Tyrfing

Kong Svarflame henter sverdet Tyrfing fra Durin og Dvalin. Dramatisk gjengivelse.
Kong Svarflame henter sverdet Tyrfing fra Durin og Dvalin. Dramatisk gjengivelse.

Tyrfing er et magisk sverd smidd av dvergene Dvalin og Durin. Altså ikke dvergene fra Hobbiten, men fra den norrøne diktningen (som Tolkien forøvrig var veldig inspirert av). Det er antagelivis få som vet at Tyrfing er navnet på et sverd, men før nå visste ingen at det også er navnet på en nettapplikasjon vi har utviklet i forbindelse med faget INF219 (Informatikkprosjekt I).

Navnet Tyrfing kommer helt ærlig av fem minutter med desperat søking på Google etter ett seriøst navn på programmet vi utviklet. Veilederne våre mente at det midlertidige navnet «UiB supersøk» ikke var bra nok. Det var ingen av oss på prosjektet som hadde hatt noen fag som kunne hjelpe oss i navngivingsprosessen. Det var heller ingen av oss som hadde hatt noen emner om norrøn mytologi. Om det hadde vært tilfellet, hadde vi kanskje visst nok om Tyrfing til å vite at sverdet også er forbannet og vil forårsake tre store ugjerninger. Vi skulle kanskje brukt mer enn fem minutter på Google allikevel.

Men bloggposten skal ikke handle om norrøn mytologi, den skal handle om hvorfor ingen på gruppen har hatt tatt emner hvor vi kunne lært mer om norrøn historie.

I vårt prosjekt ville vi gjøre det mulig for studenter å søke blant emnene UiB tilbyr, og samtidig se om timeplanen for fagene kolliderer.  Vi har tatt inspirasjon av to tidligere INF219-prosjekter «Kvast» og «Emnesjekkeren» utviklet av henholdsvis Kjetil Golid og Kristian Nøstdal, og Thomas Lie. Kvast har gjort det lettere for studenter å søke etter og finne informasjon om emner ved UiB. «Emnesjekkeren» har gjort det mulig for studenter å fort se om emner kolliderer. Vår store plan var å kombinere tankene bak både «Kvast» og «Emnesjekkeren» slik at man fikk en mer helhetlig tjeneste. Vi kan starte med å se på hvorfor en slik tjeneste har livets rett.

Jeg ønsker å finne et emne å studere til høsten. Hva gjør jeg?

image07

uib.no/emne er UiBs nettside hvor man skal kunne finne emner og informasjon om disse emnene. Søket gir kun muligheten til å filtere ut på studiepoeng, grad og fakultet, og muligheten for å søke etter fag på nøkkelord og fritekst er den største mangelen. Man må da potensielt måtte trykke seg gjennom 2340 emner om man ikke på forhånd vet på hvilket fakultet, størrelse eller grad emnet man ser etter befinner seg i.

Derfor var noe av det første vi gjorde å lage ett fritekstsøk. Det vil si at man har mulighet til å søke etter hva man vil enten det er en emnekode, emnenavn eller noe man bare tror beskriver det man er ute etter. I vårt tilfelle er det «norrøn».

image08

Her ser vi at UiB tilbyr mange emner som involverer norrøn på en eller annen måte. Man kan kanskje hevde at et slikt søkefelt gjør det lettere for studentene å finne emner de ellers aldri ville ha funnet. Dette gjelder spesielt emner på andre fakulteter enn det man går på selv.

Hvorfor har ikke UiB utviklet en slik søkemotor selv?

Vi lar det være opp til kommunikasjonsavdelingen å svare på, men en av grunnene er nok måten emner er beskrevet på hos UiB. Det er slik at nettsiden til UiB og all informasjon som ligger på den skal være på nynorsk. Dette er dessverre (?) ikke tilfelle. Derimot så kan man finne en god blanding av nynorsk, bokmål og engelsk.

La oss se på noen eksempler (trykk på bildet for å forstørre):

Når vi søker etter engelske ord og uttrykk på Google forventer vi ikke å finne norske sider. Det samme gjelder om man skal lage en søkemotor for UiB. Hvis man søker etter etter ord på nynorsk, vil det være vanskelig for søkemotoren å finne emner som er skrevet på bokmål selv om det kanskje er disse brukeren så etter.

