UiB Romsjekker

I min tid som student ved Universitetet i Bergen er det spesielt en ting som har pekt seg ut: Det er vanskelig å finne fram på UiBs nettsider. Flere studenter med erfaring innenfor utvikling har den siste tiden tatt tak i dette, blant annet gjennom Kvast og Emnesjekkeren. Denne artikkelen handler om en app som gjør det enklere å finne fram til hvilke rom som er ledige ved UiB.

Skjermbilde 2015-05-27 kl. 14.55.38
Velkomstbildet til Romsjekkeren

Appen vi har lagd var i utgangspunktet en obligatorisk oppgave i faget INFO233 (avansert programmering). Vi skulle hente data fra rom.app.uib.no og vise data på et enkelt grafisk brukergrensesnitt (GUI) laget i Swing.

Anders og jeg så raskt at det var et større potensiale her enn en ren obligatorisk oppgave. Det måtte jo være mulig å hente ned data i sanntid og vise hvilke rom som er ledige på UiB til enhver tid.

Dessuten måtte det være mer moderne måter å vise et GUI på enn gode, gammeldagse Swing i Java.

Det eneste oppgaven dikterte var at dataene skulle hentes ut med en HTML-parser, altså hente informasjon fra en nettside. Det hadde nok vært et bedre alternativ å bruke åpne data, og dette skal jeg komme tilbake til.

Hvordan finne rom på UiBs sider

Hvis man vet hva man skal se etter og hvor man skal se, kan man finne fram til Timeplan og rombestilling. Inne på siden er det haugevis med informasjon og det er vanskelig å vite hvor man skal trykke hvis man bare ønsker å finne ut hvilke rom som er ledige. Siden tilbyr riktignok alt som har med rom på UiB å gjøre, men kanskje på en litt ustrukturert måte. Her er det mange ting å ta tak i!

Romsjekkeren per idag

Appen vår er utviklet i Java og JavaFX (for GUI), og henter informasjonen ved å gjennomgå HTML-sidene direkte fra rom.app.uib. Hvert bilde i appen tilsvarer ett steg videre i rom.app.uibs timeplan. Velger du for eksempel SV-bygget går du videre på samme måte som du gjør i rom.app.uib og får velge rom. Velger du rom får du tegnet en tabell med dager i uken og hvilke rom som er opptatt til hvilken tid. Hvis det ikke eksisterer noen aktiviteter, vil ikke det bli vist en tabell (det vil stå at den er tom). I tillegg kan man lagre sitt «favoritt-rom», og ha tilgang til ukesinformasjonen til dette rommet den inneværende uken.

Skjermbilde 2015-05-27 kl. 15.21.42 Skjermbilde 2015-05-27 kl. 15.21.56 Skjermbilde 2015-05-27 kl. 15.23.23 Skjermbilde 2015-05-27 kl. 15.22.16

Hva kan gjøres videre?

På grunn av mye arbeid med studier og lite tid til prosjekter, ble ikke appen førsteprioritet. Som nevnt tidligere, er det sannsynligvis mest praktisk å bruke åpne data til en slik applikasjon. Vi har ikke sjekket grundig om disse dataene finnes åpne, men uansett så kan de gjøres åpne. Det er sikkert også mulig å gjøre appen til en mobilapplikasjon for smarttelefoner. Studenter flest har smarttelefoner, og det vil derfor være nyttig og hendig å ha den som mobilapp. Anders og jeg har valgt å gjøre prosjektet til åpen kildekode, og gir de som vil sjansen til å fortsette utviklingen av appen (så lenge vi i det minste blir nevnt i en ferdig produksjon).

Jeg vil også nevne at appen er i en alfa-versjon, så mye kan gjøres for å forbedre den.

Appen kan lastes ned gratis fra: Romsjekkeren (OS X, Windows)

Prosjektet ligger åpent på: https://github.com/gauteremen/romsjekkerenUiB

Gjerne ta kontakt med meg om noen ønsker å fortsette utviklingen!

Kva kan ein lage med opne data på ei helg?

Helga fredag 30. januar til søndag 1. februar var det hackathon på Bergen offentlege bibliotek. Deltakarane såg på kva nye appar og tenester ein kunne lage ved hjelp av opne data.

