Nytt design på uib.no

Illustrasjonsbilde av uib.no
Uib.no lanserer et nytt design med fokus på større tekst og bilder, mindre støy og mer luft.

I dag (10. desember 2015) fikk www.uib.no en visuell ansiktsløftning. På tide vil nok mange si, og med tanke på at vi har hatt samme design siden 2009, så var det virkelig noe som trengtes. Når man jobber med uib.no hver dag så er det ingenting som er kjekkere enn å endelig kunne se litt mer farger og ha flere muligheter på nettsidene. Vi har gledet oss lenge til å få det nye designet på plass, og selv om vi ikke er helt i mål når vi lanserer så håper vi at folk liker det de ser.

Hvorfor sier vi ikke at vi har fått nye nettsider?
Når vi omtaler dette prosjektet så sier vi at det er en redesign av uib.no, eller en oppdatering av det visuelle uttrykket. Vi kan ikke si at vi har fått nye nettsider, for det har vi ikke. Vi tar med oss innholdet fra den gamle versjonen, men vi presenterer dette på en bedre måte.

Startet arbeidet høsten 2014
Vi startet arbeidet med det nye designet høsten 2014 med en omfattende informasjonssanking. Vi gikk igjennom bruksstatistikk (Google Analytics), tilbakemeldinger fra brukere og innholdsprodusenter, og kjørte en omfattende brukertest av de gamle nettsidene (her hadde vi inne studenter, potensielle studenter og ansatte). Vi testet store deler av uib.no, og når vi analyserte resultatene og funnene fra disse brukertestene, så pekte de i stor grad på utfordringer vi allerede var klar over. Designet i seg selv var ”kjedelig og fargeløst”; sider med masse tekst var vanskelig å lese; globalmenyen og områdemenyene var for like; forsiden vår hadde for lite fokus på studenter; globalmenyen fokuserte ikke på de viktigste sidene og i tillegg var det altfor mye innhold og lett å gå seg vill på sidene. Hvordan kunne et nytt design hjelpe på disse problemene?

gammel forside uib.no
Vår gamle forside

 

Presentere innhold på en god måte
Det var viktig at vi tidlig definerte hva dette prosjektet skulle innebære. Det skulle være en endring av det visuelle uttrykket, ikke en strukturell og redaksjonell gjennomgang av hele uib.no. Dermed tok vi med oss innholdet som lå i den gamle versjonen over i det nye designet. Samtidig kunne vi med enkle designgrep gjøre det enklere for brukerne å lese innholdet på siden. Vi har fjernet sidebaren som av mange bare ble oppfattet som ”støy”, har økt fontstørrelsen og bildestørrelsen, og generelt lagt til mer luft på nettsiden. Vi ønsket i større grad et stilrent uttrykk som fremhevet innholdet på best mulig måte, uten for mye visuelt støy.

Gammel versjon

bilde av artikkel på uib.no
En side med mye visuelt støy på siden

Ny versjon – mye mindre støy

visning av artikkel på uib.no
Samme artikkel i ny design

 

UiBs grafiske profil
Det er viktig at nettsiden følger UiBs grafiske profil og det la noen føringer i arbeidet med designet. Selv om det gamle designet til en viss grad også fulgte den grafiske profilen så fremstod siden som ”grå og kjedelig”. Det nye designet til uib.no utnytter fargene i den grafiske profilen på en bedre måte. Samtidig som vi arbeidet med det nye designet ble det også gjort flere endringer i den grafiske profilen til UiB. De visuelle endringene som er gjort på nettsiden vil nå sørge for et større samsvar mellom det grafiske uttrykket til UiB på skjerm og i trykksaker.

Nettsidene våre er komplekse og har mye innhold, og vi måtte tydeliggjøre skillet mellom hovedmenyen (som går igjen på alle sider), og menyene som er spesifikke for undersider. Der menyene tidligere hadde samme farge og ble sett på som ett sammenhengende element,

bilde av gammel meny på uib.no
hovedmeny og undermeny er veldig like

har vi nå valgt å tydeligere skille dem. Ellers har vi også endret hvilke sider som ligger i hovedmenyen, for å gi enklere innganger til de mest populære og viktigste sidene på uib.no.

bilde av ny meny på uib.no
Mye tydeligere skille mellom hovedmeny og undermeny

 

Forsiden
UiB har ved flere anledninger fått kritikk for å ikke henvende seg til studenter på forsiden. Når vi ser at mellom 30% og 40% av all trafikken på nettsidene går til sider med studieinformasjon så var det bred enighet om at forsiden måtte skifte fokus. Utdanningsinformasjon har fått en mye tydeligere plass på forsiden, sammen med at både utdanning- og studentsidene har blitt profilert i hovedmenyen. Andre viktige sider som biblioteket og museet har også fått en profilert plass på forsiden. Vi har også valgt å flytte den store menyen på forsiden ned i bunnen, for å videreføre prinsippet om at det viktigste innholdet bør være i fokus.

ny forside
Ny forside som fokusere på studenter
ny bunn
Vi har flyttet den store menyen i bunn for å bedre fremheve fokusområdene

Hva gjenstår teknisk og visuelt?
Det er fremdeles mye som gjenstår når vi lanserer 10. desember, både teknisk og visuelt. Vår erfaring fra tidligere lanseringer er at man aldri blir helt ferdig, men man må på et tidspunkt likevel bare hoppe i det. Det er viktig for oss å lansere nå slik at nettsidene er mest mulig klar når rekruteringssesongen starter i januar. Vi vil kontinuerlig jobbe med å fikse feil i løpet av desember og januar, og håper at vi har det meste på plass i utgangen av januar. Vi må være ærlige å si at mobilvisningen ikke er like bra ved lansering som vi gjerne skulle ønsket. I prioriteringsarbeidet som ble gjort før lansering ble for eksempel det å fikse feil i Internet Explorer prioritert over mobil, da dette er den mest brukte nettleseren på vår nettside med opp mot 35% av trafikken.