Det er altså ett stort problem at UiB ikke har konsistente emnebeskrivelser.

Når de har klart å ordne opp i emnebeskrivelsene sine, burde UiB prøve seg på en søkemotor. Det kan umulig se verre ut enn vårt førsteutkast.

image03
Ett ikke helt seriøst førsteutkast av designen

Jeg har funnet noen interessante emner jeg vil ta. Hva nå?

Når en student nå har funnet emner hun eller han er interessert i å ta, vil man gjerne at disse emnene er mulig å ta samtidig. Forelesninger og seminargrupper bør ikke kollidere. UiB tilbyr per dags dato ingen enkel måte å finne ut dette på. Vår løsning av dette kan man se på bildene under:

Noen lesere vil kanskje mene at det ikke spiller noen rolle om grupper og forelesninger ikke kolliderer, så lenge eksamensdatoen er på samme dag. Vi er helt enige! Problemet vårt gjennom prosjektet er at UiB ikke legger ut eksamensdatoer som åpne data. Dette har gjort det vanskelig å bruke disse datoene i vårt prosjekt.

Så hva er åpne data?

Åpne data er informasjon som er lagt ut i et maskinlesbart format og åpent tilgjengelig. Med maskinlesbart mener man at en datamaskin må kunne lese og tolke informasjonen. Notater fra biologiforelesningen du har scannet inn og lagt ut på Facebook er altså ikke åpne data. Selv om alle dine venner kan lese det, er det ikke åpent for alle og vanlige dataprogrammer kan ikke lese teksten.

Vårt prosjekt har hatt som mål å bruke åpne data fra UiB. Det passer derfor utmerket at UiB er det universitetet i Norge som har kommet lengst i å legge ut åpne data og gjøre det lett å bruke. Informasjon om UiB sine åpne data og hvordan man bruker det kan dere lære mer om på http://data.uib.no/.

Men kanskje er ikke alt så perfekt likevel?

Alt er likevel ikke rosenrødt med UiBs åpne data. Selv om det kanskje er relativt lett å få ut data fra UiB, burde de tatt en titt på kvaliteten til dataene de legger ut. Gjennom vårt arbeid har vi funnet mange morsomme små kuriositeter. En ting er, som vi allerede har vist, at de ansatte ved UiB ikke er enige om man skal bruke nynorsk, bokmål, engelsk eller en god blanding av alle tre når man skriver emnebeskrivelser.

Vår personlige favoritt er omvendte spørsmålstegn (¿). Et av emnene som virkelig har utmerket seg i bruk av av omvendte spørsmålstegn er RELV233. Det må riktignok tas et lite forbehold om at det faktisk kan være noen som foretrekker bruk av omvendte spørsmålstegn fremfor punktlister. Men mest sannsynlig stammer dette fra noe feil langt nedi UiB sine datasystemer.

image06
Ekstrem bruk av omvendte spørsmålstegn

Det eksisterer nok også litt uenighet innad på UiB om hvordan man skal fylle ut informasjon om en gruppeaktivitet. Nedenfor kan vi se to forskjellige måter man kan gjøre det på ved henholdsvis MAT111 v15 og INF101 v15.

"INFO101": {
    "description": "INF101 Gruppe 3",
    "activity": "grupper"
},
"MAT111": {
    "description": "gruppe",
    "activity": "MAT111"
}

Konklusjon

Etter å ha jobbet med dette prosjektet, mener vi i gruppen at UiB må jobbe videre med sin bruk av åpne data. Det er nå relativt enkelt å hente ut data. Men man mister noe av formålet når mye av denne dataen ikke holder høy nok standard. Det burde ikke være vanskelig for UiB å sørge for at man oppretter standarder på hvordan og på hvilke språk emneinformasjon er fylt ut.

De av dere som har hengt med så langt vil kanskje være interessert i den 36 siders lange rapporten fra prosjektet. For de av dere som også kanskje kunne tenkte dere å teste ut applikasjonen vår er den tilgjengelig på sok.pew.no. Applikasjonen vil også bli lagt ut som åpen kildekode så fort som mulig – se institutt for informatikk sine nettsider.

