markdown

desember 5, 2014

Ønsker du å formidle på nett?

Det er er stadig flere forskere som ønsker å nå ut med forskningen sin ved å blogge. I mange tilfeller følger det også med forskningsmidler et krav om at det skal opprettes et eget nettsted for forskningsprosjektet. Mange velger å opprette en blog på enten wordpress.com eller blogspot.com. Det trenger dere ikke nå lengre!

Artikkelen fortsetter under bildet. — Rektoratet ved UiB sin blogg med egenutviklet tema.

IT-avdelingen lanserte i august 2014 en selvbetjeningsløsning for studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen hvor du enkelt kan opprette ditt eget nettsted og publisere innhold ved hjelp av det populære publiseringsverktøyet WordPress.

Alle nye nettsteder som registreres er umiddelbart tilgjengelig på Internett[1] og vi har reservert Wildcard DNS-navnet b.uib.no til dette formålet.

WordPress er enkelt å komme i gang med og du trenger ingen erfaring med hverken programmering eller design for å lage et nytt nettsted. Løsningen fungerer sammen med det meste av nettbrett og mobiler noe som gjør det enkelt å jobbe med nettstedet uavhengig av hvor man er og på den måten man ønsker. På b.uib.no har vi lagt inn de mest populære temaene til WordPress og vi har også en lang rekke med tilleggsmoduler (plugins) som kan benyttes til å utvide funksjonaliteten til WordPress og ditt nettsted.

Hvordan utvide funksjonalitetet til WordPress

I tabellen under har vi laget en oversikt over noen av de mest populære og noen av de minst populære tilleggsmodulene (plugin) til WordPress.

Modul	Beskrivelse
Google Analyticator	Gjør det enkelt å legge til nødvendig kode for å rapportere til Google Analytics
WP-Piwik	Visste du at IT-avdelingen tilbyr samme funksjonalitet som Google Analytics via en tjeneste som heter Piwik? Vi venter fortsatt på at WP-Piwik skal få støtte for multiuser WordPress installasjoner, men enn så lenge har vi mulighet til å aktivere WP-Piwik manuelt for ditt nettsted. Dersom du ønsker å få aktivert denne tilleggsmodulen for nettstedet ditt kan du ta kontakt med oss via Issue Tracker. WP-Piwik kan levere og hente data fra IT-avdelingen sin Piwik-tjeneste.
Contact Form 7	Et fleksibelt kontaktskjema med mange muligheter for tilpassninger.
NextGEN Gallery	Er en modul som gjør det enklere å laste opp og administrere bilder og er en av de mest populære tilleggsmodulene til WordPress.
Booking Calendar	Er et bookingsystem som kan tilpasses til mange ulike formål. For eksempel konferanseplanlegging.

WordPress er ingen ny tjeneste ved UiB. Den ble først introdusert i 2008 og vi har nå over 300 nettsteder, over 100 tilleggsmoduler (plugin) samt 134 ulike tema tilgjengelige som du kan benytte til å skreddersy nettstedet ditt. Det er også mulig å komme med ønsker for nye moduler om dere skulle trenge det.

Tilpasse WordPress med tema

b_sami — Negotiating History: Photography in Sámi Culture med temaet ‘Kvarken’.

WordPress kan benyttes til mange ulike formål, og ved hjelp av alle tilleggsmodulene som er tilgjengelig for WordPress er det enkelt å bygge dynamiske og relativt komplekse nettsteder uten å måtte ty til programmering. Det er også lett og tilpasse utseendet til et WordPress nettsted via alle de ulike temaene (themes) som er tilgjengelig. Vi har allerede installert de mest populære temaene på b.uib.no, men dersom du savner et eller har laget ditt eget så er det bare å ta kontakt med oss.

Kommunikasjonsavdelingen ved UiB har laget et eget tema som heter ‘UIB Tema’ som du kan benytte dersom du ønsker å stile nettstedet ditt i henhold til UiB sin formstandard.

Visste du at?

Du kan lese mer om hvordan du kan komme i gang med WordPress på it.uib.no
På webhotell.uib.no kan du lese mer om WordPress samt de andre Internett-tjenestene som IT-avdelingen tilbyr til studenter og ansatte.
WordPress er installert på mer en 66 millioner nettsteder, blandt annet CNN, TechCrunch og Forbes.[2]
WordPress er fri programvare.
Alle nye versjoner av WordPress navngis etter kjente jazzmusikere og versjon 1.0 som kom i 2004 het Miles etter Miles Davis.[3]

Deler av denne artikkelen er også publisert i Wiki-format på it.uib.no, og ble skrevet i Markdown ved hjelp av Byword og innholdet er konvertert[4] til ulike innholdsplattformer ved hjelp av Pandoc.

Det er mulig å begrense tilgang til nettstedet til spesifikke avdelinger ved UiB. Ta kontakt med IT-avdelingen via Issue Tracker. ↩
http://www.ananova.com/10-interesting-wordpress-facts/ ↩
http://en.wikipedia.org/wiki/WordPress#Release_history ↩
Byword støtter de mest populære formatene men dessverre ikke Wiki-syntax. ↩

april 1, 2014

Byword.

Les Eivinds første innlegg om Markdown.

Byword er sannsynligvis den appen jeg har fått flest til å kjøpe. For meg så er det fem grunner til å kjøpe Byword:

Den dekker 90 % av det du vil trenge hvis du skal jobbe med Markdown.
Det er en skrive-app som er fokusert og minimal og prøver ikke å være noe særlig mer enn det.
Du kan publisere direkte til WordPress eller Tumblr fra den.[1]
Den finnes både for Mac OS X og iOS[2]
Du kan synkronisere dokumentene dine via både iCloud og Dropbox.