Redaksjonelt etterslep
Etter jul vil vi i enda større grad enn tidligere fokusere på det redaksjonelle innholdet på uib.no. Der har vi mye å gå på, og det er viktig at vi får på plass en god organisering av innholdsarbeidet på nettsiden. Vi har nettverksmøter for temaområder og fakultetene, og vi vil i løpet av 2016 fokusere enda mer på innholdsprodusentene i de ulike miljøene. Dette håper vi skal forbedre innholdet på uib.no og gjøre nettsidene våre til en bedre informasjonkanal enn det har vært tidligere.

Hilsen Trude (prosjektleder), Sissel (brukerinvolvering) og Margareth (designer)

Har du noen kommentarer til det nye designet ta gjerne kontakt med oss på webred@uib.no

Tyrfing

Kong Svarflame henter sverdet Tyrfing fra Durin og Dvalin. Dramatisk gjengivelse.
Kong Svarflame henter sverdet Tyrfing fra Durin og Dvalin. Dramatisk gjengivelse.

Tyrfing er et magisk sverd smidd av dvergene Dvalin og Durin. Altså ikke dvergene fra Hobbiten, men fra den norrøne diktningen (som Tolkien forøvrig var veldig inspirert av). Det er antagelivis få som vet at Tyrfing er navnet på et sverd, men før nå visste ingen at det også er navnet på en nettapplikasjon vi har utviklet i forbindelse med faget INF219 (Informatikkprosjekt I).

Navnet Tyrfing kommer helt ærlig av fem minutter med desperat søking på Google etter ett seriøst navn på programmet vi utviklet. Veilederne våre mente at det midlertidige navnet «UiB supersøk» ikke var bra nok. Det var ingen av oss på prosjektet som hadde hatt noen fag som kunne hjelpe oss i navngivingsprosessen. Det var heller ingen av oss som hadde hatt noen emner om norrøn mytologi. Om det hadde vært tilfellet, hadde vi kanskje visst nok om Tyrfing til å vite at sverdet også er forbannet og vil forårsake tre store ugjerninger. Vi skulle kanskje brukt mer enn fem minutter på Google allikevel.

Men bloggposten skal ikke handle om norrøn mytologi, den skal handle om hvorfor ingen på gruppen har hatt tatt emner hvor vi kunne lært mer om norrøn historie.

I vårt prosjekt ville vi gjøre det mulig for studenter å søke blant emnene UiB tilbyr, og samtidig se om timeplanen for fagene kolliderer.  Vi har tatt inspirasjon av to tidligere INF219-prosjekter «Kvast» og «Emnesjekkeren» utviklet av henholdsvis Kjetil Golid og Kristian Nøstdal, og Thomas Lie. Kvast har gjort det lettere for studenter å søke etter og finne informasjon om emner ved UiB. «Emnesjekkeren» har gjort det mulig for studenter å fort se om emner kolliderer. Vår store plan var å kombinere tankene bak både «Kvast» og «Emnesjekkeren» slik at man fikk en mer helhetlig tjeneste. Vi kan starte med å se på hvorfor en slik tjeneste har livets rett.

Jeg ønsker å finne et emne å studere til høsten. Hva gjør jeg?

image07

uib.no/emne er UiBs nettside hvor man skal kunne finne emner og informasjon om disse emnene. Søket gir kun muligheten til å filtere ut på studiepoeng, grad og fakultet, og muligheten for å søke etter fag på nøkkelord og fritekst er den største mangelen. Man må da potensielt måtte trykke seg gjennom 2340 emner om man ikke på forhånd vet på hvilket fakultet, størrelse eller grad emnet man ser etter befinner seg i.

Derfor var noe av det første vi gjorde å lage ett fritekstsøk. Det vil si at man har mulighet til å søke etter hva man vil enten det er en emnekode, emnenavn eller noe man bare tror beskriver det man er ute etter. I vårt tilfelle er det «norrøn».

image08

Her ser vi at UiB tilbyr mange emner som involverer norrøn på en eller annen måte. Man kan kanskje hevde at et slikt søkefelt gjør det lettere for studentene å finne emner de ellers aldri ville ha funnet. Dette gjelder spesielt emner på andre fakulteter enn det man går på selv.

Hvorfor har ikke UiB utviklet en slik søkemotor selv?

Vi lar det være opp til kommunikasjonsavdelingen å svare på, men en av grunnene er nok måten emner er beskrevet på hos UiB. Det er slik at nettsiden til UiB og all informasjon som ligger på den skal være på nynorsk. Dette er dessverre (?) ikke tilfelle. Derimot så kan man finne en god blanding av nynorsk, bokmål og engelsk.

La oss se på noen eksempler (trykk på bildet for å forstørre):

Når vi søker etter engelske ord og uttrykk på Google forventer vi ikke å finne norske sider. Det samme gjelder om man skal lage en søkemotor for UiB. Hvis man søker etter etter ord på nynorsk, vil det være vanskelig for søkemotoren å finne emner som er skrevet på bokmål selv om det kanskje er disse brukeren så etter.

Det er altså ett stort problem at UiB ikke har konsistente emnebeskrivelser.

Når de har klart å ordne opp i emnebeskrivelsene sine, burde UiB prøve seg på en søkemotor. Det kan umulig se verre ut enn vårt førsteutkast.

image03
Ett ikke helt seriøst førsteutkast av designen

Jeg har funnet noen interessante emner jeg vil ta. Hva nå?

