Byggesett eller ferdig pakke?
Dette er del 3 av 3 om open source-programvare. Del 1 finner du her, del 2 finner du her.
Er det slik at all proprietær programvare er dårlig, ineffektiv og bakstrebersk? Er open source alltid det beste alternativet? Slett ikke! Det finnes mange gode proprietære løsninger som i mange tilfeller er riktig å velge foran open source-alternativer (om de i det hele tatt finnes). Proprietær programvare blir ofte levert som en ferdig pakke som umiddelbart kan tas i bruk så snart en har «fjernet emballasjen». I tillegg følger det med en garanti om at programvaren fungerer slik den leveres (om den settes opp i henhold til bruksanvisningen), og support er ofte inkludert i prisen eller mulig å kjøpe som ekstratjeneste.
En kan gjerne sammenligne open source-programvare med et byggesett og proprietær programvare med et ferdigmontert produkt. Har en dårlig tid, lav kompetanse og/eller tillit til at produktet dekker behovene over lengre tid, kan det være riktig å velge ferdigmontert. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere dette og særlig i en bransje hvor utviklingen går så kjapt. En kan risikere å bruke store summer på et produkt som er ubrukelig etter forholdsvis kort tid og en kan ikke gjøre stort annet enn å kaste det i søpla. Med et byggesett har du en helt annen kontroll; du kan gjøre egne tilpasninger, integrere med nye systemer etter hvert som de kommer og skalere fritt etter behov, men det krever som regel mer tid, ressurser og høyere kompetanse. Det er langt fra gratis, men kan lønne seg på sikt. Pengene man sparer på lisenskostnader kan man bruke til installasjon, konfigurasjon og tilpasninger. Dermed ender man gjerne opp med å få et bedre produkt til samme prisen som et proprietært alternativ.
Hvorfor offentlig sektor bør velge open source 
I disse tider snakkes det mye om åpne data, og at offentlige virksomheter plikter å tilgjengeliggjøre data gratis og fritt i åpne formater. Mange har nok fått med seg at UiB har et prosjekt for åpne data. «Del og skap verdier» er er overskriften hos Direktoratet for forvaltning og IKTs «Veilder i tilgjengeliggjøring av offentlige data». Tanken er at deling og gjenbruk av data som finnes i offentlige interne datasystemer er av stor samfunnsnyttig verdi, både for næringsutvikling og verdiskaping, effektivisering og innovasjon i offentlig sektor og for gjennomsiktighet og demokratisering. Flere av argumentene kan gjenbrukes med open source-programvare.
Norsk offentlig sektor bruker milliarder av kroner på IT-investeringer hvert år, og dessverre går en alt for stor andel til propriertære, leverandørlåste løsninger som ikke bare er dyre å anskaffe og vedlikeholde, men er som regel ikke mulig å tilpasse selv og ikke mulig å dele med andre. Hvilken programvare som velges kan være nokså tilfeldig og avgjørelsene er ikke alltid gjennomtenkte; ofte har det vært avgjørende hvilken IT-konsulent som var mest overtalende eller som har de mest imponerende kundereferansene. Med 430 kommuner og omlag 1000 offentlige enheter hvor mange har sammenfallende IT-behov, kan det være rimelig suboptimalt om alle kjører hver sine løsninger, kanskje utviklet av konkurrerende produsenter som ikke har interesse av (eller aktivt forhindrer) kompabilitet og integrering mellom sine produkter. Hadde det ikke vært bedre om offentlige institusjoner kunne dele både selve programvaren og erfaringene rundt drift og bruk? Det er ikke gratis med open source-programvare, det gjelder også den som er helt fri, for det er selvfølgelig innførings- og levetidskostnader selv om en ikke betaler for lisensen. Men det tillater at en fritt kan samarbeide om utvikling, drift og bruk, ikke bare med andre norske offentlige institusjoner, men med et helt nettsamfunn som kan ha interesse og nytte av å bidra. Dette kan ikke bare bli en rimeligere løsning, men også bedre programvare og bedre tilpasset behovene til brukerene av den.
Et eksempel på at proprietær programvare lager det komplisert og fordyrende å integrere med andre systemer er Skyss sine systemer. De har bestemt for rimelig lenge siden at både ruteinformasjon og sanntidsdata for hvor alle busser og båter er skal tilgjengeliggjøres via både egne apper og via API-er slik at andre kan lage apper som bruker dataene, men de har brukt veldig lang tid på å få dette til – og såvidt vi vet er hovedgrunnen at det er vanskelig å få tilgang på dataene som finnes i interne, proprietære systemer og tilgjengeliggjøre disse på en fornuftig måte utad. Dette viser at det kan være problematisk at data man eier selv blir låst ned i proprietær programvare og så har man plutselig begrenset mulighetene sine til å gjenbruke sine egne data ganske kraftig.
Som nevnt tidligere i artikkelserien er annen fordel med open source-programvare at den så godt som alltid opererer med åpne standarder og formater, som er viktig for å kunne tilgjengeliggjøre data på en enkel måte. Med propriertær programvare følger ofte leverandørlåste formater som i beste fall må konverteres til åpne formater, og i verste fall forblir utilgjengelig utenfor den spesifikke programvaren formatet er laget for. Dette kan være et direkte hinder for regjeringens målsetninger.
Friprogsenteret, et nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, har laget nettstedet Delingsbazaren, som vil tilrettelegge for deling, gjenbruk og samarbeid om programvare som er utviklet for offentlige midler. Nettstedet er under utvikling, men kan tenkes å bli en viktig arena for deling av open source-programvare innad i offentlig sektor i tiden fremover.
Bidra mer
UiB finansieres av den norske staten og da er det viktig at vi forvalter disse midlene på best mulig måte. Slik artikkelforfatterene ser det er det mye bedre om vi bruker noen kroner på å forbedre open source-programvare, og så bidra tilbake til prosjektet med forbedringene, enn om vi skulle brukt pengene på lisenser hos en kommersiell leverandør. Slik kommer skattekronene flere til gode ved at de også kan ha nytte av forbedringene vi har gjort.
IT-avdelingen har nok utvilsomt vært en større forbruker av enn bidragsyter til open source-prosjekter. Her kan vi bli bedre – ikke bare i form av kodebidrag, men også med økonomisk støtte til open source-prosjekter som både vi og andre kan dra nytte av.
UiB er på Github, og her vil vi i tiden fremover publisere enda mer av det vi produserer. Følg med!
