Nå er vi alle @uib.no!

Tore Burheim
IT-Direktør Tore Burheim

Dere har kanskje lagt merke til at noen har begynt å sende epost fra navn@uib.no? Fra desember har IT-avdelingen gjort det mulig å bruke en forenklet epost-adresse hvor man ikke lengre er nødt til å sette arbeidsstedet mellom alfrakrøll og første punktum. I følge IT-avdelingens wiki-side, har alle ansatte i sentraladministrasjonen allerede skiftet sine epost-adresser, og resten vil være på plass til den 20. mars (slik vi i UiBeta forstår det, kan du antagelivis bruke den allerede nå). De med omstillingsvegring kan heldigvis slappe av, den gamle epost-adresssen vil virke i minst ti år til.

Nye epostadresser for orginasjonen er jo en slags IKT-milepæl; vi sendte derfor et elektronisk brev til IT-direktør Tore Burheim og spurte han noen spørsmål om UiB og epost.

– Hvor mange epostadresser er egentlig tilknyttet UiB i dag?

Vi har ca 32 000 e-postkontoer knyttet til UiB, og ca 3 000 e-postlister.

– Wow, det var mange! Hvordan i all verden klarer dere å holde styr på alt?

Vi har flinke folk. Vi bruker oppdaterte og effektive løsninger hvor mengden av adresser i liten grad påvirker systemenes kapasitet. Det er ikke antallet adresser i seg selv som gir oss arbeid, det er variasjon, spesialtilfeller og endringer som genererer arbeidsoppgaver. Samtidig gir volumet i e-poster og vedleggstørrelse økende krav og større belastning slik at vi må justere kapasiteten. Sletting av gamle og irrelevante e-poster er en lite utviklet ferdighet.

– Hva med oss som er en smule stolte over institutt- eller administrasjonstilhørigheten som signaliseres etter alfakrøllen. Hvorfor tar dere dette fra oss?

Vi er klar over det, men instituttilhørigheten forsvinner jo ikke som sådan. Men det er mange årsaker til forenklingen i e-postadressen. For det første er ikke avdelingsnavn og instituttnavn varige. Vi har i løpet av de snart 30 årene vi har brukt internettbaserte e-postadresser ved UiB hatt en god del organisatoriske endringer på institutt og avdelingsnivå, og dette vil neppe stoppe opp. Både det å kommunisere dette eksternt og internt, og å administrere dette blir ikke enklere med tiden. Vi får en varig akkumulerende kompleksitet i aliaser som peker hit og dit. Navnelikhet kan forekomme i en kontekst, men ikke i en annen. Samtidig er e-post en viktig kommunikasjonskilde og det er vesentlig enklere å huske og håndtere e-postadresser kun med @uib.no. Samtidig er det flere systemer knyttet til kommunikasjon og samhandling som bruker det som står etter alfakrøllen i konfigurering og oppsett. Et eksempel på dette er Microsoft Lync som vi ønsker å tilby folk å kunne bruke i større grad. Med enhetsnavn i adressen betyr det at de vi skal koble oss direkte mot, og de vi sier vi ønsker skal stole på oss må forholde seg til over 50 ulike enheter ved UiB, i stedet for en. Da er det ikke bare oss denne kompleksiteten berører, det er også andre den berører. Det blir lettere å kommunisere med UiB etter omleggingen.

– Er det noe som kan gå galt i overgangen til nye adresser?

I utgangspunktet svært lite siden gamle adresser skal fortsatt virke i minimum 10 år. Men det er en ting folk må være oppmerksom på. Når man nå sender en e-post, så vil avsenderadressen bli ny. I noen automatiske e-postlister og i enkelte systemer er fra-adressen en parameter som styrer om en e-post godtas eller ikke. Her må man typisk registrere seg på nytt når man får ny sådan.

– Hvordan gjør denne endringen epost-administasjon lettere for IT-avdelingen?