Ikkje kjent med opne data? Det er data, eller informasjon om du vil, som er gratis, tilgjengeleg for alle, kan brukast fritt, i eit opent format og er maskinlesbare.
For ein kjapp introduksjon om kva det betyr, sjekk Difi sin bloggpost, «Åpne data for dummies». Vi lovar fleire bloggpostar knytt til opne data i løpet av våren!

Vi starta fredagen med inspirasjonsforedrag:

[videolink time=»2:55″]  Start
[videolink time=»7:08″]  Lyd blir skrudd på
[videolink time=»17:25″]  Kjartan Olsen fra Bouvet
[videolink time=»25:52″]  Erlend Klakegg Bergheim fra Difi om Opne data
[videolink time=»45:46″]  Andreas Opdahl, professor på UIB om semantisk web
[videolink time=»1:09:55″]  Yngve Ødegård, utvikler som jobber med prosjektet Bergen Musikkhistorie ved Bergen Offentlige Bibliotek som er et semantisk web-prosjekt.
[videolink time=»1:28:50″]  Michael Menk fra UIB, om opne data
[videolink time=»1:44:12″]  Nils Norman Haukås, uteksaminert masterstudent deler erfaringer på å være på hackathon
[videolink time=»1:53:52″]  Dag Hellesund, redaktør i På Høyden, presenterer en oppgave

 

På søndag var det tre lag som hadde laga kvar sin webapp. Alle var svært gode idear som dei hadde sett ut i live, så det var vanskeleg å kåre ein vinnar.

Trua artar

Med denne webappen kan du velje eit fylke for så å få opp oversikt over trua plantearter som er observert i fylket.

2015-02-06 11_08_41-Endangered plants in Norway

Trykker du på ein av artane i lista til venstre så får du opp informasjon om arten frå Wikipedia, og i kartet kan du sjå kvar den har blitt observert.

2015-02-14 19_44_25-Endangered plants in Norway

Dataene er henta frå Artsdatabanken og engelsk Wikipedia.
Prøv sjølv på http://redlist.thunemedia.no/
Kjeldekoden for komponentane i appen finn du på https://github.com/team-fez

Team Fez bestod av:

  • Torstein Thune
  • Snorre Magnus Davøen
  • Ruben Oen
  • Andrea Cresta

Stortingsdata

Nysgjerrig på kva som skjer i Stortinget og korleis det fungerar? Eller journalist som vil undersøke behandlinga av ei sak?

Ved hjelp av opne data frå Stortinget kan du slå opp saker, og sjekke voteringsresultat.
Her er oversikt over nyaste behandla saker. Merk at du kan slå opp på tema, f.eks. Energi.

Skjermbilde 2015-02-01 kl. 21.10.55

 

For kvar sak kan du sjå resultata i dei enkelte voteringsrundene, og kor stor del av salen som stemte for/mot, eller ikkje var til stade.

Skjermbilde 2015-02-01 kl. 21.11.26

Skjermbilde 2015-02-01 kl. 21.11.36

Skjermbilde 2015-02-01 kl. 21.11.43

Kjeldekoden finn du på GitHub.

Team Ruby bestod av:

  • Richard Haugen Olsen
  • Sondre Langeland Hisdal
  • Bjarte Johansen

og til slutt, vinnaren av hackathonet:

Konkursvarsleren

2015-02-06 14_46_37-konkursvarsleren.no

Når du loggar inn så kan du legge til organisasjonar frå Enhetsregisteret.

2015-02-06 14_47_40-konkursvarsleren.no_list

Dersom nokon av bedriftene på lista di går konkurs, så får du varsel på e-post og kan melde di interesser til konkursboet, t.d. om du har uteståande hos selskapet.
Med organisasjonane i dømet over reknar eg ikkje med å få så mange e-postar.

Du kan prøve tenesta på http://konkursvarsleren.no/
Der finn du lenker til kjeldekode og kva datasett som er brukt.
Ein loggar seg inn ved hjelp av brukarkontoen ein har på GitHub.

hackathon_vinnarar
Laget bestod av, frå venstre:

  • John Fredrik Asphaug
  • Torstein Saltvedt
  • Morten Linderud
  • Erlend Klakegg Bergheim

Vegen vidare, nytt hackathon

Ingen av dei tre laga nytta opne data frå UiB i sine løysingar. Lista over trua artar kan likevel vere nyttig i undervisning. Ved institutt for biologi har dei eit senter for framragande utdanning (SFU), bioCEED. Kanskje dette er interessant for dei å sjå på?