Byword er ikke stedet jeg skriver notater, men det er stedet jeg skriver det aller meste som er over 100 ord. Det er alt fra lengre e-poster, til blogginnlegg for UiBeta og min personlige blogg. Og selvsagt oppgaver.

Både Byword og min personlige filosofi når det kommer til programvare stemmer godt overens. Jeg velger alltid det enkleste verktøyet som lar meg gjøre jobben – uten at selve verktøyet kommer i veien. Du kan alltids finne noe mer avansert – når du trenger det.

Det er mange grunner til at jeg bruker Byword så mye som jeg gjør. En av de viktigste grunnene er hvor enkelt det er å åpne dokumenter og lage nye – altså skrive. Den andre siden av dette er hvor enkelt det er å gjøre noe med det jeg har skrevet. Byword gjør det veldig lett å forhåndsvise Markdown-dokumentet (for å se hvordan det ser ut), og enten å sende det til UiBeta eller min egen blogg. Men, de har også gjort det veldig enkelt å eksportere til andre formater.

Byword er appen du vil ha hvis du har en iPhone, iPad eller Mac og vil begynne å bruke Markdown. Byword er det perfekte stedet å begynne. Og du kan alltids eksportere det du skriver i Byword til word, html eller Latex – når eller om du må.

Publish-funksjonaliteten til Byword må aktiveres vi en In-App-Purchase. ↩
Universell iOS app, som med andre ord fungere på både iPhone og iPad. ↩

mars 10, 2014

Hvem har ikke vært i følgende situasjon: du har noe som er i format X, og er nødt til å publisere, sende eller levere det i format Y? For å ikke snakke om alle de Microsoft Works filene, som noen av oss har, men som vi kan glemme å få gjort noe med.

Hvordan løser man egentlig alt dette? Jo, det første man gjør er å lagre alle filer i det enkleste filformatet som finnes – ren tekst. Jo enklere teknologien er, jo større er sannsynligheten for at du kan åpne, endre og forsatt bruke filene dine om 20 år. Og det enkleste som finnes er ren tekst filer. Det finnes ikke en eneste datamaskin der ute som ikke kan lese og endre dem.

Det eneste problemet med plain text er at det ikke finnes noen form for formatering. Og det er nettopp her markup språk som f.eks Markdown kommer inn.

Markdown er et lite sub-sett av HTML-standarden. Man har en enklere tilgang til det man som oftest bruker i et dokument, eller en blogg-post. Det er mange grunner til å bruke Markdown. En av de tingene jeg liker best med Markdown er hvor enkelt det er å både lese og skrive med det. En annen fordel, er at Markdown har blitt noe som kan kalles «standarden» når det gjelder markup språk. De fleste publiserings-systemer for blogger støtter det, i en eller annen form. Og et stort marked har åpnet seg opp med veldig gode verktøy for å jobbe med Markdown – både på web, på OS X og for iOS.

Det finnes også en rekke utvidelser av Markdown, som innfører nye elementer som f.eks tabeller og fotnoter. Den mest kjente av disse er MultiMarkdown.

Eksempler:

Hva	Markdown / MultiMarkdown	HTML
Lenke	[Tittel](http://nettsted.com)	<a href=“http://nettsted.com”>Tittel</a>
Kursiv	_Tekst_ / Tekst	<em>Tekst</em>
Fet	__Tekst__ / Tekst	<strong>Tekst</strong>
Blokksitat	> Sitat	<blockquote>Sitat</blockquote>
Overskrift 1	# Overskrift	<h1>Overskrift</h1>
Overskrift 2	## Overskrift	<h2>Overskrift</h2>
Overskrift 3	### Overskrift	<h3>Overskrift</h3>
Overskrift 4	#### Overskrift	<h4>Overskrift</h4>
Overskrift 5	##### Overskrift	<h5>Overskrift</h5>
Overskrift 6	###### Overskrift	<h6>Overskrift</h6>
Fotnote[1]	Blablabla[^fn] [^fn]: Dette er en footnote	Lager en opplenket liste på slutten av dokumentet.

Les mer her hvis du vil se mer på Markdown dokumentasjonen, eller her for MultiMarkdown dokumentasjonen.

Jeg er ingen fan av hverken Word, Pages eller noe som helst annet WYSIWIG-verktøy[1] [2]. Med Markdown kan jeg skrive hvor som helst, i alle programmer som hvor man kan taste inn tegn, som også kan lagre filene som ren tekst kan i utgangspunktet brukes sammen med Markdown. Som nevnt tidligere, det finnes vel og merke en rekke verktøy som gjør det enklere å jobbe med Markdown.

Her er noen eksempler[3] på programvare som gjør det enkelt å komme i gang:

Mac OS X og iOS: Byword
Web: Draft
Windows: MarkdownPad
Android: LightPaper Pro

Det kommer en artikkel, eller to, om mange av de fantastiske appene som gjør det å bruke Markdown til en lek på et senere tidspunkt.

Sjekk også bloggen til Eivind hvor han skriver en del om hvordan han bruker Macen til produktivt arbeid. Red.

What You See Is What You Get. ↩
Grunnen til at jeg skyr WYSIWYG som presten er at det flytter fokus bort fra det å skrive ordene. Og ett av de andre tingene som alltid har frustrert meg grenseløst med dem er at du aldri vet om eller hvordan copy-paste av formattert tekst fungerer. Dette er grunnen til at jeg sverger til Markdown nå, og brukte HTML «in the old days». ↩
Dette er bare de helt enkleste verktøyene jeg vet om, det kommer en større artikkel siden, som går igjennom alle de – som jeg mener er de beste (på de platformene jeg bruker). ↩