Vi slipper å ha folk til å kontrollere og fikse problemer med aliaser, og oppdater disse manuelt. Dette er et krevende, hvor det er lett å gjøre feil og mye manuelt arbeid. All administrasjon av e-post knyttet til at folk flytter organisatoriske enheter innen UiB og folk som er tilknyttet flere enheter bortfaller.

– Hvordan løser dere egentlig epost-adresser for folk med samme navn?

Dette problemet har vi allerede, men her ønsker vi å bli mer fleksible. Det vi gjør nå er at vi innfører en ordning der disse får lov til å velge alias, selvfølgelig innen rimelighetens grenser; det må ha en tilknytning til vedkommende navn. Flere av disse har ubrukte mellomnavn som kan benyttes. De som har navnelikhet, har også navnelikhet i andre sammenhenger, for eksempel i forbindelse med private e-post, og har laget seg aliaser de bruker i den sammenhengen. Da bør de kunne få bruke de samme aliasene dersom de ønsker det.  Totalt er det ca 40 personer ved hele UiB dette angår slik at dette skal vi klare å løse.

 Har dere merket noen endring i epost-bruken ved UiB, spesielt etter Facebook og Twitter ble populært?

Siden 90-tallet har bruksmønsteret endret seg betydelig. Lenge hadde studenter og ansatte sin første kjenning med Internet via UiB, og e-post og news var viktigste internettbaserte kommunikasjonskanaler.  Nå har mange brukt nettet siden barneskolen og deres kontotilknytning til UiB har mer av preg av yrkes/studietilknytning og de har oftest personlige adresser og sosiale media de forholder seg til i større grad. Mens epost og news var de store tjeneste før, har news forsvunnet, epost  blir relativt sett mindre brukt mens mye kommunikasjon foregår i sosiale medier og med mobiltelefon.

– Hvordan har overgangen til den nye webmail-løsningen gått? Møtte dere på noen spesielle utfordringer?

Det store bildet har vært at det har godt bra. Det var litt forvirring i begynnelsen men ingen store problemer.

– Hva mener du selv om epost, elsk eller hat?

Jeg fikk e-post i 1987 da jeg ble hovedfagsstudent på informatikk og har brukt det siden. Er kanskje i overkant operativ, men min private e-post bruker jeg mindre enn før, nå er det mer sosiale media for meg. Men jeg husker jeg ble ganske forbløffet da vi traff en av de største fagpersonene i informatikk, professor Donald Knuth i 1988 og han fortalte at han allerede da hadde sluttet å bruke e-post på grunn av spam og e-postmengden. Knuth er en legende innen informatikk og det var en overaskende melding for unge hovedfagsstudenter som på det tidspunktet syntes e-post var helt fantastisk. Når jeg tenker tilbake, så opplever jeg at folk er blitt mer kritisk i bruken uten at jeg kan dokumentere det. Men det er et uunnværlig verktøy og noe av det mest kritiske systemet vi har.

Takk til Tore Burheim for informative og utfyllende svar!

Glemt UiB-passord? Nå blir det lettere å endre!

Har du noen gang glemt å endre passordet ditt før det utløper, eller rett og slett bare glemt det ut? Slik systemet er i dag så må du møte opp ved IT-avdelingen og vise legitimasjon dersom du har glemt passordet. Selv om det har vært gode sikkerhetsmessige grunner til å gjøre det på denne måten, vet vi at det er frusterende. Alternativet er å få en godkjenner1 til å utstede et engangspassord til deg. Dette er upraktisk dersom du er i utlandet eller trenger et nytt passord utenom kontortid. Det skaper også mer-arbeid for IT-avdelingen og godkjennere. Derfor jobber vi med en ny løsning som vil gjøre det enklere for deg og for oss.

Dei ulike alternativa for å logge på ID-porten
Dei ulike alternativa for å logge på ID-porten (skjermdump tatt av Digi.no)

Har du lyst til å være med å teste en ny tjeneste vi ønsker å etablere i Sebra? Vi har laget en løsning som snakker med ID-porten (Difi). Dersom en glemmer passordet sitt, og befinner seg i utlandet, så kan en bruke enten MinID eller BankID for å skifte passordet i Sebra. For å logge inn via ID-porten må du ha MinID, BankID, Buypass eller Commfides.

