Tyrfing

Kong Svarflame henter sverdet Tyrfing fra Durin og Dvalin. Dramatisk gjengivelse.
Kong Svarflame henter sverdet Tyrfing fra Durin og Dvalin. Dramatisk gjengivelse.

Tyrfing er et magisk sverd smidd av dvergene Dvalin og Durin. Altså ikke dvergene fra Hobbiten, men fra den norrøne diktningen (som Tolkien forøvrig var veldig inspirert av). Det er antagelivis få som vet at Tyrfing er navnet på et sverd, men før nå visste ingen at det også er navnet på en nettapplikasjon vi har utviklet i forbindelse med faget INF219 (Informatikkprosjekt I).

Navnet Tyrfing kommer helt ærlig av fem minutter med desperat søking på Google etter ett seriøst navn på programmet vi utviklet. Veilederne våre mente at det midlertidige navnet «UiB supersøk» ikke var bra nok. Det var ingen av oss på prosjektet som hadde hatt noen fag som kunne hjelpe oss i navngivingsprosessen. Det var heller ingen av oss som hadde hatt noen emner om norrøn mytologi. Om det hadde vært tilfellet, hadde vi kanskje visst nok om Tyrfing til å vite at sverdet også er forbannet og vil forårsake tre store ugjerninger. Vi skulle kanskje brukt mer enn fem minutter på Google allikevel.

Men bloggposten skal ikke handle om norrøn mytologi, den skal handle om hvorfor ingen på gruppen har hatt tatt emner hvor vi kunne lært mer om norrøn historie.

I vårt prosjekt ville vi gjøre det mulig for studenter å søke blant emnene UiB tilbyr, og samtidig se om timeplanen for fagene kolliderer.  Vi har tatt inspirasjon av to tidligere INF219-prosjekter «Kvast» og «Emnesjekkeren» utviklet av henholdsvis Kjetil Golid og Kristian Nøstdal, og Thomas Lie. Kvast har gjort det lettere for studenter å søke etter og finne informasjon om emner ved UiB. «Emnesjekkeren» har gjort det mulig for studenter å fort se om emner kolliderer. Vår store plan var å kombinere tankene bak både «Kvast» og «Emnesjekkeren» slik at man fikk en mer helhetlig tjeneste. Vi kan starte med å se på hvorfor en slik tjeneste har livets rett.

Jeg ønsker å finne et emne å studere til høsten. Hva gjør jeg?

image07

uib.no/emne er UiBs nettside hvor man skal kunne finne emner og informasjon om disse emnene. Søket gir kun muligheten til å filtere ut på studiepoeng, grad og fakultet, og muligheten for å søke etter fag på nøkkelord og fritekst er den største mangelen. Man må da potensielt måtte trykke seg gjennom 2340 emner om man ikke på forhånd vet på hvilket fakultet, størrelse eller grad emnet man ser etter befinner seg i.

Derfor var noe av det første vi gjorde å lage ett fritekstsøk. Det vil si at man har mulighet til å søke etter hva man vil enten det er en emnekode, emnenavn eller noe man bare tror beskriver det man er ute etter. I vårt tilfelle er det «norrøn».

image08

Her ser vi at UiB tilbyr mange emner som involverer norrøn på en eller annen måte. Man kan kanskje hevde at et slikt søkefelt gjør det lettere for studentene å finne emner de ellers aldri ville ha funnet. Dette gjelder spesielt emner på andre fakulteter enn det man går på selv.

Hvorfor har ikke UiB utviklet en slik søkemotor selv?

Vi lar det være opp til kommunikasjonsavdelingen å svare på, men en av grunnene er nok måten emner er beskrevet på hos UiB. Det er slik at nettsiden til UiB og all informasjon som ligger på den skal være på nynorsk. Dette er dessverre (?) ikke tilfelle. Derimot så kan man finne en god blanding av nynorsk, bokmål og engelsk.

La oss se på noen eksempler (trykk på bildet for å forstørre):

Når vi søker etter engelske ord og uttrykk på Google forventer vi ikke å finne norske sider. Det samme gjelder om man skal lage en søkemotor for UiB. Hvis man søker etter etter ord på nynorsk, vil det være vanskelig for søkemotoren å finne emner som er skrevet på bokmål selv om det kanskje er disse brukeren så etter.

Det er altså ett stort problem at UiB ikke har konsistente emnebeskrivelser.

Når de har klart å ordne opp i emnebeskrivelsene sine, burde UiB prøve seg på en søkemotor. Det kan umulig se verre ut enn vårt førsteutkast.

image03
Ett ikke helt seriøst førsteutkast av designen

Jeg har funnet noen interessante emner jeg vil ta. Hva nå?

Når en student nå har funnet emner hun eller han er interessert i å ta, vil man gjerne at disse emnene er mulig å ta samtidig. Forelesninger og seminargrupper bør ikke kollidere. UiB tilbyr per dags dato ingen enkel måte å finne ut dette på. Vår løsning av dette kan man se på bildene under:

Noen lesere vil kanskje mene at det ikke spiller noen rolle om grupper og forelesninger ikke kolliderer, så lenge eksamensdatoen er på samme dag. Vi er helt enige! Problemet vårt gjennom prosjektet er at UiB ikke legger ut eksamensdatoer som åpne data. Dette har gjort det vanskelig å bruke disse datoene i vårt prosjekt.

Så hva er åpne data?

Åpne data er informasjon som er lagt ut i et maskinlesbart format og åpent tilgjengelig. Med maskinlesbart mener man at en datamaskin må kunne lese og tolke informasjonen. Notater fra biologiforelesningen du har scannet inn og lagt ut på Facebook er altså ikke åpne data. Selv om alle dine venner kan lese det, er det ikke åpent for alle og vanlige dataprogrammer kan ikke lese teksten.

Vårt prosjekt har hatt som mål å bruke åpne data fra UiB. Det passer derfor utmerket at UiB er det universitetet i Norge som har kommet lengst i å legge ut åpne data og gjøre det lett å bruke. Informasjon om UiB sine åpne data og hvordan man bruker det kan dere lære mer om på http://data.uib.no/.

Men kanskje er ikke alt så perfekt likevel?

Alt er likevel ikke rosenrødt med UiBs åpne data. Selv om det kanskje er relativt lett å få ut data fra UiB, burde de tatt en titt på kvaliteten til dataene de legger ut. Gjennom vårt arbeid har vi funnet mange morsomme små kuriositeter. En ting er, som vi allerede har vist, at de ansatte ved UiB ikke er enige om man skal bruke nynorsk, bokmål, engelsk eller en god blanding av alle tre når man skriver emnebeskrivelser.