Når en student nå har funnet emner hun eller han er interessert i å ta, vil man gjerne at disse emnene er mulig å ta samtidig. Forelesninger og seminargrupper bør ikke kollidere. UiB tilbyr per dags dato ingen enkel måte å finne ut dette på. Vår løsning av dette kan man se på bildene under:

Noen lesere vil kanskje mene at det ikke spiller noen rolle om grupper og forelesninger ikke kolliderer, så lenge eksamensdatoen er på samme dag. Vi er helt enige! Problemet vårt gjennom prosjektet er at UiB ikke legger ut eksamensdatoer som åpne data. Dette har gjort det vanskelig å bruke disse datoene i vårt prosjekt.

Så hva er åpne data?

Åpne data er informasjon som er lagt ut i et maskinlesbart format og åpent tilgjengelig. Med maskinlesbart mener man at en datamaskin må kunne lese og tolke informasjonen. Notater fra biologiforelesningen du har scannet inn og lagt ut på Facebook er altså ikke åpne data. Selv om alle dine venner kan lese det, er det ikke åpent for alle og vanlige dataprogrammer kan ikke lese teksten.

Vårt prosjekt har hatt som mål å bruke åpne data fra UiB. Det passer derfor utmerket at UiB er det universitetet i Norge som har kommet lengst i å legge ut åpne data og gjøre det lett å bruke. Informasjon om UiB sine åpne data og hvordan man bruker det kan dere lære mer om på http://data.uib.no/.

Men kanskje er ikke alt så perfekt likevel?

Alt er likevel ikke rosenrødt med UiBs åpne data. Selv om det kanskje er relativt lett å få ut data fra UiB, burde de tatt en titt på kvaliteten til dataene de legger ut. Gjennom vårt arbeid har vi funnet mange morsomme små kuriositeter. En ting er, som vi allerede har vist, at de ansatte ved UiB ikke er enige om man skal bruke nynorsk, bokmål, engelsk eller en god blanding av alle tre når man skriver emnebeskrivelser.

Vår personlige favoritt er omvendte spørsmålstegn (¿). Et av emnene som virkelig har utmerket seg i bruk av av omvendte spørsmålstegn er RELV233. Det må riktignok tas et lite forbehold om at det faktisk kan være noen som foretrekker bruk av omvendte spørsmålstegn fremfor punktlister. Men mest sannsynlig stammer dette fra noe feil langt nedi UiB sine datasystemer.

image06
Ekstrem bruk av omvendte spørsmålstegn

Det eksisterer nok også litt uenighet innad på UiB om hvordan man skal fylle ut informasjon om en gruppeaktivitet. Nedenfor kan vi se to forskjellige måter man kan gjøre det på ved henholdsvis MAT111 v15 og INF101 v15.

"INFO101": {
    "description": "INF101 Gruppe 3",
    "activity": "grupper"
},
"MAT111": {
    "description": "gruppe",
    "activity": "MAT111"
}

Konklusjon

Etter å ha jobbet med dette prosjektet, mener vi i gruppen at UiB må jobbe videre med sin bruk av åpne data. Det er nå relativt enkelt å hente ut data. Men man mister noe av formålet når mye av denne dataen ikke holder høy nok standard. Det burde ikke være vanskelig for UiB å sørge for at man oppretter standarder på hvordan og på hvilke språk emneinformasjon er fylt ut.

De av dere som har hengt med så langt vil kanskje være interessert i den 36 siders lange rapporten fra prosjektet. For de av dere som også kanskje kunne tenkte dere å teste ut applikasjonen vår er den tilgjengelig på sok.pew.no. Applikasjonen vil også bli lagt ut som åpen kildekode så fort som mulig – se institutt for informatikk sine nettsider.

Det må riktignok tas et stort forbehold om at applikasjonen er ment som ett prøveprosjekt og burde ikke stoles på. Best informasjon får man nok fortsatt ved å ta kontakt med studiekonsulenter ved de ulike instituttene. Enn så lenge.

UiB sine strømmetenester

Livar frå UiBeta hjalp til med det tekniske på eit seminar om student-fråfall, og fekk sjå nærare på ordninga UiB har for å strømme hendingar.

Blant tiltaka i digitalisering ved UiB er meir videoopptak av hendingar.
UiB har montert opptaksutstyr i ei rekke undervisnignsrom for å ta opp forelesingar så dei er mogelege å repetere i etterkant («videonotat»).
For arrangement der ein ikkje har utstyr for opptak i rommet eller vil strømme video direkte under arrangementet så har UiB også ei mobil løysing. Det er framleis i oppstartsfasen, og har begrensa kapasitet.

For øyeblikket har dei to MediaSite-einingar som kan brukast. Desse kan kombinerast med ulike kamera og ulike mikrofon-løysingar.

Her er riggen med utstyr, i eit seminarrom på Vilvite:

IMG_1187

På toppen er boksen som tar imot bilde- og lydsignal og sender dei ut på internettet. Den er ein Mediasite 810.
Den kan handtere fleire kamera samtidig, i tillegg til bilde frå PC – t.d. presentasjonslysbilete.

Den store «kofferten» med utstyr på bordet inneheld radiomottakarane for opptil fire mikrofonar samtidig. Vi hadde to «mygg»-mikrofonar. Den eine satt fast på konferansier og den andre var sett på den som til ei kvar tid heldt presentasjon.
I tillegg hadde vi to vanlege mikrofonar som den som ligg på bordet i bildet. Desse vart sendt rundt i rommet ved spørsmål og under diskusjonsdelane av programmet.
Undervegs styrer ein volumet på kvar enkelt mikrofon. Til dømes skrur ein ned volumet på konferansier sin mikrofon når det er nokon andre som presenterar. Dersom ein gløymer det så får ein fort med konferansier si humring under foredraget.

Lyd er viktigare enn kvaliteten på video når ein strømmer. Difor blir det lagt vekt på å ha gode mikrofonar. Å kun bruke mikrofon som er innebygd i videokamera gir sjeldan godt nok resultat.

IMG_1189Det svarte kontrollpanelet nederst var ein favoritt. Dette er ein fjernkontroll for videokameraet.
Med ein styrepinne kan ein styre retninga på kameraet, og med ein annan tast styrer ein zoom.