Siste veka i mai vert det kanskje eit nytt hackathon. Har du lyst til å delta?

Bli med i Facebook-gruppa Open Data Bergen for å få med deg kva som skjer.

På Høyden-prosjekt

På Høyden presenterte ei mogeleg oppgåve (sjå video frå fredagen), og det er eit prosjekt dei jobbar med å få realisert. Interessert i å vere med å utvikle det? Ta kontakt med dag@pahoyden.no!

Om hackathonet

Hackathonet vart arrangert av Anette Bergo (Bouvet), Livar Bergheim (UiB/ITA) og Gaute Gjerløw Remen (UiB) i Open Data Bergen i samarbeid med Herdis Moldøen frå Bergen Offentlige Bibliotek.

Vi takkar alle deltakarar, inspirasjonsforedragshaldarar og frammøtte til dei opne arrangementa for at vi fekk til ei spennande helg. Vi takkar også sponsorane Bouvet Bergen for mat og premie, Red Bull for drikke og A7 print for banner.

Redigert: la til bilete av vinnarlaget og tekst om hackathonet, arrangørar og sponsorar.

Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 1 av 3

Dette er del 1 av 3 om open source-programvare. Del 2 finner du her, del 3 finner du her.

Vi vil vise hvilke fordeler det i svært mange tilfeller gir å velge open source fremfor lukkede, proprietære løsninger. Vi vil så fortelle hvordan IT-avdelingen bruker open source-programvare til å levere tjenester til ansatte og studenter og hvorfor særlig offentlig sektor har mye igjen for å bruke, utvikle og bidra til open source-prosjekter.

Artikkelforfatterene jobber begge i Faggruppe Unix, Seksjon for infrastruktur ved IT-avdelingen. Meningene som fremkommer her er våre egne og må ikke tas som IT-avdelingens eller UiBs offisielle synspunkter.

Open Source Software er programvare utviklet med en fri lisens som betyr at alle kan se hvordan den virker og gjøre endringer og forbedringer hvis de ønsker det. Hvem som helst kan også redistribuere programvaren på vilkårene til lisensen. Dette er en stor fordel sammenlignet med proprietær programvare, der en er låst til en leverandør og står dårlig stilt om leverandøren går konkurs eller slutter å støtte programvaren.

Det er en vanlig misforståelse at open source-programvare velges først og fremst fordi den er gratis. Selv om dette kan være et argument, er det ofte andre fordeler som veier tyngre. Det er heller ikke all open source-programvare som er gratis.

For de som ikke jobber med IT profesjonelt assosieres open source-programvare gjerne med kontorprogramvare som LibreOffice, nettlesere som Firefox og operativsystem som Linux og for enkelte fremstår nok open source som noe for spesielt interesserte. De fleste vil jo bare ha noe som virker. Det som imidlertid mange ikke er klar over er at det ligger open source-programvare bak flere av de viktigste tjenestene IT-avdelingen og Universitetet i Bergen leverer til sine ansatte og studenter, og at open source-programvare i stor grad har muliggjort tjenestetilbudet vi har idag.