Vår personlige favoritt er omvendte spørsmålstegn (¿). Et av emnene som virkelig har utmerket seg i bruk av av omvendte spørsmålstegn er RELV233. Det må riktignok tas et lite forbehold om at det faktisk kan være noen som foretrekker bruk av omvendte spørsmålstegn fremfor punktlister. Men mest sannsynlig stammer dette fra noe feil langt nedi UiB sine datasystemer.

image06
Ekstrem bruk av omvendte spørsmålstegn

Det eksisterer nok også litt uenighet innad på UiB om hvordan man skal fylle ut informasjon om en gruppeaktivitet. Nedenfor kan vi se to forskjellige måter man kan gjøre det på ved henholdsvis MAT111 v15 og INF101 v15.

"INFO101": {
    "description": "INF101 Gruppe 3",
    "activity": "grupper"
},
"MAT111": {
    "description": "gruppe",
    "activity": "MAT111"
}

Konklusjon

Etter å ha jobbet med dette prosjektet, mener vi i gruppen at UiB må jobbe videre med sin bruk av åpne data. Det er nå relativt enkelt å hente ut data. Men man mister noe av formålet når mye av denne dataen ikke holder høy nok standard. Det burde ikke være vanskelig for UiB å sørge for at man oppretter standarder på hvordan og på hvilke språk emneinformasjon er fylt ut.

De av dere som har hengt med så langt vil kanskje være interessert i den 36 siders lange rapporten fra prosjektet. For de av dere som også kanskje kunne tenkte dere å teste ut applikasjonen vår er den tilgjengelig på sok.pew.no. Applikasjonen vil også bli lagt ut som åpen kildekode så fort som mulig – se institutt for informatikk sine nettsider.

Det må riktignok tas et stort forbehold om at applikasjonen er ment som ett prøveprosjekt og burde ikke stoles på. Best informasjon får man nok fortsatt ved å ta kontakt med studiekonsulenter ved de ulike instituttene. Enn så lenge.

UiB Romsjekker

I min tid som student ved Universitetet i Bergen er det spesielt en ting som har pekt seg ut: Det er vanskelig å finne fram på UiBs nettsider. Flere studenter med erfaring innenfor utvikling har den siste tiden tatt tak i dette, blant annet gjennom Kvast og Emnesjekkeren. Denne artikkelen handler om en app som gjør det enklere å finne fram til hvilke rom som er ledige ved UiB.

Skjermbilde 2015-05-27 kl. 14.55.38
Velkomstbildet til Romsjekkeren

Appen vi har lagd var i utgangspunktet en obligatorisk oppgave i faget INFO233 (avansert programmering). Vi skulle hente data fra rom.app.uib.no og vise data på et enkelt grafisk brukergrensesnitt (GUI) laget i Swing.

Anders og jeg så raskt at det var et større potensiale her enn en ren obligatorisk oppgave. Det måtte jo være mulig å hente ned data i sanntid og vise hvilke rom som er ledige på UiB til enhver tid.

Dessuten måtte det være mer moderne måter å vise et GUI på enn gode, gammeldagse Swing i Java.

Det eneste oppgaven dikterte var at dataene skulle hentes ut med en HTML-parser, altså hente informasjon fra en nettside. Det hadde nok vært et bedre alternativ å bruke åpne data, og dette skal jeg komme tilbake til.

Hvordan finne rom på UiBs sider

Hvis man vet hva man skal se etter og hvor man skal se, kan man finne fram til Timeplan og rombestilling. Inne på siden er det haugevis med informasjon og det er vanskelig å vite hvor man skal trykke hvis man bare ønsker å finne ut hvilke rom som er ledige. Siden tilbyr riktignok alt som har med rom på UiB å gjøre, men kanskje på en litt ustrukturert måte. Her er det mange ting å ta tak i!

Romsjekkeren per idag

Appen vår er utviklet i Java og JavaFX (for GUI), og henter informasjonen ved å gjennomgå HTML-sidene direkte fra rom.app.uib. Hvert bilde i appen tilsvarer ett steg videre i rom.app.uibs timeplan. Velger du for eksempel SV-bygget går du videre på samme måte som du gjør i rom.app.uib og får velge rom. Velger du rom får du tegnet en tabell med dager i uken og hvilke rom som er opptatt til hvilken tid. Hvis det ikke eksisterer noen aktiviteter, vil ikke det bli vist en tabell (det vil stå at den er tom). I tillegg kan man lagre sitt «favoritt-rom», og ha tilgang til ukesinformasjonen til dette rommet den inneværende uken.

Skjermbilde 2015-05-27 kl. 15.21.42 Skjermbilde 2015-05-27 kl. 15.21.56 Skjermbilde 2015-05-27 kl. 15.23.23 Skjermbilde 2015-05-27 kl. 15.22.16

Hva kan gjøres videre?

På grunn av mye arbeid med studier og lite tid til prosjekter, ble ikke appen førsteprioritet. Som nevnt tidligere, er det sannsynligvis mest praktisk å bruke åpne data til en slik applikasjon. Vi har ikke sjekket grundig om disse dataene finnes åpne, men uansett så kan de gjøres åpne. Det er sikkert også mulig å gjøre appen til en mobilapplikasjon for smarttelefoner. Studenter flest har smarttelefoner, og det vil derfor være nyttig og hendig å ha den som mobilapp. Anders og jeg har valgt å gjøre prosjektet til åpen kildekode, og gir de som vil sjansen til å fortsette utviklingen av appen (så lenge vi i det minste blir nevnt i en ferdig produksjon).

Jeg vil også nevne at appen er i en alfa-versjon, så mye kan gjøres for å forbedre den.

Appen kan lastes ned gratis fra: Romsjekkeren (OS X, Windows)

Prosjektet ligger åpent på: https://github.com/gauteremen/romsjekkerenUiB

Gjerne ta kontakt med meg om noen ønsker å fortsette utviklingen!

Kva kan ein lage med opne data på ei helg?

Helga fredag 30. januar til søndag 1. februar var det hackathon på Bergen offentlege bibliotek. Deltakarane såg på kva nye appar og tenester ein kunne lage ved hjelp av opne data.