Vi sette kameraet heilt bakerst i rommet. Med kraftig zoom på kameraet kunne vi lett zoome inn på foredragshaldar, og samtidig lett peike kameraet på deltakarane i rommet når dei stilte spørsmål.

IMG_1194

 

mediasite_1

Ovanfor ser du ein standard avspelar i nettlesarvindauget. Lysbileta vert vist til venstre, mens ein ser video av foredragshaldar(ar) til høgre. Ein kan velje å køyre kun lysbilete eller kun lysbilete i fullskjerm.

mediasite_2

I bildet ovanfor er video i det store vindauget, medan lysbileta er i det vesle vindauget. Her er kameraet zooma ut så ein kan sjå heile rommet. Begge skjermbileta er henta frå seminaret «Å legge til rette for at studentene skal lykkes», 9. januar.

Opptaka er lagra på ein webtenar hos Uninett – det statlege selskapet som leverer datanettverk og nettverkstenester til Universitets- og Høgskulesektoren i Norge.

Tilgang til videoane kan begrensast ved FEIDE-pålogging slik at ein må logge på med UiB-brukarkonto for å sjå videoen.

Nokre arrangement framover som vert strømma
– 19.-20. mai – NOKUT-konferansen som kvalitet i høgre utdanning [konferanse-nettside]
– 22. mai – Beccle-seminaret
– 9. juni – Holbergpris-symposiet
Bergen summer research school – planar om å strømme deler av det

Har du eit arrangement på UiB som du vil strømme?
Ta kontakt med DigUiB via skjema på deira nettside!

Kva kan ein lage med opne data på ei helg?

Helga fredag 30. januar til søndag 1. februar var det hackathon på Bergen offentlege bibliotek. Deltakarane såg på kva nye appar og tenester ein kunne lage ved hjelp av opne data.

Ikkje kjent med opne data? Det er data, eller informasjon om du vil, som er gratis, tilgjengeleg for alle, kan brukast fritt, i eit opent format og er maskinlesbare.
For ein kjapp introduksjon om kva det betyr, sjekk Difi sin bloggpost, «Åpne data for dummies». Vi lovar fleire bloggpostar knytt til opne data i løpet av våren!

Vi starta fredagen med inspirasjonsforedrag:

[videolink time=»2:55″]  Start
[videolink time=»7:08″]  Lyd blir skrudd på
[videolink time=»17:25″]  Kjartan Olsen fra Bouvet
[videolink time=»25:52″]  Erlend Klakegg Bergheim fra Difi om Opne data
[videolink time=»45:46″]  Andreas Opdahl, professor på UIB om semantisk web
[videolink time=»1:09:55″]  Yngve Ødegård, utvikler som jobber med prosjektet Bergen Musikkhistorie ved Bergen Offentlige Bibliotek som er et semantisk web-prosjekt.
[videolink time=»1:28:50″]  Michael Menk fra UIB, om opne data
[videolink time=»1:44:12″]  Nils Norman Haukås, uteksaminert masterstudent deler erfaringer på å være på hackathon
[videolink time=»1:53:52″]  Dag Hellesund, redaktør i På Høyden, presenterer en oppgave

 

På søndag var det tre lag som hadde laga kvar sin webapp. Alle var svært gode idear som dei hadde sett ut i live, så det var vanskeleg å kåre ein vinnar.

Trua artar

Med denne webappen kan du velje eit fylke for så å få opp oversikt over trua plantearter som er observert i fylket.

2015-02-06 11_08_41-Endangered plants in Norway

Trykker du på ein av artane i lista til venstre så får du opp informasjon om arten frå Wikipedia, og i kartet kan du sjå kvar den har blitt observert.

2015-02-14 19_44_25-Endangered plants in Norway

Dataene er henta frå Artsdatabanken og engelsk Wikipedia.
Prøv sjølv på http://redlist.thunemedia.no/
Kjeldekoden for komponentane i appen finn du på https://github.com/team-fez

Team Fez bestod av:

  • Torstein Thune
  • Snorre Magnus Davøen
  • Ruben Oen
  • Andrea Cresta

Stortingsdata

Nysgjerrig på kva som skjer i Stortinget og korleis det fungerar? Eller journalist som vil undersøke behandlinga av ei sak?

Ved hjelp av opne data frå Stortinget kan du slå opp saker, og sjekke voteringsresultat.
Her er oversikt over nyaste behandla saker. Merk at du kan slå opp på tema, f.eks. Energi.

Skjermbilde 2015-02-01 kl. 21.10.55

 

For kvar sak kan du sjå resultata i dei enkelte voteringsrundene, og kor stor del av salen som stemte for/mot, eller ikkje var til stade.

Skjermbilde 2015-02-01 kl. 21.11.26

Skjermbilde 2015-02-01 kl. 21.11.36

Skjermbilde 2015-02-01 kl. 21.11.43

Kjeldekoden finn du på GitHub.

Team Ruby bestod av:

  • Richard Haugen Olsen
  • Sondre Langeland Hisdal
  • Bjarte Johansen

og til slutt, vinnaren av hackathonet:

Konkursvarsleren

2015-02-06 14_46_37-konkursvarsleren.no

Når du loggar inn så kan du legge til organisasjonar frå Enhetsregisteret.

2015-02-06 14_47_40-konkursvarsleren.no_list

Dersom nokon av bedriftene på lista di går konkurs, så får du varsel på e-post og kan melde di interesser til konkursboet, t.d. om du har uteståande hos selskapet.
Med organisasjonane i dømet over reknar eg ikkje med å få så mange e-postar.