Skjermdump fra passordtjeneste
Glemt passordet? Nå kan du få nytt uten å måtte reise deg fra kontorstolen (eller reise hjem fra utlandet).

Med den nye løsningen kan du også velge å motta en engangskode på SMS (for ansatte).

Vi har satt i gang pilotfasen som varer til første uken i januar 2015, og de som har lyst til å være med kan melde seg på i skjemaet, eller ta kontakt med Chernet eller Helge innen fredag, 28.11.14.

Pilo: ny skifte-passord-funksjon ID-porten

Vi trekker ut en tilfeldig vinner i etterkant som får en liten gave for innsatsen 🙂

Etter at du har meldt deg på, vil du få detaljert informasjon om hva som skal testes og hvordan tilbakemeldingen skal gis.

Dette er et av IT-avdelingen sine tiltak for «quick-wins»; forenkling av rutiner eller IT-systemer som sparer tid for organisasjonen. En «quick-win» er et tiltak som tar lite tid og ressurser å utforme sammenliknet med store prosjekter. Dette prosjektet ble satt i gang denne høsten.


  1. En godkjenner er vanligvis en person i administrasjonen som har mulighet til å opprette, forlenge og fjerne brukerkontoer i SEBRA. De kan også til en viss grad gi noen tilganger til fellesområder. 

Når frokostmøter ikke metter

Alle høgskoler og universiteter i landet arbeider med mange av de samme problemstillingene knyttet til nett og nettpublisering av utdannings- og forskningsinformasjon. Er det noen grunn til at vi skal sitte på hver vår haug og lete etter løsningene?

Det finnes et utall av frokostmøter, konferanser og seminarer om kommunikasjon på nett, design på nett, universell utforming, hvordan skrive en god nettsak – og vi har vært på dem alle sammen. På et eller annet tidspunkt begynte omkvedet å bli, etter et slikt frokostmøte: ”Det var bra, men vi har hørt det før. Skulle ønske de kunne snakket om dette i relasjon til vår virkelighet i UH-sektoren.”

Foto: Ragnhild Imerslund, UD
Foto: Ragnhild Imerslund, UD

Er vi så spesielle? Kanskje ikke, men det er ikke til å komme forbi det finnes en del spesifikke problemstillinger for høgskoler og universiteter knyttet til nettkommunikasjon. Hvordan integrerer og viser vi fram data om studiene fra Felles Studentsystem (FS) på en god måte? Hvordan skal data fra CRIstin se ut presentert direkte på våre nettsider? Hvordan kan vise fram utdanning og forskning på en måte som synliggjør den viktige sammenhengen mellom disse to feltene? Alle høgskoler og universiteter i landet jobber med disse problemstillingene. Hva om vi snakket sammen?

Universitetet i Bergen i ferd med å avslutte et arbeidet med å bytte teknologisk plattform for uib.no. Det har vært et stort prosjekt og et stort løft for hele organisasjonen, men på mange måter er vi fortsatt bare i startgropa. Nå har vi en publiseringsløsning som hjelper oss i oppdraget med forskningsformidling. Vi har etablert en organisering av uib.no som skal støtte alle som jobber med innhold på nettsidene. Neste skritt er en skikkelig ansiktsløftning for hele nettstedet, og arbeid med kompetanseheving og inspirasjon for alle som skal jobbe i løsningen. Vi har gjort oss mange erfaringer i arbeidet så langt, og vi ønsker å dele dem med andre.

Vi begynte ganske forsiktig med å etablere en gruppe på Linkedin, men endte med å invitere alle til Bergen, til et seminar for erfaringsutveksling om utvikling av nettsider i UH-sektoren. Responsen var overveldende, og denne uka samles 65 universitets- og høgskoleansatte fra Tromsø i nord til Agder i sør i Bergen. Alle jobber på en eller annen måte med utvikling av nett og nettsider, og nå skal vi dele frustrasjoner, problemer, gode ideer og geniale innfall.

