Dette er del 1 av 3 om open source-programvare. Del 2 finner du her, del 3 finner du her.
Vi vil vise hvilke fordeler det i svært mange tilfeller gir å velge open source fremfor lukkede, proprietære løsninger. Vi vil så fortelle hvordan IT-avdelingen bruker open source-programvare til å levere tjenester til ansatte og studenter og hvorfor særlig offentlig sektor har mye igjen for å bruke, utvikle og bidra til open source-prosjekter.
Artikkelforfatterene jobber begge i Faggruppe Unix, Seksjon for infrastruktur ved IT-avdelingen. Meningene som fremkommer her er våre egne og må ikke tas som IT-avdelingens eller UiBs offisielle synspunkter.
Open Source Software er programvare utviklet med en fri lisens som betyr at alle kan se hvordan den virker og gjøre endringer og forbedringer hvis de ønsker det. Hvem som helst kan også redistribuere programvaren på vilkårene til lisensen. Dette er en stor fordel sammenlignet med proprietær programvare, der en er låst til en leverandør og står dårlig stilt om leverandøren går konkurs eller slutter å støtte programvaren.
Det er en vanlig misforståelse at open source-programvare velges først og fremst fordi den er gratis. Selv om dette kan være et argument, er det ofte andre fordeler som veier tyngre. Det er heller ikke all open source-programvare som er gratis.
For de som ikke jobber med IT profesjonelt assosieres open source-programvare gjerne med kontorprogramvare som LibreOffice, nettlesere som Firefox og operativsystem som Linux og for enkelte fremstår nok open source som noe for spesielt interesserte. De fleste vil jo bare ha noe som virker. Det som imidlertid mange ikke er klar over er at det ligger open source-programvare bak flere av de viktigste tjenestene IT-avdelingen og Universitetet i Bergen leverer til sine ansatte og studenter, og at open source-programvare i stor grad har muliggjort tjenestetilbudet vi har idag.
En lyninnføring i open source-historie
Free Software Movement ble lansert i 1983 av Richard Stallman for å støtte sitt GNU-prosjekt, ofte regnet som det første formaliserte open source-prosjektet. Utgangspunktet for bevegelsens filosofi kom fra 1960- og 70-tallets hackerkultur[1], hvor fri deling og samutvikling av programvare var normen og å frata noen denne retten ble sett på som direkte umoralsk. I takt med mikrodatamaskinenes utbredelse ble det imidlertidig mer og mer vanlig å anse programvare som produkter underlagt opphavsretten, og programvareprodusenter begynte således å ta seg betalt for programvarelisenser. Det ble hevdet (blant av annet en ung Bill Gates[2]) at dersom en ikke kunne ta seg betalt for programvare ville ikke utviklere motiveres til å investere tid og penger i å lage produkter av høy kvalitet. Den nye trenden førte til en eksplosiv vekst i programvarebransjen, som senere skulle gjøre programvareentreprenører til verdens rikeste mennesker. For Richard Stallman var dette en katastrofe. I hans øyne var det nærmest en menneskerett at en skulle ha frihet og kontroll over egne datamaskiner og formålet med Free Software-bevegelsen og GNU-prosjektet var å sikre forbrukernes rett til å kjøre, dele, studere og endre programvare som de selv ville. Denne retten ble gitt gjennom en lisens, GNU General Public License, som idag er den mest utbrette frie programvarelisensen. Lisensen gir sluttbrukeren full frihet til å bruke, endre og redistribuere programvaren i den form hun selv ønsker, så lenge lisensvilkårene forblir de samme. (Det finnes også andre frie lisenser som BSD-lisensen, som tillater å redistribuere med andre lisensvilkår, men de skal vi ikke omtale her.)
GNU-prosjektet står bak noen av de mest utbredte IT-verktøyene i bruk idag og distribuert sammen med Linux-kjernen utgjør de et av de mest brukte operativsystemene. Stallman og hans disiplers fanatiske forhold til fri programvare har imidlertid virket avskrekkende på deler av IT-bransjen, som har sett open source som en trussel. Andre har rett og slett ikke tatt det seriøst; open source var noe skjeggete IT-hippier holdt på med i de mørke datahulene sine, fjernt fra det virkelige liv hvor det er «big money» som skaper gode team og god programvare.