Det må riktignok tas et stort forbehold om at applikasjonen er ment som ett prøveprosjekt og burde ikke stoles på. Best informasjon får man nok fortsatt ved å ta kontakt med studiekonsulenter ved de ulike instituttene. Enn så lenge.

Knut Tande om digitalisering av undervisning

I forrige uke kunne vi lese i Studvest at Juridisk fakultet har kommet langt i digitalisering av undervisningen. Visedekan Knut Tande er nok en av de som har mest erfaring med dette på UiB og vi utfordret derfor han til å spille inn en video for oss. Det har han gjort, og resultatet ser dere her:

Mange takk til Knut Tande for å stille opp på kort varsel!

Det vrengte seminarrommet

Dette er del I av II om å vrenge seminarrommet. Her tar jeg for meg bakgrunn, friksjon og fordeler til denne undervisningsformen. I del II vil jeg ta for meg min fremgangsmåte og hvilke digitale verktøy jeg bruker.

Undervisningsutfordringer

I vår har jeg seminarundervisning på emnet Bacheloroppgåve i systematisk religionsvitskap (RELVI250). For de som synes «systematisk religionsvitenskap» høres esoterisk ut, tillat meg å gi en kort innføring. Religionsvitenskap er studiet av religioner og religiøsitet som et kulturelt og sosialt fenomen. Det er ikke-konfensjonelt og agnostisk; vi søker ikke å be/avkrefte religiøse påstander[1]. Siden fagdisiplinen er tematisk definert er den også metodologisk og teoretisk mangfoldig. I RELVI250 får studentene en innføring i rekke perspektiver på religion: fra sosiologi, psykologi, antropologi og en rekke teoretiske bidrag innenfor fagdiskursen. Med disse perspektivene i bakhodet (eller frontal-lappene?) skal RELVI250-studenten skrive en oppgave som reflekterer over et teoretisk tema ved hjelp av å sammenligne to eller flere religiøse tradisjoner.

Som dere kan se i den nyeste rapporten i studiekvalitetsbasen er dette — til tross for gode resultater — et utfordrende emne både for oss undervisere og studentene. Selv om studentene har et teoretisk emne fra 100-nivå i sekken, har jeg inntrykk av at en del av på pensumet virker ugjennomtrengelig ved første øyekast[2]. Det er nok delvis en grunn til at vi har opplevd at de fleste av studentene ikke har forberedt seg før seminarene, hvor vi legger opp til muntlig diskusjon av pensumlitteraturen. Det å kunne «snakke faget sitt et både et uttrykk, og en forutsetning, for ferdighetene i emnets læringsutbytte. Spørsmålet har derfor vært: Hvordan legge til rette for bedre læring i seminarene?

Å vrenge seminarrommet

Jeg har lenge vært klar over begrepet «flipped classrom», eller «vrengt seminarrom» som jeg vil kalle det heretter. Muligvis er det på grunn av termen «classrom» jeg til nå tenkt på det som mest relevant i grunn- og videregående skole. Vendepunktet for min del var på en konferanse sommeren 2013 ble jeg kjent med den britiske religionsviteren Dave Webster, som over en lav sko intervjuet forskere på video. Til bruk i undervisning. Jeg oppdaget etterpå at Dave også hadde mange videoer av seg selv[3] fra kontoret hvor han gir en innføring i alt fra buddhistisk filosofi til muslimske holdninger til miljøutfordringer. Tygg på det. Det eneste Dave gjør er å sette seg ned foran webkameraet, trykke på record, snakke fag i alt fra fem til femten minutt, lagre den og laste filen opp på YouTube. Er du i stand til å kjøre statistiske analyser i SPSS eller flikke på en tabell i Word, ligger dette teknisk sett innenfor din rekkeviddde.

Ideen bak å vrenge seminarrommet er å forskyve innføringsdelen, som man ofte tar i begynnelsen av selve seminaret, frem i tid[4]. I stedet for at studentene kommer til seminaret, kommer seminaret til studentene (derav «å vrenge»).