Ved UiB har vi en stab med bred og solid kompetanse som nå skal møte likeså kompetente eksterne seminardeltakere. Når seminaret avsluttes fredag, har vi forhåpentligvis både delt erfaringer og funnet ny inspirasjon og kunnskap om utvikling av nettsider i UH-sektoren.

Følg seminaret på twitter med emneknaggen #UHweb14

Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 3 av 3

Byggesett eller ferdig pakke?

Dette er del 3 av 3 om open source-programvare. Del 1 finner du her, del 2 finner du her.

Er det slik at all proprietær programvare er dårlig, ineffektiv og bakstrebersk? Er open source alltid det beste alternativet? Slett ikke! Det finnes mange gode proprietære løsninger som i mange tilfeller er riktig å velge foran open source-alternativer (om de i det hele tatt finnes). Proprietær programvare blir ofte levert som en ferdig pakke som umiddelbart kan tas i bruk så snart en har «fjernet emballasjen». I tillegg følger det med en garanti om at programvaren fungerer slik den leveres (om den settes opp i henhold til bruksanvisningen), og support er ofte inkludert i prisen eller mulig å kjøpe som ekstratjeneste.

En kan gjerne sammenligne open source-programvare med et byggesett og proprietær programvare med et ferdigmontert produkt. Har en dårlig tid, lav kompetanse og/eller tillit til at produktet dekker behovene over lengre tid, kan det være riktig å velge ferdigmontert. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere dette og særlig i en bransje hvor utviklingen går så kjapt. En kan risikere å bruke store summer på et produkt som er ubrukelig etter forholdsvis kort tid og en kan ikke gjøre stort annet enn å kaste det i søpla. Med et byggesett har du en helt annen kontroll; du kan gjøre egne tilpasninger, integrere med nye systemer etter hvert som de kommer og skalere fritt etter behov, men det krever som regel mer tid, ressurser og høyere kompetanse. Det er langt fra gratis, men kan lønne seg på sikt. Pengene man sparer på lisenskostnader kan man bruke til installasjon, konfigurasjon og tilpasninger. Dermed ender man gjerne opp med å få et bedre produkt til samme prisen som et proprietært alternativ.

Hvorfor offentlig sektor bør velge open source Open Data stickers

I disse tider snakkes det mye om åpne data, og at offentlige virksomheter plikter å tilgjengeliggjøre data gratis og fritt i åpne formater. Mange har nok fått med seg at UiB har et prosjekt for åpne data. «Del og skap verdier» er er overskriften hos Direktoratet for forvaltning og IKTs «Veilder i tilgjengeliggjøring av offentlige data». Tanken er at deling og gjenbruk av data som finnes i offentlige interne datasystemer er av stor samfunnsnyttig verdi, både for næringsutvikling og verdiskaping, effektivisering og innovasjon i offentlig sektor og for gjennomsiktighet og demokratisering. Flere av argumentene kan gjenbrukes med open source-programvare.

Norsk offentlig sektor bruker milliarder av kroner på IT-investeringer hvert år, og dessverre går en alt for stor andel til propriertære, leverandørlåste løsninger som ikke bare er dyre å anskaffe og vedlikeholde, men er som regel ikke mulig å tilpasse selv og ikke mulig å dele med andre. Hvilken programvare som velges kan være nokså tilfeldig og avgjørelsene er ikke alltid gjennomtenkte; ofte har det vært avgjørende hvilken IT-konsulent som var mest overtalende eller som har de mest imponerende kundereferansene. Med 430 kommuner og omlag 1000 offentlige enheter hvor mange har sammenfallende IT-behov, kan det være rimelig suboptimalt om alle kjører hver sine løsninger, kanskje utviklet av konkurrerende produsenter som ikke har interesse av (eller aktivt forhindrer) kompabilitet og integrering mellom sine produkter. Hadde det ikke vært bedre om offentlige institusjoner kunne dele både selve programvaren og erfaringene rundt drift og bruk? Det er ikke gratis med open source-programvare, det gjelder også den som er helt fri, for det er selvfølgelig innførings- og levetidskostnader selv om en ikke betaler for lisensen. Men det tillater at en fritt kan samarbeide om utvikling, drift og bruk, ikke bare med andre norske offentlige institusjoner, men med et helt nettsamfunn som kan ha interesse og nytte av å bidra. Dette kan ikke bare bli en rimeligere løsning, men også bedre programvare og bedre tilpasset behovene til brukerene av den.

