Tyrfing

Kong Svarflame henter sverdet Tyrfing fra Durin og Dvalin. Dramatisk gjengivelse.
Kong Svarflame henter sverdet Tyrfing fra Durin og Dvalin. Dramatisk gjengivelse.

Tyrfing er et magisk sverd smidd av dvergene Dvalin og Durin. Altså ikke dvergene fra Hobbiten, men fra den norrøne diktningen (som Tolkien forøvrig var veldig inspirert av). Det er antagelivis få som vet at Tyrfing er navnet på et sverd, men før nå visste ingen at det også er navnet på en nettapplikasjon vi har utviklet i forbindelse med faget INF219 (Informatikkprosjekt I).

Navnet Tyrfing kommer helt ærlig av fem minutter med desperat søking på Google etter ett seriøst navn på programmet vi utviklet. Veilederne våre mente at det midlertidige navnet «UiB supersøk» ikke var bra nok. Det var ingen av oss på prosjektet som hadde hatt noen fag som kunne hjelpe oss i navngivingsprosessen. Det var heller ingen av oss som hadde hatt noen emner om norrøn mytologi. Om det hadde vært tilfellet, hadde vi kanskje visst nok om Tyrfing til å vite at sverdet også er forbannet og vil forårsake tre store ugjerninger. Vi skulle kanskje brukt mer enn fem minutter på Google allikevel.

Men bloggposten skal ikke handle om norrøn mytologi, den skal handle om hvorfor ingen på gruppen har hatt tatt emner hvor vi kunne lært mer om norrøn historie.

I vårt prosjekt ville vi gjøre det mulig for studenter å søke blant emnene UiB tilbyr, og samtidig se om timeplanen for fagene kolliderer.  Vi har tatt inspirasjon av to tidligere INF219-prosjekter «Kvast» og «Emnesjekkeren» utviklet av henholdsvis Kjetil Golid og Kristian Nøstdal, og Thomas Lie. Kvast har gjort det lettere for studenter å søke etter og finne informasjon om emner ved UiB. «Emnesjekkeren» har gjort det mulig for studenter å fort se om emner kolliderer. Vår store plan var å kombinere tankene bak både «Kvast» og «Emnesjekkeren» slik at man fikk en mer helhetlig tjeneste. Vi kan starte med å se på hvorfor en slik tjeneste har livets rett.

Jeg ønsker å finne et emne å studere til høsten. Hva gjør jeg?

image07

uib.no/emne er UiBs nettside hvor man skal kunne finne emner og informasjon om disse emnene. Søket gir kun muligheten til å filtere ut på studiepoeng, grad og fakultet, og muligheten for å søke etter fag på nøkkelord og fritekst er den største mangelen. Man må da potensielt måtte trykke seg gjennom 2340 emner om man ikke på forhånd vet på hvilket fakultet, størrelse eller grad emnet man ser etter befinner seg i.

Derfor var noe av det første vi gjorde å lage ett fritekstsøk. Det vil si at man har mulighet til å søke etter hva man vil enten det er en emnekode, emnenavn eller noe man bare tror beskriver det man er ute etter. I vårt tilfelle er det «norrøn».

image08

Her ser vi at UiB tilbyr mange emner som involverer norrøn på en eller annen måte. Man kan kanskje hevde at et slikt søkefelt gjør det lettere for studentene å finne emner de ellers aldri ville ha funnet. Dette gjelder spesielt emner på andre fakulteter enn det man går på selv.

Hvorfor har ikke UiB utviklet en slik søkemotor selv?

Vi lar det være opp til kommunikasjonsavdelingen å svare på, men en av grunnene er nok måten emner er beskrevet på hos UiB. Det er slik at nettsiden til UiB og all informasjon som ligger på den skal være på nynorsk. Dette er dessverre (?) ikke tilfelle. Derimot så kan man finne en god blanding av nynorsk, bokmål og engelsk.