Ikkje kjent med opne data? Det er data, eller informasjon om du vil, som er gratis, tilgjengeleg for alle, kan brukast fritt, i eit opent format og er maskinlesbare.
For ein kjapp introduksjon om kva det betyr, sjekk Difi sin bloggpost, «Åpne data for dummies». Vi lovar fleire bloggpostar knytt til opne data i løpet av våren!

Vi starta fredagen med inspirasjonsforedrag:

[videolink time=»2:55″]  Start
[videolink time=»7:08″]  Lyd blir skrudd på
[videolink time=»17:25″]  Kjartan Olsen fra Bouvet
[videolink time=»25:52″]  Erlend Klakegg Bergheim fra Difi om Opne data
[videolink time=»45:46″]  Andreas Opdahl, professor på UIB om semantisk web
[videolink time=»1:09:55″]  Yngve Ødegård, utvikler som jobber med prosjektet Bergen Musikkhistorie ved Bergen Offentlige Bibliotek som er et semantisk web-prosjekt.
[videolink time=»1:28:50″]  Michael Menk fra UIB, om opne data
[videolink time=»1:44:12″]  Nils Norman Haukås, uteksaminert masterstudent deler erfaringer på å være på hackathon
[videolink time=»1:53:52″]  Dag Hellesund, redaktør i På Høyden, presenterer en oppgave

 

På søndag var det tre lag som hadde laga kvar sin webapp. Alle var svært gode idear som dei hadde sett ut i live, så det var vanskeleg å kåre ein vinnar.

Trua artar

Med denne webappen kan du velje eit fylke for så å få opp oversikt over trua plantearter som er observert i fylket.

2015-02-06 11_08_41-Endangered plants in Norway

Trykker du på ein av artane i lista til venstre så får du opp informasjon om arten frå Wikipedia, og i kartet kan du sjå kvar den har blitt observert.

2015-02-14 19_44_25-Endangered plants in Norway

Dataene er henta frå Artsdatabanken og engelsk Wikipedia.
Prøv sjølv på http://redlist.thunemedia.no/
Kjeldekoden for komponentane i appen finn du på https://github.com/team-fez

Team Fez bestod av:

  • Torstein Thune
  • Snorre Magnus Davøen
  • Ruben Oen
  • Andrea Cresta

Stortingsdata

Nysgjerrig på kva som skjer i Stortinget og korleis det fungerar? Eller journalist som vil undersøke behandlinga av ei sak?

Ved hjelp av opne data frå Stortinget kan du slå opp saker, og sjekke voteringsresultat.
Her er oversikt over nyaste behandla saker. Merk at du kan slå opp på tema, f.eks. Energi.

Skjermbilde 2015-02-01 kl. 21.10.55

 

For kvar sak kan du sjå resultata i dei enkelte voteringsrundene, og kor stor del av salen som stemte for/mot, eller ikkje var til stade.

Skjermbilde 2015-02-01 kl. 21.11.26

Skjermbilde 2015-02-01 kl. 21.11.36

Skjermbilde 2015-02-01 kl. 21.11.43

Kjeldekoden finn du på GitHub.

Team Ruby bestod av:

  • Richard Haugen Olsen
  • Sondre Langeland Hisdal
  • Bjarte Johansen

og til slutt, vinnaren av hackathonet:

Konkursvarsleren

2015-02-06 14_46_37-konkursvarsleren.no

Når du loggar inn så kan du legge til organisasjonar frå Enhetsregisteret.

2015-02-06 14_47_40-konkursvarsleren.no_list

Dersom nokon av bedriftene på lista di går konkurs, så får du varsel på e-post og kan melde di interesser til konkursboet, t.d. om du har uteståande hos selskapet.
Med organisasjonane i dømet over reknar eg ikkje med å få så mange e-postar.

Du kan prøve tenesta på http://konkursvarsleren.no/
Der finn du lenker til kjeldekode og kva datasett som er brukt.
Ein loggar seg inn ved hjelp av brukarkontoen ein har på GitHub.

hackathon_vinnarar
Laget bestod av, frå venstre:

  • John Fredrik Asphaug
  • Torstein Saltvedt
  • Morten Linderud
  • Erlend Klakegg Bergheim

Vegen vidare, nytt hackathon

Ingen av dei tre laga nytta opne data frå UiB i sine løysingar. Lista over trua artar kan likevel vere nyttig i undervisning. Ved institutt for biologi har dei eit senter for framragande utdanning (SFU), bioCEED. Kanskje dette er interessant for dei å sjå på?

Siste veka i mai vert det kanskje eit nytt hackathon. Har du lyst til å delta?

Bli med i Facebook-gruppa Open Data Bergen for å få med deg kva som skjer.

På Høyden-prosjekt

På Høyden presenterte ei mogeleg oppgåve (sjå video frå fredagen), og det er eit prosjekt dei jobbar med å få realisert. Interessert i å vere med å utvikle det? Ta kontakt med dag@pahoyden.no!

Om hackathonet

Hackathonet vart arrangert av Anette Bergo (Bouvet), Livar Bergheim (UiB/ITA) og Gaute Gjerløw Remen (UiB) i Open Data Bergen i samarbeid med Herdis Moldøen frå Bergen Offentlige Bibliotek.

Vi takkar alle deltakarar, inspirasjonsforedragshaldarar og frammøtte til dei opne arrangementa for at vi fekk til ei spennande helg. Vi takkar også sponsorane Bouvet Bergen for mat og premie, Red Bull for drikke og A7 print for banner.

Redigert: la til bilete av vinnarlaget og tekst om hackathonet, arrangørar og sponsorar.

Emnesjekkeren

Fritt tilgjengelige maskinlesbare datasett, kalt åpne data, er en satsning ved UiB. I løpet av de siste årene har en rekke datasett ved UiB blitt gjort åpne.  Hvem som helst kan dermed utvikle tjenester ved hjelp av disse åpne datasettene. Som en del av UiBs satsning tilbyr UiB to emner, INF219 og INF319, der et av prosjektene går ut på å utvikle en applikasjon som benytter seg av UiBs åpne data. Våren 2014 utviklet Kjetil Golid og Kristian Nøstdal tjenesten Kvast i INF219. Kvast viser UiBs emne- og studieprograminformasjon på en alternativ måte. Høsten 2014 har jeg, Thomas Lie, utviklet Android-applikasjonen Emnesjekkeren.