Dette er svaret fra Skyss på nettprat i BA i februar 2014.
Dette er svaret fra Skyss på nettprat i BA i februar 2014.

Et eksempel på at proprietær programvare lager det komplisert og fordyrende å integrere med andre systemer er Skyss sine systemer. De har bestemt for rimelig lenge siden at både ruteinformasjon og sanntidsdata for hvor alle busser og båter er skal tilgjengeliggjøres via både egne apper og via API-er slik at andre kan lage apper som bruker dataene, men de har brukt veldig lang tid på å få dette til – og såvidt vi vet er hovedgrunnen at det er vanskelig å få tilgang på dataene som finnes i interne, proprietære systemer og tilgjengeliggjøre disse på en fornuftig måte utad. Dette viser at det kan være problematisk at data man eier selv blir låst ned i proprietær programvare og så har man plutselig begrenset mulighetene sine til å gjenbruke sine egne data ganske kraftig.

Som nevnt tidligere i artikkelserien er annen fordel med open source-programvare at den så godt som alltid opererer med åpne standarder og formater, som er viktig for å kunne tilgjengeliggjøre data på en enkel måte. Med propriertær programvare følger ofte leverandørlåste formater som i beste fall må konverteres til åpne formater, og i verste fall forblir utilgjengelig utenfor den spesifikke programvaren formatet er laget for. Dette kan være et direkte hinder for regjeringens målsetninger.

FriprogsenteretFriprogsenteret, et nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, har laget nettstedet Delingsbazaren, som vil tilrettelegge for deling, gjenbruk og samarbeid om programvare som er utviklet for offentlige midler. Nettstedet er under utvikling, men kan tenkes å bli en viktig arena for deling av open source-programvare innad i offentlig sektor i tiden fremover.

Bidra mer

UiB er på GitHub
UiB er på GitHub

UiB finansieres av den norske staten og da er det viktig at vi forvalter disse midlene på best mulig måte. Slik artikkelforfatterene ser det er det mye bedre om vi bruker noen kroner på å forbedre open source-programvare, og så bidra tilbake til prosjektet med forbedringene, enn om vi skulle brukt pengene på lisenser hos en kommersiell leverandør. Slik kommer skattekronene flere til gode ved at de også kan ha nytte av forbedringene vi har gjort.

IT-avdelingen har nok utvilsomt vært en større forbruker av enn bidragsyter til open source-prosjekter. Her kan vi bli bedre – ikke bare i form av kodebidrag, men også med økonomisk støtte til open source-prosjekter som både vi og andre kan dra nytte av.

UiB er på Github, og her vil vi i tiden fremover publisere enda mer av det vi produserer. Følg med!

Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 2 av 3

Open source som strategi hos IT-avdelingenUiB logo

Dette er del 2 av 3 om open source-programvare. Del 1 finner du her, del 3 finner du her.

IT-avdelingens strategi for 2010-2015 sier blant annnet:

  • «1.2. Teknologiløsninger skal baseres på åpne og veldokumenterte standarder.»
  • «1.3. Åpen kildekode skal foretrekkes.»