La oss se på noen eksempler (trykk på bildet for å forstørre):

Når vi søker etter engelske ord og uttrykk på Google forventer vi ikke å finne norske sider. Det samme gjelder om man skal lage en søkemotor for UiB. Hvis man søker etter etter ord på nynorsk, vil det være vanskelig for søkemotoren å finne emner som er skrevet på bokmål selv om det kanskje er disse brukeren så etter.

Det er altså ett stort problem at UiB ikke har konsistente emnebeskrivelser.

Når de har klart å ordne opp i emnebeskrivelsene sine, burde UiB prøve seg på en søkemotor. Det kan umulig se verre ut enn vårt førsteutkast.

image03
Ett ikke helt seriøst førsteutkast av designen

Jeg har funnet noen interessante emner jeg vil ta. Hva nå?

Når en student nå har funnet emner hun eller han er interessert i å ta, vil man gjerne at disse emnene er mulig å ta samtidig. Forelesninger og seminargrupper bør ikke kollidere. UiB tilbyr per dags dato ingen enkel måte å finne ut dette på. Vår løsning av dette kan man se på bildene under:

Noen lesere vil kanskje mene at det ikke spiller noen rolle om grupper og forelesninger ikke kolliderer, så lenge eksamensdatoen er på samme dag. Vi er helt enige! Problemet vårt gjennom prosjektet er at UiB ikke legger ut eksamensdatoer som åpne data. Dette har gjort det vanskelig å bruke disse datoene i vårt prosjekt.

Så hva er åpne data?

Åpne data er informasjon som er lagt ut i et maskinlesbart format og åpent tilgjengelig. Med maskinlesbart mener man at en datamaskin må kunne lese og tolke informasjonen. Notater fra biologiforelesningen du har scannet inn og lagt ut på Facebook er altså ikke åpne data. Selv om alle dine venner kan lese det, er det ikke åpent for alle og vanlige dataprogrammer kan ikke lese teksten.

Vårt prosjekt har hatt som mål å bruke åpne data fra UiB. Det passer derfor utmerket at UiB er det universitetet i Norge som har kommet lengst i å legge ut åpne data og gjøre det lett å bruke. Informasjon om UiB sine åpne data og hvordan man bruker det kan dere lære mer om på http://data.uib.no/.

Men kanskje er ikke alt så perfekt likevel?

Alt er likevel ikke rosenrødt med UiBs åpne data. Selv om det kanskje er relativt lett å få ut data fra UiB, burde de tatt en titt på kvaliteten til dataene de legger ut. Gjennom vårt arbeid har vi funnet mange morsomme små kuriositeter. En ting er, som vi allerede har vist, at de ansatte ved UiB ikke er enige om man skal bruke nynorsk, bokmål, engelsk eller en god blanding av alle tre når man skriver emnebeskrivelser.

Vår personlige favoritt er omvendte spørsmålstegn (¿). Et av emnene som virkelig har utmerket seg i bruk av av omvendte spørsmålstegn er RELV233. Det må riktignok tas et lite forbehold om at det faktisk kan være noen som foretrekker bruk av omvendte spørsmålstegn fremfor punktlister. Men mest sannsynlig stammer dette fra noe feil langt nedi UiB sine datasystemer.

image06
Ekstrem bruk av omvendte spørsmålstegn

Det eksisterer nok også litt uenighet innad på UiB om hvordan man skal fylle ut informasjon om en gruppeaktivitet. Nedenfor kan vi se to forskjellige måter man kan gjøre det på ved henholdsvis MAT111 v15 og INF101 v15.

"INFO101": {
    "description": "INF101 Gruppe 3",
    "activity": "grupper"
},
"MAT111": {
    "description": "gruppe",
    "activity": "MAT111"
}

Konklusjon

Etter å ha jobbet med dette prosjektet, mener vi i gruppen at UiB må jobbe videre med sin bruk av åpne data. Det er nå relativt enkelt å hente ut data. Men man mister noe av formålet når mye av denne dataen ikke holder høy nok standard. Det burde ikke være vanskelig for UiB å sørge for at man oppretter standarder på hvordan og på hvilke språk emneinformasjon er fylt ut.