Problemstillingen bak Emnesjekkeren er at de fleste studieretninger har valgemner som studentene selv må sette opp. Dette innebærer at studentene må sjekke at valgemnenes eksamensdatoer, forelesninger og eventuelt andre hendelser ikke kolliderer med andre emner studenten har det aktuelle semesteret. Emnesjekkeren sjekker ikke om eksamensdatoer kolliderer. Dette fordi det ikke finnes datasett som har denne informasjonen. Men applikasjonen sjekker derimot om forelesninger, grupper og seminarer kolliderer. Under vises en demonstrasjon av Emnesjekkeren.

Hovedskjerm for Emnesjekkeren

Emnesjekkerens hovedskjerm lar studenten velge aktuelt semester og studieår, legge til emner for kollisjonssjekk og kjøre den første kollisjonssjekken, kalt forelesningssjekk.

Legg til emne

Når studenten trykker på knappen «Legg til emne», kan emnekode skrives og legges til. Dersom emnet er gyldig det valgte semesteret og studieåret og blir vellykket hentet  i UiBs datasett, blir det lagt til i listen over emner til kollisjonssjekking.

Høst 2014 valgt med flere emner lagt til

Det første steget i kollisjonssjekken sjekker kun om forelesninger kolliderer. Når studenten har lagt til emnene som skal sjekkes, trykkes «Kjør forelesningssjekk» for å kjøre det første steget i kollisjonssjekken.

Resultat av forelesningskollisjonssjekken

Forelesningssjekken gir i dette tilfellet beskjed om at det er én kollisjon på forelesningsnivå. Emnet MAT111 har flere forelesningsvalg i og med at det er et nummer etter «Forelesning». Dette betyr at de andre forelesningsvalgene for MAT111 også har minst én kollisjon. Det er altså MAT111 forelesning 2 som ble lagt til grunn i denne kollisjonssjekken. Studenten kan gå videre til det andre steget i kollisjonssjekken ved å trykke på «Kjør gruppe- og seminarsjekk».

Resultat av gruppe- og seminarkollisjonssjekken

Det siste steget av kollisjonssjekken viser kollisjoner av grupper og seminarer sammen med forelesninger sortert på ukedag og klokkeslett. For at studenten kan få et mer helhetlig bilde av hvordan et semester med de valgte emnene kan se ut, er det lagt til en ukeplan som viser alle hendelsene også sortert på ukedag og klokkeslett.

Oversiktlig ukeplan for de valgte emnene

Emnesjekkeren kan lastes ned gratis på Google Play og prosjektrapporten er tilgjengelig her.

UiB innfører ny studentbevisapp

Bilder samlet studentbevisapp_2

Digitaliseringsvinden som blåser over landet har definitivt kommet til UiB for å bli. Mange av våre studenter har prøvd seg på digital eksamen nå i høst, og fra og med vårsemesteret 2015 innfører UiB en ny digital studentbevisapp.

Studentbevisappen skal brukes som semesterkvittering og studentbevis, og erstatter den gamle papirløsningen med semesterkvittering med oblat tilsendt i posten.

Vi tror appen vil gjøre det lettere for studenter fordi:

  • De får semesterkvittering rett på telefonen istedenfor å vente på at posten skal komme frem
  • Mange har smarttelefon og bruker apper som en del av hverdagen, hvorfor ikke som en del av studiehverdagen?
  • De bruker sitt vanlige UiB- brukernavn og passord til å logge på
  • Problemer med feilregistrert adresse og manglende merking av postkassen utgår

Om appen
Studentbevisappen ble utviklet i 2014 av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i samarbeid med Felles studentsystem (FS). FS er det studieadministrative systemet som brukes ved de aller fleste norske universiteter og høgskoler. HiOA var altså både initiativtagerne og de aller første til å ta i bruk appen høsten 2014. Tilbakemeldingene derfra var svært positive etter første semester med appen i bruk, og det var derfor ingen grunn til å nøle med å teste ut appen for bruk også for UiB. Etter planen skal appen tilbys andre offentlige høyskoler og universiteter fra høsten 2015.

Studentbevisappen ble utviklet med tanke på at flere norske høyere utdanningsinstitusjoner skulle bruke den, så det er ikke gjort noen spesielle tekniske tilpasninger for UiB. UiB åpnet for semesterregistrering til vårsemesteret 8. desember, så de første studentene har nå begynt å laste ned appen.

Og slik brukes appen
Når studentene har fullført semesterregistreringen for vårsemesteret 2015, og betalt semesteravgift er registrert på StudentWeb, kan de laste ned appen for iOS eller Android. Appen er dessverre ikke tilgjengelig for Windowstelefoner per i dag. Studenten logger seg på via Feide (Felles Elektronisk IDEntitet – som er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren) med sitt vanlige UiB-brukernavn og passord som er det samme som brukes ved pålogging til Mi Side, webmail, datamaskiner på campus og så videre.

Appen henter så bildet som ble tatt til studentkortet fra FS og er klar til bruk. Ved førstegangsbruk må appen være koblet til Internett for å kunne laste ned informasjon. Informasjonen blir så lagret lokalt på telefonen og man trenger deretter ikke være online for å bruke appen. Appen henter følgende informasjon om studentene: navn, bilde, fødselsdato, studentnummer, institusjon og om man er gyldig student (har betalt semesteravgift og semesterregistrert deg for inneværende semester).

UiB håper selvfølgelig at studentene blir fornøyde med den nye digitale løsningen.

Ønsker du å formidle på nett?

Det er er stadig flere forskere som ønsker å nå ut med forskningen sin ved å blogge. I mange tilfeller følger det også med forskningsmidler et krav om at det skal opprettes et eget nettsted for forskningsprosjektet. Mange velger å opprette en blog på enten wordpress.com eller blogspot.comDet trenger dere ikke nå lengre!

Artikkelen fortsetter under bildet.
Rektoratet ved UiB sin blogg med egenutviklet tema.

IT-avdelingen lanserte i august 2014 en selvbetjeningsløsning for studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen hvor du enkelt kan opprette ditt eget nettsted og publisere innhold ved hjelp av det populære publiseringsverktøyet WordPress.

Alle nye nettsteder som registreres er umiddelbart tilgjengelig på Internett[1] og vi har reservert Wildcard DNS-navnet b.uib.no til dette formålet.

WordPress er enkelt å komme i gang med og du trenger ingen erfaring med hverken programmering eller design for å lage et nytt nettsted. Løsningen fungerer sammen med det meste av nettbrett og mobiler noe som gjør det enkelt å jobbe med nettstedet uavhengig av hvor man er og på den måten man ønsker. På b.uib.no har vi lagt inn de mest populære temaene til WordPress og vi har også en lang rekke med tilleggsmoduler (plugins) som kan benyttes til å utvide funksjonaliteten til WordPress og ditt nettsted.