Du kan prøve tenesta på http://konkursvarsleren.no/
Der finn du lenker til kjeldekode og kva datasett som er brukt.
Ein loggar seg inn ved hjelp av brukarkontoen ein har på GitHub.

hackathon_vinnarar
Laget bestod av, frå venstre:

  • John Fredrik Asphaug
  • Torstein Saltvedt
  • Morten Linderud
  • Erlend Klakegg Bergheim

Vegen vidare, nytt hackathon

Ingen av dei tre laga nytta opne data frå UiB i sine løysingar. Lista over trua artar kan likevel vere nyttig i undervisning. Ved institutt for biologi har dei eit senter for framragande utdanning (SFU), bioCEED. Kanskje dette er interessant for dei å sjå på?

Siste veka i mai vert det kanskje eit nytt hackathon. Har du lyst til å delta?

Bli med i Facebook-gruppa Open Data Bergen for å få med deg kva som skjer.

På Høyden-prosjekt

På Høyden presenterte ei mogeleg oppgåve (sjå video frå fredagen), og det er eit prosjekt dei jobbar med å få realisert. Interessert i å vere med å utvikle det? Ta kontakt med dag@pahoyden.no!

Om hackathonet

Hackathonet vart arrangert av Anette Bergo (Bouvet), Livar Bergheim (UiB/ITA) og Gaute Gjerløw Remen (UiB) i Open Data Bergen i samarbeid med Herdis Moldøen frå Bergen Offentlige Bibliotek.

Vi takkar alle deltakarar, inspirasjonsforedragshaldarar og frammøtte til dei opne arrangementa for at vi fekk til ei spennande helg. Vi takkar også sponsorane Bouvet Bergen for mat og premie, Red Bull for drikke og A7 print for banner.

Redigert: la til bilete av vinnarlaget og tekst om hackathonet, arrangørar og sponsorar.

Ønsker du å formidle på nett?

Det er er stadig flere forskere som ønsker å nå ut med forskningen sin ved å blogge. I mange tilfeller følger det også med forskningsmidler et krav om at det skal opprettes et eget nettsted for forskningsprosjektet. Mange velger å opprette en blog på enten wordpress.com eller blogspot.comDet trenger dere ikke nå lengre!

Artikkelen fortsetter under bildet.
Rektoratet ved UiB sin blogg med egenutviklet tema.

IT-avdelingen lanserte i august 2014 en selvbetjeningsløsning for studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen hvor du enkelt kan opprette ditt eget nettsted og publisere innhold ved hjelp av det populære publiseringsverktøyet WordPress.

Alle nye nettsteder som registreres er umiddelbart tilgjengelig på Internett[1] og vi har reservert Wildcard DNS-navnet b.uib.no til dette formålet.

WordPress er enkelt å komme i gang med og du trenger ingen erfaring med hverken programmering eller design for å lage et nytt nettsted. Løsningen fungerer sammen med det meste av nettbrett og mobiler noe som gjør det enkelt å jobbe med nettstedet uavhengig av hvor man er og på den måten man ønsker. På b.uib.no har vi lagt inn de mest populære temaene til WordPress og vi har også en lang rekke med tilleggsmoduler (plugins) som kan benyttes til å utvide funksjonaliteten til WordPress og ditt nettsted.

Hvordan utvide funksjonalitetet til WordPress

I tabellen under har vi laget en oversikt over noen av de mest populære og noen av de minst populære tilleggsmodulene (plugin) til WordPress.

Modul Beskrivelse
Google Analyticator Gjør det enkelt å legge til nødvendig kode for å rapportere til Google Analytics
WP-Piwik Visste du at IT-avdelingen tilbyr samme funksjonalitet som Google Analytics via en tjeneste som heter Piwik? Vi venter fortsatt på at WP-Piwik skal få støtte for multiuser WordPress installasjoner, men enn så lenge har vi mulighet til å aktivere WP-Piwik manuelt for ditt nettsted. Dersom du ønsker å få aktivert denne tilleggsmodulen for nettstedet ditt kan du ta kontakt med oss via Issue Tracker.

b_piwik
WP-Piwik kan levere og hente data fra IT-avdelingen sin Piwik-tjeneste.
Contact Form 7 Et fleksibelt kontaktskjema med mange muligheter for tilpassninger.
NextGEN Gallery Er en modul som gjør det enklere å laste opp og administrere bilder og er en av de mest populære tilleggsmodulene til WordPress.
Booking Calendar Er et bookingsystem som kan tilpasses til mange ulike formål. For eksempel konferanseplanlegging.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Studentenes Undervannsklubb Bergen benytter seg av NextGen Gallery

WordPress er ingen ny tjeneste ved UiB. Den ble først introdusert i 2008 og vi har nå over 300 nettsteder, over 100 tilleggsmoduler (plugin) samt 134 ulike tema tilgjengelige som du kan benytte til å skreddersy nettstedet ditt. Det er også mulig å komme med ønsker for nye moduler om dere skulle trenge det.

Tilpasse WordPress med tema

b_sami
Negotiating History: Photography in Sámi Culture med temaet ‘Kvarken’.

WordPress kan benyttes til mange ulike formål, og ved hjelp av alle tilleggsmodulene som er tilgjengelig for WordPress er det enkelt å bygge dynamiske og relativt komplekse nettsteder uten å måtte ty til programmering. Det er også lett og tilpasse utseendet til et WordPress nettsted via alle de ulike temaene (themes) som er tilgjengelig. Vi har allerede installert de mest populære temaene på b.uib.no, men dersom du savner et eller har laget ditt eget så er det bare å ta kontakt med oss.

Kommunikasjonsavdelingen ved UiB har laget et eget tema som heter ‘UIB Tema’ som du kan benytte dersom du ønsker å stile nettstedet ditt i henhold til UiB sin formstandard.

Visste du at?