De av dere som har hengt med så langt vil kanskje være interessert i den 36 siders lange rapporten fra prosjektet. For de av dere som også kanskje kunne tenkte dere å teste ut applikasjonen vår er den tilgjengelig på sok.pew.no. Applikasjonen vil også bli lagt ut som åpen kildekode så fort som mulig – se institutt for informatikk sine nettsider.

Det må riktignok tas et stort forbehold om at applikasjonen er ment som ett prøveprosjekt og burde ikke stoles på. Best informasjon får man nok fortsatt ved å ta kontakt med studiekonsulenter ved de ulike instituttene. Enn så lenge.

Kan UiB måles på nettsidene?

Kan man måle hvor god kvaliteten på et universitet bare ved å undersøke nettsidene?

Universitetsrangeringen Webometrics gjør nettopp dette når de bruker nettsidene som en indikator på et universitets kvalitet. To ganger i året rangerer de verdens universiteter på bakgrunn av omfang av innhold, antall filer i pdf, doc, docx og ppt-format, antall eksterne lenker til institusjonens nettsider og antall akademiske artikler og siteringer publisert i anerkjente tidsskrifter1.

Hver gang resultatene fra Webometrics publiseres går vi en runde med oss selv og våre kolleger på andre norske universiteter, og forsøker å trekke ut essensen i plasseringen vi blir tildelt.

Webometrics må ikke forveksles med en rangering av universitetenes nettsider – i betydningen godt webdesign, brukervennlighet eller innholdskvalitet. I noen tilfeller premierer de det stikk motsatte. Det gir oss noen utfordringer.

Webdesign er ikke en av spesialområdene til Webometrics
Webdesign er ikke en av spesialområdene til Webometrics

I år og i fjor fikk for eksempel UiB god uttelling for et høyt antall nettsider indeksert i Google. Målingen i februar rangerer faktisk UiB som nummer 9 i verden ut fra dette kriteriet!2 Selv forsøker vi å rydde opp, og å fjerne utdatert og irrelevant innhold og redusere antallet nettsider, for å øke brukervennligheten. Webometrics premierer også antall dokumenter til nedlasting (pdf, doc, docx og ppt), mens generell brukervennlighet og ikke minst krav til universell utforming av et nettsted, tilsier at mest mulig tekst bør ligge i html. For disse kriteriene har altså UiB mål som vil føre til at vi skårer vesentlig dårligere i Webometrics rangering.

I tillegg svinger resultatene til dels kraftig fra måling til måling. I 2014 falt UiO «ned» fra 68. til 2 470. plass på kriteriet for antall nettsider indeksert. Og i januar 2015 ble NTNU rangert som nummer tre i Norge, mens de i 2012 var best i Norden. I mellomtiden har de fått nobelpris!

Med andre ord: Vi er takknemlige for en god plassering i en internasjonal rangering, men er skeptiske til målemetodene til Webometrics. Vi følger med på rapportene, men må innrømme at vi ikke bruker mye tid på å sørge eller feire resultatene vi får her. Da tror vi det er strategisk langt viktigere å bruke tiden på å videreutvikle og forbedre UiBs nettsider, slik at de på best mulig måte viser fram UiBs kvaliteter innen utdanning, forskning og formidling.

Lenker

Mathilde Holm er underdirektør på Kommunikasjonsavdelingen.
Hans-Petter Isaksen er seniorrådgiver og fungerende leder for webseksjonen ved Kommunikasjonsavdelingen

Hvordan twitrer Universitetet i Bergen?

140 tegn er ikke mye. Likevel har Twitter fascinert mange på Universitetet i Bergen. På Kommunikasjonsavdelingen har vi registrert 27 institusjonelle kontoer på UiB, og 82 twitrende UiB-forskere (denne listen er trolig mye lengre i virkeligheten). Rektoratet bruker Twitter aktivt.

I dag tenkte jeg fortelle om to verktøy som har blitt uvurderlige i arbeidet vårt på kontoen @UiB: Buffer og Tweetdeck.