Hvordan utvide funksjonalitetet til WordPress

I tabellen under har vi laget en oversikt over noen av de mest populære og noen av de minst populære tilleggsmodulene (plugin) til WordPress.

Modul Beskrivelse
Google Analyticator Gjør det enkelt å legge til nødvendig kode for å rapportere til Google Analytics
WP-Piwik Visste du at IT-avdelingen tilbyr samme funksjonalitet som Google Analytics via en tjeneste som heter Piwik? Vi venter fortsatt på at WP-Piwik skal få støtte for multiuser WordPress installasjoner, men enn så lenge har vi mulighet til å aktivere WP-Piwik manuelt for ditt nettsted. Dersom du ønsker å få aktivert denne tilleggsmodulen for nettstedet ditt kan du ta kontakt med oss via Issue Tracker.

b_piwik
WP-Piwik kan levere og hente data fra IT-avdelingen sin Piwik-tjeneste.
Contact Form 7 Et fleksibelt kontaktskjema med mange muligheter for tilpassninger.
NextGEN Gallery Er en modul som gjør det enklere å laste opp og administrere bilder og er en av de mest populære tilleggsmodulene til WordPress.
Booking Calendar Er et bookingsystem som kan tilpasses til mange ulike formål. For eksempel konferanseplanlegging.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Studentenes Undervannsklubb Bergen benytter seg av NextGen Gallery

WordPress er ingen ny tjeneste ved UiB. Den ble først introdusert i 2008 og vi har nå over 300 nettsteder, over 100 tilleggsmoduler (plugin) samt 134 ulike tema tilgjengelige som du kan benytte til å skreddersy nettstedet ditt. Det er også mulig å komme med ønsker for nye moduler om dere skulle trenge det.

Tilpasse WordPress med tema

b_sami
Negotiating History: Photography in Sámi Culture med temaet ‘Kvarken’.

WordPress kan benyttes til mange ulike formål, og ved hjelp av alle tilleggsmodulene som er tilgjengelig for WordPress er det enkelt å bygge dynamiske og relativt komplekse nettsteder uten å måtte ty til programmering. Det er også lett og tilpasse utseendet til et WordPress nettsted via alle de ulike temaene (themes) som er tilgjengelig. Vi har allerede installert de mest populære temaene på b.uib.no, men dersom du savner et eller har laget ditt eget så er det bare å ta kontakt med oss.

Kommunikasjonsavdelingen ved UiB har laget et eget tema som heter ‘UIB Tema’ som du kan benytte dersom du ønsker å stile nettstedet ditt i henhold til UiB sin formstandard.

Visste du at?

  1. Du kan lese mer om hvordan du kan komme i gang med WordPress på it.uib.no
  2. På webhotell.uib.no kan du lese mer om WordPress samt de andre Internett-tjenestene som IT-avdelingen tilbyr til studenter og ansatte.
  3. WordPress er installert på mer en 66 millioner nettsteder, blandt annet CNN, TechCrunch og Forbes.[2]
  4. WordPress er fri programvare.
  5. Alle nye versjoner av WordPress navngis etter kjente jazzmusikere og versjon 1.0 som kom i 2004 het Miles etter Miles Davis.[3]

Deler av denne artikkelen er også publisert i Wiki-format på it.uib.no, og ble skrevet i Markdown ved hjelp av Byword og innholdet er konvertert[4] til ulike innholdsplattformer ved hjelp av Pandoc.


  1. Det er mulig å begrense tilgang til nettstedet til spesifikke avdelinger ved UiB. Ta kontakt med IT-avdelingen via Issue Tracker ↩
  2. http://www.ananova.com/10-interesting-wordpress-facts/  ↩
  3. http://en.wikipedia.org/wiki/WordPress#Release_history  ↩
  4. Byword støtter de mest populære formatene men dessverre ikke Wiki-syntax.  ↩

Geriljastrømming

Opptak av gjesteforelesing med min gamle mobiltelefon med tripod og straum via USB-ledning.
Opptak av gjesteforelesing med min gamle mobiltelefon med tripod og straum via USB-ledning.

Det er mange spennande møter, debattar, gjesteforelesingar og anna som foregår på UiB. Det er ikkje alltid ein har anledning. Kanskje du har venner i andre byar som gjerne ville fått det med seg. Løysinga er å strømme det. Det kan kven som helst gjere ved hjelp av mobiltelefonen og ein app!

Sjølv har eg strømma alt frå valgkampdebattar til gjesteforelesingar. Det er kjekt å dele det så andre kan sjå, og få det med seg sjølv om dei ikkje er der. Ofte deltar folk gjerne i debattane via Twitter.

Her er nokre gode tips til korleis du kan gjere det og få god kvalitet på det du gjer.

App

Du må ha ein app for å strømme video. Sjølv brukar eg Bambuser, men det finnast også andre der ute.

Bilde

Mobiltelefon er etter mi erfaring betre å bruke enn eit webkamera kobla til ein laptop, fordi du kan zoome.
Typisk vil du enten zoome inn på den som snakkar, eller zoome så slides som vert vist kjem med.

Hugs å rense linsa. Kameralinsa på mobilar blir fort kladdete, så det er lurt å tørke av den før du begynner.

Bilde av zoom / ikkje zoom på Kvarteret si generalforsamling

Stativ

For å få godt bilde er eit stativ absolutt å anbefale. Du treng berre eit lite stativ med tre bein («tripod») som har eit feste som passar til din mobil.

IMG_0487
Frå strømming av Kvarteret si generalforsamling.

Lyd

Dei fleste tilbakemeldingane eg får på strømmen er lav lyd. Dei som høyrer på må då skru opp volumet, og då får ein fort ein jamn sus av bakgrunnsstøy.
Dette kan du løyse ved å plassere deg langt framme, og be om at mikrofonar vert brukte. Sjølv om ein høyrer kva som er vert sagt bakerst i lokalet er
det gjerne ikkje like godt for dei som høyrer på over internett.

Løyve

Du bør alltid spørre foredragshaldar og deltakarane i ein debatt om det er greitt at debatten vert streama. Ofte stiller publikum spørsmål, og blir dermed med på opptaket, så du bør også opplyse på begynnelsen om at det vert streama.