Dette er et strategisk valg som er tatt basert på at vi mener vi kan yte bedre tjenester til brukerne hvis vi velger åpne standarder og open source. Innlåsing i proprietære løsninger og ikke-dokumenterte standarder låser oss til én leverandør, gir oss mindre synergier mellom forskjellige tjenester og er veldig utsatt for endringer hos denne ene leverandøren. Åpne standarder og open source setter oss derimot i stand til å integrere forskjellige systemer sammen, gjøre lokale tilpasninger, gjenbruke data og ikke minst sikre oss at vi kan bytte system uten å ha problemer med flytting av data.

Mange ansatte og studenter ved UiB blir kanskje først introdusert til open source-programvare når de bruker klientdriftede maskiner på campus, fordi IT-avdelingen har vært bevisst på å velge open source-alternativer i sine standard programvarepakker og tilbyr som en av de få universitetene i landet klientdriftet Ubuntu Linux. IT-avdelingen har med jevne mellomrom promotert åpen og fri programvare gjennom nettsider og nyhetsbrev, med intensjon om å gjøre både ansatte og studenter oppmerksom på fordelene ved å velge open source, og hvilke open source-alternativer som finnes til proprietære løsninger. Det kan imidlertid tenkes at fokuset har vært litt feil når open source presenteres utenfor fagmiljøene: Å presse open source tekstbehandlingsverktøy eller Linux på en passelig interessert UiB-ansatt eller student som ikke ser hvordan dette tjener han på noen som helst måte, er kanskje ikke den beste måten å skape begeistring og engasjement for open source. Noen får til og med negative assosiasjoner, og forbinder det med noe uvant, komplisert eller et billig alternativ til «ordenlig programvare», selv om disse assosiasjonene i mange tilfeller skyldes manglende kunnskap. Kanskje er det mer interessant å vise hva som ligger i kulissene hos IT-avdelingen; tjenester alle ansatte og studenter bruker hver eneste dag, som fungerer så bra som de gjør nettopp fordi de er basert på open source-programvare.

Open source i kulissene

Eposthåndteringen til UiB er et utmerket eksempel. UiB har siden 1997 brukt EXIM Exim Logosom såkalt message transfer agent, utviklet ved Universitetet i Cambridge allerede i 1995. All epost som går inn og ut av UiB håndteres av EXIM. Etter 19 år er programvaren fremdeles under aktiv utvikling, og UiB er slett ikke alene om å bruke verktøyet: En undersøkelse fra 2013 viser at rundt 48 % av alle offentlige eposttjenere på verdensbasis bruker EXIM1. Vi var imidlertid tidlig ute med å implementere systemet og har lagt til en god del egen funksjonalitet for å tilpasse det til våre behov (for eksempel integrering mot spamhåndteringsverktøy). Vi har også gitt kode tilbake prosjektet og noe av dette er i dag en del av den offisielle programvaren. Dette er mye av grunnen til at EXIM har fungert så bra, så lenge: det blir utviklet i fellesskap av de som har interesse og nytte av systemet – enten det er bedrifter, offentlige institusjoner eller privatpersoner – fremfor én produsent som først og fremst ønsker maksimal profitt. EXIM har dessuten hatt få alvorlige sikkerhetshull i sin lange levetid2 og at disse har blitt så raskt oppdaget og rettet er nettopp fordi de synliggjøres i en åpen og fritt tilgjengelig i kildekode.

Majoriteten av alle servere IT-avdelingen drifter (fysiske og virtuelle) kjører open source-operativsystemer. Det meste av programvaren som kjører på disse serverene (på både høyere og lavere nivå) er også open source. Dette utgjør mye av kjernen av IT-avdelingens virksomhet. Noen eksempler på tjenester basert på open source-programvare:

