltid er innstilt på P4.