  1. Du kan lese mer om hvordan du kan komme i gang med WordPress på it.uib.no
  2. På webhotell.uib.no kan du lese mer om WordPress samt de andre Internett-tjenestene som IT-avdelingen tilbyr til studenter og ansatte.
  3. WordPress er installert på mer en 66 millioner nettsteder, blandt annet CNN, TechCrunch og Forbes.[2]
  4. WordPress er fri programvare.
  5. Alle nye versjoner av WordPress navngis etter kjente jazzmusikere og versjon 1.0 som kom i 2004 het Miles etter Miles Davis.[3]

Deler av denne artikkelen er også publisert i Wiki-format på it.uib.no, og ble skrevet i Markdown ved hjelp av Byword og innholdet er konvertert[4] til ulike innholdsplattformer ved hjelp av Pandoc.


  1. Det er mulig å begrense tilgang til nettstedet til spesifikke avdelinger ved UiB. Ta kontakt med IT-avdelingen via Issue Tracker ↩
  2. http://www.ananova.com/10-interesting-wordpress-facts/  ↩
  3. http://en.wikipedia.org/wiki/WordPress#Release_history  ↩
  4. Byword støtter de mest populære formatene men dessverre ikke Wiki-syntax.  ↩

Geriljastrømming

Opptak av gjesteforelesing med min gamle mobiltelefon med tripod og straum via USB-ledning.
Opptak av gjesteforelesing med min gamle mobiltelefon med tripod og straum via USB-ledning.

Det er mange spennande møter, debattar, gjesteforelesingar og anna som foregår på UiB. Det er ikkje alltid ein har anledning. Kanskje du har venner i andre byar som gjerne ville fått det med seg. Løysinga er å strømme det. Det kan kven som helst gjere ved hjelp av mobiltelefonen og ein app!

Sjølv har eg strømma alt frå valgkampdebattar til gjesteforelesingar. Det er kjekt å dele det så andre kan sjå, og få det med seg sjølv om dei ikkje er der. Ofte deltar folk gjerne i debattane via Twitter.

Her er nokre gode tips til korleis du kan gjere det og få god kvalitet på det du gjer.

App

Du må ha ein app for å strømme video. Sjølv brukar eg Bambuser, men det finnast også andre der ute.

Bilde

Mobiltelefon er etter mi erfaring betre å bruke enn eit webkamera kobla til ein laptop, fordi du kan zoome.
Typisk vil du enten zoome inn på den som snakkar, eller zoome så slides som vert vist kjem med.

Hugs å rense linsa. Kameralinsa på mobilar blir fort kladdete, så det er lurt å tørke av den før du begynner.

Bilde av zoom / ikkje zoom på Kvarteret si generalforsamling

Stativ

For å få godt bilde er eit stativ absolutt å anbefale. Du treng berre eit lite stativ med tre bein («tripod») som har eit feste som passar til din mobil.

IMG_0487
Frå strømming av Kvarteret si generalforsamling.

Lyd

Dei fleste tilbakemeldingane eg får på strømmen er lav lyd. Dei som høyrer på må då skru opp volumet, og då får ein fort ein jamn sus av bakgrunnsstøy.
Dette kan du løyse ved å plassere deg langt framme, og be om at mikrofonar vert brukte. Sjølv om ein høyrer kva som er vert sagt bakerst i lokalet er
det gjerne ikkje like godt for dei som høyrer på over internett.

Løyve

Du bør alltid spørre foredragshaldar og deltakarane i ein debatt om det er greitt at debatten vert streama. Ofte stiller publikum spørsmål, og blir dermed med på opptaket, så du bør også opplyse på begynnelsen om at det vert streama.

Straum

Sørg for å ha nok straum på mobilen. Enten ved å ta med straumadapteren på førehand. Om du ikkje har stikkontakt i nærheita så må du gjerne til med skøyteledning.
Ei enklare løysing er å ta med laptoppen og la den lade mobilen.

Internett

Sørg for at du har nettverkstilkobling. WiFi-nettverket på UiB sin campus (inkl. Kvarteret) pleier å vere god nok. Av og til dett WiFi-ut, og ein må starte sendinga på nytt. Her kunne Bambuser fint hatt ei meir robust løysing så ein unngjekk dette.

Mobiltelefon-innstillingar

Det er to innstillingar du må ordne før du set i gong.
Skru mobilen på lydlaus. Og ikkje ha på vibrering. Å høyre ein SMS kjem og heile telefonen vibrerar er ikkje å anbefale 🙂
Det beste er kanskje å setje den i flymodus så du slepp at nokon ringer deg midt under sendinga, men hugs at du treng trådlaust nettverk.

Dei fleste mobilar går gjerne i dvale om du ikkje har trykka på skjermen etter ei viss tid.
I innstillingane kan du skru av denne auto-låsen.
Eg har vore borti at sendinga har stoppa opp når mobilen gjekk i autolås.

Spre ordet

For at andre skal få glede av streamen er det lurt å spre ordet!
Ideelt sett på førehand, ved at det er opplyst om at det blir streama på nettsida for arrangementet, Facebook-hendinga etc.
I det du set i gong med streaminga kan du legge ut lenke til streamen på Facebook-hendinga og på Twitter.

App-innstillingar

Så lenge du har god internett-forbindelse, sjekk at bilde- og lydkvalitet står på høgaste innstillingar i Bambuser.

Korleis blir dette sjåandes ut?

Du kan ta ein titt på mine tidlegare opptak her: http://bambuser.com/channel/livarb

Kl. 16.30 i dag begynner Kvarteret si generalforsamling, som eg skal streame.
Følg med på #DAKGF og Facebook-hendinga for lenke til streamen.

Håpar å sjå fleire som driv med geriljastrømming framover 🙂

10 IT-tips du kanskje ikkje visste om

2014-09-05_IT-tips ved UiB

Ny student i haust, eller har du studert ved UiB nokre år allereie?
IT-ferdighetar er noko du har god bruk for både i studiane og etterpå. Forutsetninga er å vete om tenestene og verktøya som finnast.
Her er nokre IT-tips du kanskje ikkje visste om frå før av.