Straum

Sørg for å ha nok straum på mobilen. Enten ved å ta med straumadapteren på førehand. Om du ikkje har stikkontakt i nærheita så må du gjerne til med skøyteledning.
Ei enklare løysing er å ta med laptoppen og la den lade mobilen.

Internett

Sørg for at du har nettverkstilkobling. WiFi-nettverket på UiB sin campus (inkl. Kvarteret) pleier å vere god nok. Av og til dett WiFi-ut, og ein må starte sendinga på nytt. Her kunne Bambuser fint hatt ei meir robust løysing så ein unngjekk dette.

Mobiltelefon-innstillingar

Det er to innstillingar du må ordne før du set i gong.
Skru mobilen på lydlaus. Og ikkje ha på vibrering. Å høyre ein SMS kjem og heile telefonen vibrerar er ikkje å anbefale 🙂
Det beste er kanskje å setje den i flymodus så du slepp at nokon ringer deg midt under sendinga, men hugs at du treng trådlaust nettverk.

Dei fleste mobilar går gjerne i dvale om du ikkje har trykka på skjermen etter ei viss tid.
I innstillingane kan du skru av denne auto-låsen.
Eg har vore borti at sendinga har stoppa opp når mobilen gjekk i autolås.

Spre ordet

For at andre skal få glede av streamen er det lurt å spre ordet!
Ideelt sett på førehand, ved at det er opplyst om at det blir streama på nettsida for arrangementet, Facebook-hendinga etc.
I det du set i gong med streaminga kan du legge ut lenke til streamen på Facebook-hendinga og på Twitter.

App-innstillingar

Så lenge du har god internett-forbindelse, sjekk at bilde- og lydkvalitet står på høgaste innstillingar i Bambuser.

Korleis blir dette sjåandes ut?

Du kan ta ein titt på mine tidlegare opptak her: http://bambuser.com/channel/livarb

Kl. 16.30 i dag begynner Kvarteret si generalforsamling, som eg skal streame.
Følg med på #DAKGF og Facebook-hendinga for lenke til streamen.

Håpar å sjå fleire som driv med geriljastrømming framover 🙂

Kvast

UiB har i løpet av det siste året gjort mange av sine datasett åpne. Dette innebærer at datasettene er blitt gjort tilgjengelig for almennheten og strukturert slik at det er maskinlesbart. På denne måten kan hvem som helst lage egne applikasjoner eller internettsider som bruker disse åpne datasettene. I denne forbindelse har det blitt opprettet prosjekter innenfor rammene av emnene INF219 og INF319 på Institutt for Informatikk hvor målet er å benytte de åpne datasettene for å skape nye, interessante verktøy samt utforske alternative måter å presentere universitetsinfo.

Screen Shot 2014-09-12 at 13.08.22
Blir det snart slutt på dette?

I løpet av det siste semesteret er det nettopp en alternativ presentasjon av universitetets emne- og programinfo vi, Kjetil og Kristian, har jobbet med som vårt INF219-prosjekt. Uis nettsider har i dag en struktur som ganske presist gjenspeiler universitetets egen struktur. Dette har sine fordeler, spesielt for ansatte og andre som er kjente med universitetets mange fakulteter og institutter. For kommende og nåværende studenter kan det derimot fremstå som uoversiktelig og kronglete. I tillegg har uib.no opptil flere funksjonsområder, både som formidler av nyheter, arrangementinformasjon, studieinformasjon og lignende. Dette fører til at informasjon om konkrete emner og programmer blir borte i mylderet av annen info. Resultatet blir ofte at man «googler» etter den aktuelle informasjonen heller enn å prøve lykken på selve siden.

En løsning på dette problemet er å la emne- og programinfo bli presentert gjennom en selvstendig side med fokus på oversikt og en intuitiv struktur som gir mening for «folk flest».  Ved å la dette virke som en selvstendig nettside, fjernes kravet om at all informasjon skal være med. Vi kan derfor fokusere på det vi tror er viktig for målgruppen (kommende og nåværende studenter). Slik blir det også ryddigere, og det er enklere å opprettholde en klar struktur.

Slik det er nå, er man nødt til å oppsøke flere forskjellige nettsider om man ønsker å lære mer om henholdsvis et emnes innhold, eksamensdato, oppdaterte timeplan og eventuelle meldinger.  Vi ønsket også å samle all denne infoen på én side under det aktuelle faget, noe som var mulig takket være UiB sine åpne datasett.

Resultatet kan dere prøve ut på golid.net/kvast4/

Velkommen til KVAST
Velkommen til KVAST

Siden er enkel og oversiktlig. Den består hovedsakelig av et søkefelt, samt to knapper med hver sine undermenyer.  Knappene lar deg bla gjennom henholdsvis emner og studieprogrammer.

Bla i program eller emner. Det er opp til deg.
Bla i program eller emner. Det er opp til deg.

Søket fungerer slik at brukeren skriver inn tekst som fortløpende sjekkes mot datasettet og viser emner som matcher. Enkeltelementene i resultatlisten kan aktiveres ved klikk og fører brukeren til de respektive sidene med faginformasjon.

Søktreffene kommer samtidig som du fyller ut søkefeltet.
Søktreffene kommer samtidig som du fyller ut søkefeltet.

På faginfo-sidene har vi valgt å vise siden i tre seksjoner.

På venstre side har vi en infoboks hvor generell informasjon om faget vises på en fin og ryddig måte. I midten av siden vises en liste over emner som kreves, og emner som er anbefalt å ta før brukeren kan ta emnet han/hun ser på. I tillegg kan emnene i midten klikkes på, som tar brukeren til tilsvarende sider for disse emnene. På høyre side har vi to infobokser. Øverst har vi en kalender som viser forelesninger og gruppetimer i emnet for inneværende uke. Nederst skal eventuelle meldinger for faget vises. Dette inkluderer endringer eller kanselleringer i faget, men også diverse andre meldinger.

Vesentlig informasjon presenteres på en ryddig og oversiktlig måte.
Vesentlig informasjon presenteres på en ryddig og oversiktlig måte.

På studieprograminfo-sidene har vi også valgt å bruke en likt design som emneinfo-sidene.

På venstre side vises her informasjon om studieprogrammet, hvilket program det er, introduksjon til programmet, antall plasser, studiepoeng og mye mer. Her kan brukeren lese seg opp på studieprogrammet og gjøre seg opp en mening om han/hun vil begynne på dette programmet. I midten av siden har vi valgt å vise fagene som inkluderes i studieprogrammet. Her vil kun fag som er krav vises, siden mange studieprogram vil ha valgfrie fag. På høyre side vises bildet til studieprogrammet øverst, mens vi har en «Visste du at…»-boks med emnerelatert trivia nederst.