Et vendepunkt kom imidlertid i 1997 da Netscape slapp kildekoden til nettleseren Netscape Navigator, noe det ble mye blest rundt. I 1998 ble Open Source Initiative grunnlagt, et samarbeid mellom flere foregangsmenn i open source-miljøet, der en prøvde å «re-brande» begrepet free software til noe som kunne være mer spiselig i forretningsverdenen. Organisasjonen oppfordret til å misjonere for open source-prinsipper, men ble ikke utelukkende mottatt med entusiasme. Blant andre Microsoft følte seg truet av initiativet, og uttalte i 2001: «[…] open source is an intellectual property destroyer. I can’t imagine something that could be worse than this for the software business and the intellectual-property business».[3]
Hovedprinsippene bak Open Source Initiative viser en strategiendring, hvor en vektla tekniske og økonomiske fordeler fremfor moralsk og sosialt ansvar:
- Security
- Affordability
- Transperency
- Perpetuity
- Interoperability
- Flexibility
- Localization
Denne strategiendringen har hatt stor betydning for at IT-bransjen i dag er mer mottakelig for og delaktig i open source. Open source gir rett og slett bedre programvare, hevdes det. Mange bedrifter promoterer sine produkter som open source og bruker det aktivt i sin markedsføring.
Nettsteder som GitHub har gjort det enklere enn noensinne å starte, dele og bidra til open source-prosjekter ved å kombinere versjonskontrollsystemet Git med social networking-funksjonalitet. GitHubs enorme popularitet har gitt en felles plattform for utviklere, hvor svært mange av dagens open source-prosjekter ligger tilgjengelig.[4]
Mange tenker på open source-programvare som gratis, men at det er gratis er altså ganske underordnet mange av de andre fordelene. Det viktigste er at man har tilgang på kildekoden og dermed kan se hvordan det virker, utføre forbedringer eller tilpasse det til andre systemer man bruker.
I del 2 skal ta vi for oss open source-programvare på IT-avdelingen, med eksempler på hva som ligger bak i kulissene hos oss. Følg med!
- Her menes en bestemt programmererkultur som ikke må forveksles med datakriminalitet. ↩
- Bill Gates skrev i 1976 et åpent brev til legendariske Homebrew Computer Club, hvor han skarpt kritiserte klubbens manglende respekt og forståelse for opphavsrett knyttet til programvare. ↩
- «Microsoft raps open-source approach, CNET, 03/05/2001» ↩
- Til og med UiBeta ligger på GitHub. Red. ↩
Hei, MC!
Flott oppsummering av det historiske bakteppet for open source. Jeg tror som på mange andre områder i livet må en tørre å spørre seg hva som er den overordnete målsetningen. Sett fra et kommersielt standpunkt er det mitt inntrykk at teknologitunge selskaper ønsker å benytte seg av propritiære løsninger da oppe-tid og 24/7 servicedesk er ønsket. Videre ønsker nok disse selskapene en høy grad av eksklusiv skreddersøm hvor selskapets arbeidsprosesser, know-how og intellectual property blir en integrert del av programvaren. Å fortelle disse at man baserer programvaren på open source kan da være vanskelig å selge inn. Ha en god dag!
Mvh
Nicolay
Pussig. Nettopp pga skreddersøm og oppetider benytter mange selskaper åpen kildekode.
Mange utviklere av open source-produkter tilbyr 24/7-support og andre tilleggstjenester, som drift med garantert oppetid, mot betaling, uten at det gjør programvaren mindre fri og åpen. I tillegg kan en nyte godt av «community support» som er helt gratis.
Om en ønsker skreddersøm og ikke ønsker å gjøre jobben selv, finnes det endelig nok av konsulentbyråer som kan bistå med det, og en må ikke dele sine tilpasninger om en ikke ønsker det. Det er forventet at en bidrar tilbake til fellesskapet om utvikler noe som kan være til nytte for andre, særlig om en er storforbruker av open source, men ikke noe krav.
Eg trur at poenget til Anders her er veldig viktig.
Det er nok ikkje så mange som er klar over at det er mulig å «selge» åpen programvare. Altså i form av tjenester og ymse, relatert til programvaren.
Som kommentar til Nicolay:
At det er vanskelig å selge inn åpen programvare veit eg ikkje om eg er heit enig i, men at dei som har utvikla lukka programvare kanskje har eit større marknad / salgs -apparat en dei som jobbar med åpen programvare kan godt hende. Kan det vere derfor at skjeivheita er så stor?
Ser fram til dei neste innlegga i føljetongen.
Mvh.
Kristian
Jøss, Nicolay, her var det VM i buzzwords…
Du får vente på del 2 og 3, så kanskje du får svar på noen av mytene du tydeligvis tror på 🙂