Vrengefrykt

Det føles veldig rart å sette seg ned foran skjermen og snakke til den. Det er absolutt forferdelig — om man ikke er vant til det og/eller lider av narsissistisk personlighetsforstyrrelse — å høre på seg selv snakke, desto verre å se seg selv snakke. Det føles innledningsvis skummelt å dokumentere seg selv på denne måten og legge det ut på internett. Tenk om man sier noe feil[5]? Hva om videoen misbrukes? Tenk om noen andre enn studentene ser den? Tenk om kollegaene synes dette er teit?

Selv etter å ha redigert over et titalls episoder av Udannet[6] synes jeg det er frustrende å høre på min egen stemme som tidvis er utydelig og uartikulert. Men dette er forfengelighet, og den skal ikke utveie det som potensielt kan føre til bedre læringskvalitet. Å se/høre seg selv snakke er faktisk utrolig nyttig, og det er god en grunn til at formidlingskursholdere bruker nettopp videoopptak som metode. Det gir deg en veldig konkret tilbakemelding på hvor du kan bli bedre på å formidle. Det er litt den samme effekten som når man lar en tekst ligge en stund før man kommer tilbake og jobber videre med den.

Vi er ingen ufeilbarlige, og det er alltid en mulighet for at du sier noe dumt eller upresist inn i kameraet. Det kan man gjøre i en forelesningssal også, forskjellen er at det blir dokumentert for all ettertid. Er man godt forberedt (av erfaring eller innsats) så reduserer man denne faren betraktelig. Det er heller ingen som forventer at man er ufeilbarlig. Og om du skulle få tilbakemelding på at du har sagt noe feil, er det egentlig en god ting. Fordi da har du lært noe.

Fordeler

Slik jeg ser det, er fordelene med å vrenge seminarrommet er følgende:

  • En video gir studentene et insentiv og fleksibilitet til å komme i gang med seminarforberedelsene. Det aktiviterer faglig tenkning.
  • Er man lur ber man studentene lete etter konkrete betraktninger i tekstene. Da hjelper man dem i gang med å lese.
  • Etter litt øvelse kan man etterhvert lage videoer som også kan brukes på nytt. Med andre ord, man reduserer forberedelsestiden (også fordi man kan se videoen av seg selv for å friske opp minnet).
  • I alle situasjoner hvor du er nødt til kommunisere faget ditt, ligger det et potensiale for at du blir en bedre underviser.

Jeg har nå gjort dette tre ganger. Jeg har dermed verken nok erfaring eller stort nok utvalg til å kunne generalisere om min innsats til syvende og sist økte studiekvaliteten. Siden korrelasjon/samvariasjon ikke er det samme som kausalitet skal jeg også være forsiktig med å trekke slutninger. Når dette forbeholdet er tatt, så opplevde jeg at de fleste studentene hadde sett videoen, gav uttrykk for at det var nyttig, og kom til seminarene forberedt. Det var også veldig nyttig for meg selv, fordi jeg ble tvunget til å lese og forberede meg på en annen måte.

Dette er den første videoen jeg laget — i forbindelse med en forelesning i introduksjonskurset til religionsvitenskap. Målet var å få studentene til å begynne å tenke på problemstillingen som jeg tok opp i forelesningen, samt å gjøre det litt lettere å begynne med lesningen av pensumteksten.

Har du prøvd å vrenge seminarrommet? Bruk gjerne kommentarfeltet til å lufte erfaringer, spørsmål og tips! Dersom kommentaren blir lang, kan du alltids gjøre det til et UiBeta-innlegg.


  1. Det er ofte uungåelig at man «avdekker» forhold — ofte historiske — som ikke passer med religioners egne oppfattninger og representasjoner.  ↩
  2. Det var det også for meg den gangen jeg tok dette emnet.  ↩
  3. Dave har også videoer hvor han snakker med kollegaer.  ↩
  4. Eller er det tilbake til fortiden? Tid er vanskelige greier.  ↩
  5. Eller enda verre/bedre; blir gjort til et mem.  ↩
  6. Skamløs selvpromotering™.  ↩