1. Koble laptop, nettbrett og mobil på Eduroam
På eduroam-nettverket slepp du å skrive inn brukarnamn og passord kvar gong, og du får nettilgong både ved andre lærestadar i inn- og utland, samt på norske flyplassar.

2. Melde inn problem til IT-avdelinga
Når du ikkje får til å koble til eduroam, så kan du legge inn ei sak på bs.uib.no
Dette er IT-avdelinga sitt saksbehandlingssystem. Det ser kanskje litt gamaldags ut, men det fungerar!
I desse tider er ein i ferd med å runde 300 000 saker i systemet.
Har du forslag til forbetringar på IT-tenestene ved UiB så kan du legge dei inn der óg.

3. Ta kontakt med IT-assistentane
Dei kan hjelpe deg med å koble til trådlaust nett, printer og andre tenester frå UiB.

4. Vidaresend student-e-posten din
Både UiB og studentorganisasjonar sender viktig informasjon via student-e-posten.
Du kan enten bruke Webmail, eller få e-posten vidaresendt til di noverande adresse.

5. Skru på varsling om nye meldingar i MiSide
Trykk deg inn på ei gruppe i MiSide. I boksen «Meldinger» kan du skru på å få e-postvarsel.
Så får du varsel kvar gong det kjem nye meldingar, t.d. om forelesar legg ut melding om innleveringsfrist o.l.

6. Koble eigen PC til PullPrint

7. Koble deg til UiB-nettverket heimanifrå og få adgong til tenester
Dersom du koblar deg opp med VPN frå datamaskina heime, så får du adgong til mange tenester som kun er tilgjengelege frå UiB sitt nettverk.

Nokre av tenestene er lista opp på Universitetsbiblioteket sine nettsider. Du kan også spørre UB om hjelp via chatten på nettsida deira.

Eit døme er retriever.no der ein kan søke i artiklar i norske aviser. Når du er på UiB-nettet trykker du berre på «Logg inn» utan å fylle inn brukarnamn og passord.

8. Hent ut dine filer frå eigen PC
Om du lagrar dokument og filer på UiB sine PC-ar, så er det mogeleg å hente det ut frå din eigen PC heime.

9. Få deg eigen blogg
Du kan opprette ein gratis WordPress-blogg med adressa dittbloggnamn.b.uib.no
Eit døme på korleis ein blogg ser ut er for emnet «Sosial nettverksteori».

10. Bruk vedlegg.uib.no til å sende store filer
Du lastar opp ei fil, og får så ei lenke til fila som du kan legge inn i e-post, dele i sosiale medier osv.
Du kan også sjå kor mange som har klikka på lenka.

Generelt så finn du mykje hjelp på IT-avdelinga si Wiki-side, it.uib.no. På Facebook-sida kjem det nokre tips i ny og ne, samt meldingar dersom det er vedlikehald eller feil.

Har du fleire IT-tips? Skriv dei gjerne i kommentarfeltet!

Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 3 av 3

Byggesett eller ferdig pakke?

Dette er del 3 av 3 om open source-programvare. Del 1 finner du her, del 2 finner du her.

Er det slik at all proprietær programvare er dårlig, ineffektiv og bakstrebersk? Er open source alltid det beste alternativet? Slett ikke! Det finnes mange gode proprietære løsninger som i mange tilfeller er riktig å velge foran open source-alternativer (om de i det hele tatt finnes). Proprietær programvare blir ofte levert som en ferdig pakke som umiddelbart kan tas i bruk så snart en har «fjernet emballasjen». I tillegg følger det med en garanti om at programvaren fungerer slik den leveres (om den settes opp i henhold til bruksanvisningen), og support er ofte inkludert i prisen eller mulig å kjøpe som ekstratjeneste.

En kan gjerne sammenligne open source-programvare med et byggesett og proprietær programvare med et ferdigmontert produkt. Har en dårlig tid, lav kompetanse og/eller tillit til at produktet dekker behovene over lengre tid, kan det være riktig å velge ferdigmontert. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere dette og særlig i en bransje hvor utviklingen går så kjapt. En kan risikere å bruke store summer på et produkt som er ubrukelig etter forholdsvis kort tid og en kan ikke gjøre stort annet enn å kaste det i søpla. Med et byggesett har du en helt annen kontroll; du kan gjøre egne tilpasninger, integrere med nye systemer etter hvert som de kommer og skalere fritt etter behov, men det krever som regel mer tid, ressurser og høyere kompetanse. Det er langt fra gratis, men kan lønne seg på sikt. Pengene man sparer på lisenskostnader kan man bruke til installasjon, konfigurasjon og tilpasninger. Dermed ender man gjerne opp med å få et bedre produkt til samme prisen som et proprietært alternativ.

Hvorfor offentlig sektor bør velge open source Open Data stickers

I disse tider snakkes det mye om åpne data, og at offentlige virksomheter plikter å tilgjengeliggjøre data gratis og fritt i åpne formater. Mange har nok fått med seg at UiB har et prosjekt for åpne data. «Del og skap verdier» er er overskriften hos Direktoratet for forvaltning og IKTs «Veilder i tilgjengeliggjøring av offentlige data». Tanken er at deling og gjenbruk av data som finnes i offentlige interne datasystemer er av stor samfunnsnyttig verdi, både for næringsutvikling og verdiskaping, effektivisering og innovasjon i offentlig sektor og for gjennomsiktighet og demokratisering. Flere av argumentene kan gjenbrukes med open source-programvare.