xkcd 743
xkcd – Infrastructures

En lyninnføring i open source-historie

Free Software Movement ble lansert i 1983 av Richard Stallman for å støtte sitt GNU-prosjekt, ofte regnet som det første formaliserte open source-prosjektet. Utgangspunktet for bevegelsens filosofi kom fra 1960- og 70-tallets hackerkultur[1], hvor fri deling og samutvikling av programvare var normen og å frata noen denne retten ble sett på som direkte umoralsk. I takt med mikrodatamaskinenes utbredelse ble det imidlertidig mer og mer vanlig å anse programvare som produkter underlagt opphavsretten, og programvareprodusenter begynte således å ta seg betalt for programvarelisenser. Det ble hevdet (blant av annet en ung Bill Gates[2]) at dersom en ikke kunne ta seg betalt for programvare ville ikke utviklere motiveres til å investere tid og penger i å lage produkter av høy kvalitet. Den nye trenden førte til en eksplosiv vekst i programvarebransjen, som senere skulle gjøre programvareentreprenører til verdens rikeste mennesker. For Richard Stallman var dette en katastrofe. I hans øyne var det nærmest en menneskerett at en skulle ha frihet og kontroll over egne datamaskiner og formålet med Free Software-bevegelsen og GNU-prosjektet var å sikre forbrukernes rett til å kjøre, dele, studere og endre programvare som de selv ville. Denne retten ble gitt gjennom en lisens, GNU General Public License, som idag er den mest utbrette frie programvarelisensen. Lisensen gir sluttbrukeren full frihet til å bruke, endre og redistribuere programvaren i den form hun selv ønsker, så lenge lisensvilkårene forblir de samme. (Det finnes også andre frie lisenser som BSD-lisensen, som tillater å redistribuere med andre lisensvilkår, men de skal vi ikke omtale her.)

GNU-prosjektet står bak noen av de mest utbredte IT-verktøyene i bruk idag og distribuert sammen med Linux-kjernen utgjør de et av de mest brukte operativsystemene. Stallman og hans disiplers fanatiske forhold til fri programvare har imidlertid virket avskrekkende på deler av IT-bransjen, som har sett open source som en trussel. Andre har rett og slett ikke tatt det seriøst; open source var noe skjeggete IT-hippier holdt på med i de mørke datahulene sine, fjernt fra det virkelige liv hvor det er «big money» som skaper gode team og god programvare.

Open Source Initiave
Open Source Initiative sin logo

Et vendepunkt kom imidlertid i 1997 da Netscape slapp kildekoden til nettleseren Netscape Navigator, noe det ble mye blest rundt. I 1998 ble Open Source Initiative grunnlagt, et samarbeid mellom flere foregangsmenn i open source-miljøet, der en prøvde å «re-brande» begrepet free software til noe som kunne være mer spiselig i forretningsverdenen. Organisasjonen oppfordret til å misjonere for open source-prinsipper, men ble ikke utelukkende mottatt med entusiasme. Blant andre Microsoft følte seg truet av initiativet, og uttalte i 2001: «[…] open source is an intellectual property destroyer. I can’t imagine something that could be worse than this for the software business and the intellectual-property business».[3]

userfriendly.org
userfriendly.org

Hovedprinsippene bak Open Source Initiative viser en strategiendring, hvor en vektla tekniske og økonomiske fordeler fremfor moralsk og sosialt ansvar:

  • Security
  • Affordability
  • Transperency
  • Perpetuity
  • Interoperability
  • Flexibility
  • Localization

Denne strategiendringen har hatt stor betydning for at IT-bransjen i dag er mer mottakelig for og delaktig i open source. Open source gir rett og slett bedre programvare, hevdes det. Mange bedrifter promoterer sine produkter som open source og bruker det aktivt i sin markedsføring.

Octocat - GitHub
Octocat – GitHubs maskot.

Nettsteder som GitHub har gjort det enklere enn noensinne å starte, dele og bidra til open source-prosjekter ved å kombinere versjonskontrollsystemet Git med social networking-funksjonalitet. GitHubs enorme popularitet har gitt en felles plattform for utviklere, hvor svært mange av dagens open source-prosjekter ligger tilgjengelig.[4]

Mange tenker på open source-programvare som gratis, men at det er gratis er altså ganske underordnet mange av de andre fordelene. Det viktigste er at man har tilgang på kildekoden og dermed kan se hvordan det virker, utføre forbedringer eller tilpasse det til andre systemer man bruker.

I del 2 skal ta vi for oss open source-programvare på IT-avdelingen, med eksempler på hva som ligger bak i kulissene hos oss. Følg med!


  1. Her menes en bestemt programmererkultur som ikke må forveksles med datakriminalitet.  ↩
  2. Bill Gates skrev i 1976 et åpent brev til legendariske Homebrew Computer Club, hvor han skarpt kritiserte klubbens manglende respekt og forståelse for opphavsrett knyttet til programvare.  ↩
  3. «Microsoft raps open-source approach, CNET, 03/05/2001»  ↩
  4. Til og med UiBeta ligger på GitHub. Red.  ↩