Denne siden vil kunne fungere som et friskt pust for nåværende og nye studenter og bidra til at det blir litt enklere å finne fram informasjonen man er interessert i.

Les mer om prosjektet her. Kildekoden for prosjektet kan du finne på Bitbucket, og prosjektrapporten kan du lese her. For eventuelle spørsmål / tilbakemeldinger kan du nå oss på Facebook: Kjetil (Kjetils hjemmeside) og Kristian.

Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 3 av 3

Byggesett eller ferdig pakke?

Dette er del 3 av 3 om open source-programvare. Del 1 finner du her, del 2 finner du her.

Er det slik at all proprietær programvare er dårlig, ineffektiv og bakstrebersk? Er open source alltid det beste alternativet? Slett ikke! Det finnes mange gode proprietære løsninger som i mange tilfeller er riktig å velge foran open source-alternativer (om de i det hele tatt finnes). Proprietær programvare blir ofte levert som en ferdig pakke som umiddelbart kan tas i bruk så snart en har «fjernet emballasjen». I tillegg følger det med en garanti om at programvaren fungerer slik den leveres (om den settes opp i henhold til bruksanvisningen), og support er ofte inkludert i prisen eller mulig å kjøpe som ekstratjeneste.

En kan gjerne sammenligne open source-programvare med et byggesett og proprietær programvare med et ferdigmontert produkt. Har en dårlig tid, lav kompetanse og/eller tillit til at produktet dekker behovene over lengre tid, kan det være riktig å velge ferdigmontert. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere dette og særlig i en bransje hvor utviklingen går så kjapt. En kan risikere å bruke store summer på et produkt som er ubrukelig etter forholdsvis kort tid og en kan ikke gjøre stort annet enn å kaste det i søpla. Med et byggesett har du en helt annen kontroll; du kan gjøre egne tilpasninger, integrere med nye systemer etter hvert som de kommer og skalere fritt etter behov, men det krever som regel mer tid, ressurser og høyere kompetanse. Det er langt fra gratis, men kan lønne seg på sikt. Pengene man sparer på lisenskostnader kan man bruke til installasjon, konfigurasjon og tilpasninger. Dermed ender man gjerne opp med å få et bedre produkt til samme prisen som et proprietært alternativ.

Hvorfor offentlig sektor bør velge open source Open Data stickers

I disse tider snakkes det mye om åpne data, og at offentlige virksomheter plikter å tilgjengeliggjøre data gratis og fritt i åpne formater. Mange har nok fått med seg at UiB har et prosjekt for åpne data. «Del og skap verdier» er er overskriften hos Direktoratet for forvaltning og IKTs «Veilder i tilgjengeliggjøring av offentlige data». Tanken er at deling og gjenbruk av data som finnes i offentlige interne datasystemer er av stor samfunnsnyttig verdi, både for næringsutvikling og verdiskaping, effektivisering og innovasjon i offentlig sektor og for gjennomsiktighet og demokratisering. Flere av argumentene kan gjenbrukes med open source-programvare.

Norsk offentlig sektor bruker milliarder av kroner på IT-investeringer hvert år, og dessverre går en alt for stor andel til propriertære, leverandørlåste løsninger som ikke bare er dyre å anskaffe og vedlikeholde, men er som regel ikke mulig å tilpasse selv og ikke mulig å dele med andre. Hvilken programvare som velges kan være nokså tilfeldig og avgjørelsene er ikke alltid gjennomtenkte; ofte har det vært avgjørende hvilken IT-konsulent som var mest overtalende eller som har de mest imponerende kundereferansene. Med 430 kommuner og omlag 1000 offentlige enheter hvor mange har sammenfallende IT-behov, kan det være rimelig suboptimalt om alle kjører hver sine løsninger, kanskje utviklet av konkurrerende produsenter som ikke har interesse av (eller aktivt forhindrer) kompabilitet og integrering mellom sine produkter. Hadde det ikke vært bedre om offentlige institusjoner kunne dele både selve programvaren og erfaringene rundt drift og bruk? Det er ikke gratis med open source-programvare, det gjelder også den som er helt fri, for det er selvfølgelig innførings- og levetidskostnader selv om en ikke betaler for lisensen. Men det tillater at en fritt kan samarbeide om utvikling, drift og bruk, ikke bare med andre norske offentlige institusjoner, men med et helt nettsamfunn som kan ha interesse og nytte av å bidra. Dette kan ikke bare bli en rimeligere løsning, men også bedre programvare og bedre tilpasset behovene til brukerene av den.

Dette er svaret fra Skyss på nettprat i BA i februar 2014.
Dette er svaret fra Skyss på nettprat i BA i februar 2014.

Et eksempel på at proprietær programvare lager det komplisert og fordyrende å integrere med andre systemer er Skyss sine systemer. De har bestemt for rimelig lenge siden at både ruteinformasjon og sanntidsdata for hvor alle busser og båter er skal tilgjengeliggjøres via både egne apper og via API-er slik at andre kan lage apper som bruker dataene, men de har brukt veldig lang tid på å få dette til – og såvidt vi vet er hovedgrunnen at det er vanskelig å få tilgang på dataene som finnes i interne, proprietære systemer og tilgjengeliggjøre disse på en fornuftig måte utad. Dette viser at det kan være problematisk at data man eier selv blir låst ned i proprietær programvare og så har man plutselig begrenset mulighetene sine til å gjenbruke sine egne data ganske kraftig.

Som nevnt tidligere i artikkelserien er annen fordel med open source-programvare at den så godt som alltid opererer med åpne standarder og formater, som er viktig for å kunne tilgjengeliggjøre data på en enkel måte. Med propriertær programvare følger ofte leverandørlåste formater som i beste fall må konverteres til åpne formater, og i verste fall forblir utilgjengelig utenfor den spesifikke programvaren formatet er laget for. Dette kan være et direkte hinder for regjeringens målsetninger.

FriprogsenteretFriprogsenteret, et nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, har laget nettstedet Delingsbazaren, som vil tilrettelegge for deling, gjenbruk og samarbeid om programvare som er utviklet for offentlige midler. Nettstedet er under utvikling, men kan tenkes å bli en viktig arena for deling av open source-programvare innad i offentlig sektor i tiden fremover.

