En kort oppsummering av BIBSYS-konferansen 2014.
BIBSYS er et statlig forvaltningsorgan og leverandør av produkter og bibliotektjenester, primært til institusjoner i Universitets- og høyskolesektoren. Årets konferanse rettet søkelyset mot hvordan fag- og forskningsbibliotek skal møte en tid der åpen publisering og deling av data på nett blir stadig viktigere for forskere og studenter. Hvilke roller skal biblioteket ha, og hvilke verktøy kan vi tilby? Her er et sammendrag fra noen av innleggene.
Frode Arntsen, direktør i BIBSYS, innledet konferansen med å fortelle om nye verktøy, deriblant søketjenesten Oria. Søketjenesten som vi dag tilbyr, Bibsys Ask, skal fases ut og erstattes med Oria. Oria vil være en felles portal til alt materialet som finnes ved norske fag- og forskningsbibliotek, supplert med elektronisk materiale fra åpne kilder: «Tjenesten skal gi en mer enhetlig tilgang til materiale som bøker, tidsskrifter, dokumenter, artikler, musikk og filmer». Den største forskjellen på Oria og Bibsys Ask er at Oria altså søker i flere kilder, og dermed gir flere treff. I motsetning til Bibsys Ask gir Oria direkte tilgang til fulltekst der det er tilgjengelig. I Oria skal en også få anbefalinger om andre forfattere og artikler innenfor et tema, samt en oversikt over de mest populære artiklene. Søketjenesten vil etter planen tas i bruk ved UiB når Universitetsbiblioteket går over på ny webplattform.
Massive Open Online Courses
Et tema som fikk mye oppmerksomhet på konferansen var Massive Open Online Courses (MOOCs). En MOOC er et gratis fjernundervisningskurs som følges på nett. Antall studieplasser ikke er begrenset, slik at antallet studenter kan være tusenvis. Studenter deltar gjennom strømming av forelesninger, aktivitet i gruppediskusjoner, de leser pensum, skriver oppgaver og løse flervalgsoppgaver på nett. At kurset er åpent vil si at det er gratis og uten formelle opptakskrav. MOOCs skiller seg fra tradisjonell fjernundervisning ved at nettet brukes til toveiskommunikasjon mellom studentene, i stedet for å bruke teknologi til å distribuere læremidler fra kursholder til student. Flere massivt åpne nettkurs lar deltakerne rette hverandres oppgaver, og gi hverandre karakterer. Men man får ikke tilbakemelding på læring og progresjon fra lærer/foreleser, og man får heller ikke noe papir fra en institusjon på at man har gjennomført kurset. Noen læresteder tilbyr studiepoeng eller kursbevis for fullføring, men da mot betaling.
Berit Kjeldstad, Prorektor for utdanning ved NTNU, og leder av det nasjonale MOOC-utvalget i Norge, holdt et innlegg om siste nytt i Norge på dette området. I desember 2013 la det nasjonale MOOC-utvalget fram sin rapport med anbefalinger om hvordan norske myndigheter og institusjoner skal forholde seg til denne utviklingen. Også miljøer ved UiB har planer om MOOCs (se for eksempel På Høyden oktober 2013).
Også Hugh Davis, Professor of Learning Technologies ved University of Southampton, snakket om MOOCs. University of Southampton har drevet med dette en stund, og Professor Hugh Davis har vært en av pionerne, og viste til eksempler og erfaringer de hadde. For eksempel en MOOC som går nå om Web Science. Her hadde biblioteket hatt en aktiv rolle i utviklingen. Bibliotekenes rolle i MOOCS kan være at de kan være behjelpelige med blant annet å finne litteratur som man lovlig kan legge ut i MOOCS uten å komme i konflikt med opphavsrettigheter. Davis snakket også noe om frykten for at fritt tilgjengelige undervisningsopplegg fra renommerte universiteter på web vil minske behovet for undervisnings-personale ved mindre universitet. Jacques Koreman, professor i fonetikk ved NTNU, har skrevet en bloggpost om dette, for de som er interessert.
Tilgjengeliggjøring av forskningsdata
Et annet tema på konferansen var tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Noen mener det er et prinsipp at forskning som er finansiert av det offentlige, også skal være åpent tilgjengelig for alle. Geoffrey Boulton, geolog, og Regius Professor Emeritus ved University of Edinburgh, snakket om åpne forskningsdata, og hvorfor han mener dette er fremtiden. I følge Geoffrey Boulton er ikke forskningen åpen før også dataene som ligger til grunn for konklusjonene er åpent tilgjengelige. For først med data for hånden kan man gå forskningen ordentlig i sømmene og se om resultater i realiteten er reproduserbare. Tilgjengeliggjøring av data gir også nye muligheter for å sette sammen og kombinere datasett, både innenfor en disiplin og på tvers av disipliner:
New means of acquiring, storing and analyzing data have created an unprecedented explosion of digital data in recent decades. Coupled with ubiquitous means of instantaneous communication, they are fundamentally changing the nature of the scientific enterprise. They permit analysis of large and complex datasets to reveal relationships in phenomena that have hitherto been beyond our capacity to resolve and facilitate new modes of collaboration that increase the creativity of the scientific enterprise through interaction of many brains and many communities unbounded by institutional walls.
Åpenhet gjennom hele forskningsprosessen vil også gjøre fusk vanskeligere, da den i en del tilfeller kan bli lettere å avsløre. Boulton ønsker seg forskningsbibliotek som kan støtte forskeren i både i publisering og tilgjengeliggjøring av data, og i jakten på dem. Han mener bibliotekene i stor grad ansetter feil folk. I stedet for tradisjonelle bibliotekarer ser han for seg dataspesialister om blant annet kan drive «datamining» og andre avanserte former for informasjons- og kildesøk som det vil bli for komplisert og tidkrevende for forskeren selv å gjøre.
Sist, men ikke minst må jeg nevne innlegget til Live Rasmussen, leder av Realfagsbiblioteket ved UiO. Hun holdt et inspirerende innlegg om Realfagsbiblioteket som arena for forskningsformidling. Siden 2010 har de tatt initiativ til og tilrettelagt for ulike formidlingssarrangementer sammen med enkeltforskere, MN-fakultetet eller andre samarbeidspartnere ved og utenfor UiO. De har klart å få en imponerende liste med navn på gjestelisten. Vi snakker mat.nat superstjerner her. En filmsnutt med høydepunkter fra 2012-2013 ligger på youtube: https://www.youtube.com/watch?v=9a4vquX19x4/ Jeg skulle gjerne sett at UiB og Universitetsbiblioteket i Bergen lar seg inspirere av dette.