  • UiBs eksterne websider er basert på publiseringssystemet Drupal
  • Mi side er basert på .LRN og OpenACS
  • DNS er basert på BIND (DNS er kort forklart det som gjør at du kan skrive google.no i adressefeltet i stedet for 173.194.65.94)
  • Digital undervisning er basert på Opencast Matterhorn
  • prosjekt.uib.no, verktøy for prosjektstyring, er basert på Redmine
  • blogg, IT-avdelingens bloggtjeneste, er basert på WordPress (noe UiBeta også er).
  • Issue-Tracker, sakshåndteringsverktøyet ansatte og studenter bruker når de rapporterer inn problemer til IT-avdelingen og andre administrative avdelinger. Det brukes også til håndtering av en rekke andre arbeidsprosesser. Verktøyet er i veldig stor grad videreutviklet internt på IT-avdelingen tilpasset våre behov.
  • Klientdrift på Unix-baserte operativsystemer (Mac OS X og Ubuntu Linux) er basert på bl.a. Puppet og Munki
  • UH-sky er et samarbeidsprosjekt mellom Universitets- og høyskolesektoren i regi av UNINETT som UiB deltar i. Infrastrukturen er bygd rundt OpenStack og er gjennomgående basert på open source-programvare.

Og dette er bare et utvalg.

I neste del vil vi vise hvorfor utdanningsinstitusjoner og det offentlige generelt har mye igjen for å velge open source.

Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 1 av 3

Dette er del 1 av 3 om open source-programvare. Del 2 finner du her, del 3 finner du her.

Vi vil vise hvilke fordeler det i svært mange tilfeller gir å velge open source fremfor lukkede, proprietære løsninger. Vi vil så fortelle hvordan IT-avdelingen bruker open source-programvare til å levere tjenester til ansatte og studenter og hvorfor særlig offentlig sektor har mye igjen for å bruke, utvikle og bidra til open source-prosjekter.

Artikkelforfatterene jobber begge i Faggruppe Unix, Seksjon for infrastruktur ved IT-avdelingen. Meningene som fremkommer her er våre egne og må ikke tas som IT-avdelingens eller UiBs offisielle synspunkter.

Open Source Software er programvare utviklet med en fri lisens som betyr at alle kan se hvordan den virker og gjøre endringer og forbedringer hvis de ønsker det. Hvem som helst kan også redistribuere programvaren på vilkårene til lisensen. Dette er en stor fordel sammenlignet med proprietær programvare, der en er låst til en leverandør og står dårlig stilt om leverandøren går konkurs eller slutter å støtte programvaren.

Det er en vanlig misforståelse at open source-programvare velges først og fremst fordi den er gratis. Selv om dette kan være et argument, er det ofte andre fordeler som veier tyngre. Det er heller ikke all open source-programvare som er gratis.

For de som ikke jobber med IT profesjonelt assosieres open source-programvare gjerne med kontorprogramvare som LibreOffice, nettlesere som Firefox og operativsystem som Linux og for enkelte fremstår nok open source som noe for spesielt interesserte. De fleste vil jo bare ha noe som virker. Det som imidlertid mange ikke er klar over er at det ligger open source-programvare bak flere av de viktigste tjenestene IT-avdelingen og Universitetet i Bergen leverer til sine ansatte og studenter, og at open source-programvare i stor grad har muliggjort tjenestetilbudet vi har idag.

xkcd 743
xkcd – Infrastructures

En lyninnføring i open source-historie

Free Software Movement ble lansert i 1983 av Richard Stallman for å støtte sitt GNU-prosjekt, ofte regnet som det første formaliserte open source-prosjektet. Utgangspunktet for bevegelsens filosofi kom fra 1960- og 70-tallets hackerkultur[1], hvor fri deling og samutvikling av programvare var normen og å frata noen denne retten ble sett på som direkte umoralsk. I takt med mikrodatamaskinenes utbredelse ble det imidlertidig mer og mer vanlig å anse programvare som produkter underlagt opphavsretten, og programvareprodusenter begynte således å ta seg betalt for programvarelisenser. Det ble hevdet (blant av annet en ung Bill Gates[2]) at dersom en ikke kunne ta seg betalt for programvare ville ikke utviklere motiveres til å investere tid og penger i å lage produkter av høy kvalitet. Den nye trenden førte til en eksplosiv vekst i programvarebransjen, som senere skulle gjøre programvareentreprenører til verdens rikeste mennesker. For Richard Stallman var dette en katastrofe. I hans øyne var det nærmest en menneskerett at en skulle ha frihet og kontroll over egne datamaskiner og formålet med Free Software-bevegelsen og GNU-prosjektet var å sikre forbrukernes rett til å kjøre, dele, studere og endre programvare som de selv ville. Denne retten ble gitt gjennom en lisens, GNU General Public License, som idag er den mest utbrette frie programvarelisensen. Lisensen gir sluttbrukeren full frihet til å bruke, endre og redistribuere programvaren i den form hun selv ønsker, så lenge lisensvilkårene forblir de samme. (Det finnes også andre frie lisenser som BSD-lisensen, som tillater å redistribuere med andre lisensvilkår, men de skal vi ikke omtale her.)