Bidra mer

UiB er på GitHub
UiB er på GitHub

UiB finansieres av den norske staten og da er det viktig at vi forvalter disse midlene på best mulig måte. Slik artikkelforfatterene ser det er det mye bedre om vi bruker noen kroner på å forbedre open source-programvare, og så bidra tilbake til prosjektet med forbedringene, enn om vi skulle brukt pengene på lisenser hos en kommersiell leverandør. Slik kommer skattekronene flere til gode ved at de også kan ha nytte av forbedringene vi har gjort.

IT-avdelingen har nok utvilsomt vært en større forbruker av enn bidragsyter til open source-prosjekter. Her kan vi bli bedre – ikke bare i form av kodebidrag, men også med økonomisk støtte til open source-prosjekter som både vi og andre kan dra nytte av.

UiB er på Github, og her vil vi i tiden fremover publisere enda mer av det vi produserer. Følg med!

Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 2 av 3

Open source som strategi hos IT-avdelingenUiB logo

Dette er del 2 av 3 om open source-programvare. Del 1 finner du her, del 3 finner du her.

IT-avdelingens strategi for 2010-2015 sier blant annnet:

  • «1.2. Teknologiløsninger skal baseres på åpne og veldokumenterte standarder.»
  • «1.3. Åpen kildekode skal foretrekkes.»

Dette er et strategisk valg som er tatt basert på at vi mener vi kan yte bedre tjenester til brukerne hvis vi velger åpne standarder og open source. Innlåsing i proprietære løsninger og ikke-dokumenterte standarder låser oss til én leverandør, gir oss mindre synergier mellom forskjellige tjenester og er veldig utsatt for endringer hos denne ene leverandøren. Åpne standarder og open source setter oss derimot i stand til å integrere forskjellige systemer sammen, gjøre lokale tilpasninger, gjenbruke data og ikke minst sikre oss at vi kan bytte system uten å ha problemer med flytting av data.

Mange ansatte og studenter ved UiB blir kanskje først introdusert til open source-programvare når de bruker klientdriftede maskiner på campus, fordi IT-avdelingen har vært bevisst på å velge open source-alternativer i sine standard programvarepakker og tilbyr som en av de få universitetene i landet klientdriftet Ubuntu Linux. IT-avdelingen har med jevne mellomrom promotert åpen og fri programvare gjennom nettsider og nyhetsbrev, med intensjon om å gjøre både ansatte og studenter oppmerksom på fordelene ved å velge open source, og hvilke open source-alternativer som finnes til proprietære løsninger. Det kan imidlertid tenkes at fokuset har vært litt feil når open source presenteres utenfor fagmiljøene: Å presse open source tekstbehandlingsverktøy eller Linux på en passelig interessert UiB-ansatt eller student som ikke ser hvordan dette tjener han på noen som helst måte, er kanskje ikke den beste måten å skape begeistring og engasjement for open source. Noen får til og med negative assosiasjoner, og forbinder det med noe uvant, komplisert eller et billig alternativ til «ordenlig programvare», selv om disse assosiasjonene i mange tilfeller skyldes manglende kunnskap. Kanskje er det mer interessant å vise hva som ligger i kulissene hos IT-avdelingen; tjenester alle ansatte og studenter bruker hver eneste dag, som fungerer så bra som de gjør nettopp fordi de er basert på open source-programvare.

Open source i kulissene

Eposthåndteringen til UiB er et utmerket eksempel. UiB har siden 1997 brukt EXIM Exim Logosom såkalt message transfer agent, utviklet ved Universitetet i Cambridge allerede i 1995. All epost som går inn og ut av UiB håndteres av EXIM. Etter 19 år er programvaren fremdeles under aktiv utvikling, og UiB er slett ikke alene om å bruke verktøyet: En undersøkelse fra 2013 viser at rundt 48 % av alle offentlige eposttjenere på verdensbasis bruker EXIM1. Vi var imidlertid tidlig ute med å implementere systemet og har lagt til en god del egen funksjonalitet for å tilpasse det til våre behov (for eksempel integrering mot spamhåndteringsverktøy). Vi har også gitt kode tilbake prosjektet og noe av dette er i dag en del av den offisielle programvaren. Dette er mye av grunnen til at EXIM har fungert så bra, så lenge: det blir utviklet i fellesskap av de som har interesse og nytte av systemet – enten det er bedrifter, offentlige institusjoner eller privatpersoner – fremfor én produsent som først og fremst ønsker maksimal profitt. EXIM har dessuten hatt få alvorlige sikkerhetshull i sin lange levetid2 og at disse har blitt så raskt oppdaget og rettet er nettopp fordi de synliggjøres i en åpen og fritt tilgjengelig i kildekode.

Majoriteten av alle servere IT-avdelingen drifter (fysiske og virtuelle) kjører open source-operativsystemer. Det meste av programvaren som kjører på disse serverene (på både høyere og lavere nivå) er også open source. Dette utgjør mye av kjernen av IT-avdelingens virksomhet. Noen eksempler på tjenester basert på open source-programvare:

  • UiBs eksterne websider er basert på publiseringssystemet Drupal
  • Mi side er basert på .LRN og OpenACS
  • DNS er basert på BIND (DNS er kort forklart det som gjør at du kan skrive google.no i adressefeltet i stedet for 173.194.65.94)
  • Digital undervisning er basert på Opencast Matterhorn
  • prosjekt.uib.no, verktøy for prosjektstyring, er basert på Redmine
  • blogg, IT-avdelingens bloggtjeneste, er basert på WordPress (noe UiBeta også er).
  • Issue-Tracker, sakshåndteringsverktøyet ansatte og studenter bruker når de rapporterer inn problemer til IT-avdelingen og andre administrative avdelinger. Det brukes også til håndtering av en rekke andre arbeidsprosesser. Verktøyet er i veldig stor grad videreutviklet internt på IT-avdelingen tilpasset våre behov.
  • Klientdrift på Unix-baserte operativsystemer (Mac OS X og Ubuntu Linux) er basert på bl.a. Puppet og Munki
  • UH-sky er et samarbeidsprosjekt mellom Universitets- og høyskolesektoren i regi av UNINETT som UiB deltar i. Infrastrukturen er bygd rundt OpenStack og er gjennomgående basert på open source-programvare.

Og dette er bare et utvalg.

I neste del vil vi vise hvorfor utdanningsinstitusjoner og det offentlige generelt har mye igjen for å velge open source.