Norsk offentlig sektor bruker milliarder av kroner på IT-investeringer hvert år, og dessverre går en alt for stor andel til propriertære, leverandørlåste løsninger som ikke bare er dyre å anskaffe og vedlikeholde, men er som regel ikke mulig å tilpasse selv og ikke mulig å dele med andre. Hvilken programvare som velges kan være nokså tilfeldig og avgjørelsene er ikke alltid gjennomtenkte; ofte har det vært avgjørende hvilken IT-konsulent som var mest overtalende eller som har de mest imponerende kundereferansene. Med 430 kommuner og omlag 1000 offentlige enheter hvor mange har sammenfallende IT-behov, kan det være rimelig suboptimalt om alle kjører hver sine løsninger, kanskje utviklet av konkurrerende produsenter som ikke har interesse av (eller aktivt forhindrer) kompabilitet og integrering mellom sine produkter. Hadde det ikke vært bedre om offentlige institusjoner kunne dele både selve programvaren og erfaringene rundt drift og bruk? Det er ikke gratis med open source-programvare, det gjelder også den som er helt fri, for det er selvfølgelig innførings- og levetidskostnader selv om en ikke betaler for lisensen. Men det tillater at en fritt kan samarbeide om utvikling, drift og bruk, ikke bare med andre norske offentlige institusjoner, men med et helt nettsamfunn som kan ha interesse og nytte av å bidra. Dette kan ikke bare bli en rimeligere løsning, men også bedre programvare og bedre tilpasset behovene til brukerene av den.

Dette er svaret fra Skyss på nettprat i BA i februar 2014.
Dette er svaret fra Skyss på nettprat i BA i februar 2014.

Et eksempel på at proprietær programvare lager det komplisert og fordyrende å integrere med andre systemer er Skyss sine systemer. De har bestemt for rimelig lenge siden at både ruteinformasjon og sanntidsdata for hvor alle busser og båter er skal tilgjengeliggjøres via både egne apper og via API-er slik at andre kan lage apper som bruker dataene, men de har brukt veldig lang tid på å få dette til – og såvidt vi vet er hovedgrunnen at det er vanskelig å få tilgang på dataene som finnes i interne, proprietære systemer og tilgjengeliggjøre disse på en fornuftig måte utad. Dette viser at det kan være problematisk at data man eier selv blir låst ned i proprietær programvare og så har man plutselig begrenset mulighetene sine til å gjenbruke sine egne data ganske kraftig.

Som nevnt tidligere i artikkelserien er annen fordel med open source-programvare at den så godt som alltid opererer med åpne standarder og formater, som er viktig for å kunne tilgjengeliggjøre data på en enkel måte. Med propriertær programvare følger ofte leverandørlåste formater som i beste fall må konverteres til åpne formater, og i verste fall forblir utilgjengelig utenfor den spesifikke programvaren formatet er laget for. Dette kan være et direkte hinder for regjeringens målsetninger.

FriprogsenteretFriprogsenteret, et nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, har laget nettstedet Delingsbazaren, som vil tilrettelegge for deling, gjenbruk og samarbeid om programvare som er utviklet for offentlige midler. Nettstedet er under utvikling, men kan tenkes å bli en viktig arena for deling av open source-programvare innad i offentlig sektor i tiden fremover.

Bidra mer

UiB er på GitHub
UiB er på GitHub

UiB finansieres av den norske staten og da er det viktig at vi forvalter disse midlene på best mulig måte. Slik artikkelforfatterene ser det er det mye bedre om vi bruker noen kroner på å forbedre open source-programvare, og så bidra tilbake til prosjektet med forbedringene, enn om vi skulle brukt pengene på lisenser hos en kommersiell leverandør. Slik kommer skattekronene flere til gode ved at de også kan ha nytte av forbedringene vi har gjort.

IT-avdelingen har nok utvilsomt vært en større forbruker av enn bidragsyter til open source-prosjekter. Her kan vi bli bedre – ikke bare i form av kodebidrag, men også med økonomisk støtte til open source-prosjekter som både vi og andre kan dra nytte av.

UiB er på Github, og her vil vi i tiden fremover publisere enda mer av det vi produserer. Følg med!

Byword.

Les Eivinds første innlegg om Markdown.

Byword er sannsynligvis den appen jeg har fått flest til å kjøpe. For meg så er det fem grunner til å kjøpe Byword:

  • Den dekker 90 % av det du vil trenge hvis du skal jobbe med Markdown.
  • Det er en skrive-app som er fokusert og minimal og prøver ikke å være noe særlig mer enn det.
  • Du kan publisere direkte til WordPress eller Tumblr fra den.[1]
  • Den finnes både for Mac OS X og iOS[2]
  • Du kan synkronisere dokumentene dine via både iCloud og Dropbox.

Byword er ikke stedet jeg skriver notater, men det er stedet jeg skriver det aller meste som er over 100 ord. Det er alt fra lengre e-poster, til blogginnlegg for UiBeta og min personlige blogg. Og selvsagt oppgaver.

Både Byword og min personlige filosofi når det kommer til programvare stemmer godt overens. Jeg velger alltid det enkleste verktøyet som lar meg gjøre jobben – uten at selve verktøyet kommer i veien. Du kan alltids finne noe mer avansert – når du trenger det.

Det er mange grunner til at jeg bruker Byword så mye som jeg gjør. En av de viktigste grunnene er hvor enkelt det er å åpne dokumenter og lage nye – altså skrive. Den andre siden av dette er hvor enkelt det er å gjøre noe med det jeg har skrevet. Byword gjør det veldig lett å forhåndsvise Markdown-dokumentet (for å se hvordan det ser ut), og enten å sende det til UiBeta eller min egen blogg. Men, de har også gjort det veldig enkelt å eksportere til andre formater.

UiBeta screenshot

Byword er appen du vil ha hvis du har en iPhone, iPad eller Mac og vil begynne å bruke Markdown. Byword er det perfekte stedet å begynne. Og du kan alltids eksportere det du skriver i Byword til word, html eller Latex – når eller om du må.


  1. Publish-funksjonaliteten til Byword må aktiveres vi en In-App-Purchase.  ↩
  2. Universell iOS app, som med andre ord fungere på både iPhone og iPad.  ↩