GNU-prosjektet står bak noen av de mest utbredte IT-verktøyene i bruk idag og distribuert sammen med Linux-kjernen utgjør de et av de mest brukte operativsystemene. Stallman og hans disiplers fanatiske forhold til fri programvare har imidlertid virket avskrekkende på deler av IT-bransjen, som har sett open source som en trussel. Andre har rett og slett ikke tatt det seriøst; open source var noe skjeggete IT-hippier holdt på med i de mørke datahulene sine, fjernt fra det virkelige liv hvor det er «big money» som skaper gode team og god programvare.

Open Source Initiave
Open Source Initiative sin logo

Et vendepunkt kom imidlertid i 1997 da Netscape slapp kildekoden til nettleseren Netscape Navigator, noe det ble mye blest rundt. I 1998 ble Open Source Initiative grunnlagt, et samarbeid mellom flere foregangsmenn i open source-miljøet, der en prøvde å «re-brande» begrepet free software til noe som kunne være mer spiselig i forretningsverdenen. Organisasjonen oppfordret til å misjonere for open source-prinsipper, men ble ikke utelukkende mottatt med entusiasme. Blant andre Microsoft følte seg truet av initiativet, og uttalte i 2001: «[…] open source is an intellectual property destroyer. I can’t imagine something that could be worse than this for the software business and the intellectual-property business».[3]

userfriendly.org
userfriendly.org

Hovedprinsippene bak Open Source Initiative viser en strategiendring, hvor en vektla tekniske og økonomiske fordeler fremfor moralsk og sosialt ansvar:

  • Security
  • Affordability
  • Transperency
  • Perpetuity
  • Interoperability
  • Flexibility
  • Localization

Denne strategiendringen har hatt stor betydning for at IT-bransjen i dag er mer mottakelig for og delaktig i open source. Open source gir rett og slett bedre programvare, hevdes det. Mange bedrifter promoterer sine produkter som open source og bruker det aktivt i sin markedsføring.

Octocat - GitHub
Octocat – GitHubs maskot.

Nettsteder som GitHub har gjort det enklere enn noensinne å starte, dele og bidra til open source-prosjekter ved å kombinere versjonskontrollsystemet Git med social networking-funksjonalitet. GitHubs enorme popularitet har gitt en felles plattform for utviklere, hvor svært mange av dagens open source-prosjekter ligger tilgjengelig.[4]

Mange tenker på open source-programvare som gratis, men at det er gratis er altså ganske underordnet mange av de andre fordelene. Det viktigste er at man har tilgang på kildekoden og dermed kan se hvordan det virker, utføre forbedringer eller tilpasse det til andre systemer man bruker.

I del 2 skal ta vi for oss open source-programvare på IT-avdelingen, med eksempler på hva som ligger bak i kulissene hos oss. Følg med!


  1. Her menes en bestemt programmererkultur som ikke må forveksles med datakriminalitet.  ↩
  2. Bill Gates skrev i 1976 et åpent brev til legendariske Homebrew Computer Club, hvor han skarpt kritiserte klubbens manglende respekt og forståelse for opphavsrett knyttet til programvare.  ↩
  3. «Microsoft raps open-source approach, CNET, 03/05/2001»  ↩
  4. Til og med UiBeta ligger på GitHub. Red.  ↩