Tweetdeck er sikkert kjent for mange av dere. Det er et program for PC og Mac som også fungerer utmerket i nettleservinduet, og som er eid og utviklet av Twitter selv. Om opplevelsen din av Twitter så langt har vært begrenset til tidslinjen du ser på mobilen eller på twitter.com, kan Tweetdeck være overveldende. Ved hjelp av ulike kolonner i programvinduet kan du følge med på grupper, emneknagger, samtaler og så videre. For vår del har vi blant annet to faner med de to gruppene vi har laget med institusjonelle kontoer og UiB-forskere (som jeg nevnte tidligere), men også en del relevante emner, et par søkeord, og noen spesielt viktige kontoer vi vil holde øye med. Det kan iblant være som å sitte og stirre på råkoden i The Matrix.

Skjermdump fra Tweetdeck
Skjermdump fra Tweetdeck

Selv om kontoen @UiB ikke deltar i mange samtaler (det er det flere grunner til, og kanskje mat for et senere UiBeta-innlegg), er det nyttig å vite hvordan samtalene om universitetet fortoner seg på Twitter. Og Tweetdeck gir oss denne oversikten.

En annen grunn til at vi tidlig forelsket oss i Tweetdeck, var muligheten til å planlegge tweets til en spesiell tid. Du skriver inn tweeten, velger klokkeslettet den skal sendes ut, og dermed har du formiddagen fri til å gjøre andre ting. (Om du forsvinner langt fra Tweetdeck, bør du selvsagt ha varslinger på telefonen slik at du får beskjed om svar og spørsmål som kan dukke opp i kjølvannet.)

Hvilket bringer oss til Buffer, for dette er egentlig det eneste denne tjenesten gjør: Den legger tweetsene dine i en kø, slik at du alltid har en buffer med innlegg. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd den skulle være så nyttig da vi begynte å prøve den ut i oktober, men på noen måter har den revolusjonert måten Kommunikasjonsavdelingen bruker Twitter på.

Buffer skjermbilde
Buffer skjermbilde

Her er en liste over Buffer-funksjonalitetene vi har mest nytte av, i synkende rekkefølge:

  1. Buffer lar deg planlegge så mange tweets du vil. La oss si at du kommer på jobb mandag morgen og går gjennom nyhetsmeldingene og kalenderen for uken som kommer. Du ser mange interessante saker og en del foredrag som mange sikkert har lyst til å få med seg – sleng alle sammen inn i Buffer, og de blir twitret etter et tidsskjema du allerede har satt opp. Dager eller uker frem i tid om du ønsker. Du kan til og med legge retweets i bufferkøen, men da må du inn på twitter.com.
  2. Flere kan samarbeide. Vi kan gi opp til fem personer tilgang til kontoen, og det er opp til oss om vi ønsker å kunne godkjenne tweetsene deres eller om de bare skal rett i kø Dette betyr at vi alltid har flere øyne på kontoen, der noen tenker alumniarbeid, noen tenker internasjonale relasjoner, mens andre tenker media.
  3. Nettlesertilleggene sparer oss flere timer i måneden. Ok, det er ikke vanskelig å twitre. Men det krever likevel mange klikk og mye veksling mellom vinduer om du vil kopiere et sitat, et bilde, og lenkeadressen du fant dem på. Med Buffer i nettleseren er det gjort med ett klikk. I tillegg ser vi at bruk av bilder i tweets utgjør en stor forskjell når vi måler antall klikk.
  4. Mobilappen er ikke verst. Buffer gjør det enkelt å jobbe hele tiden – Kanskje dette punktet burde vært på listen over største nedturer (se under) også. Godkjenn innspill fra andre som har tilgang til Buffer-kontoen, eller planlegg tweets direkte fra menyen i telefonens nettleser.
  5. RSS-strømmer rett inn i Buffer. Vi får nyheter fra alle fakultetene, På Høyden og ulike Google-søk rett inn på Buffer-siden. Ser vi noe som er for godt til ikke å deles, legger vi det i køen med et klikk.
  6. Statistikken er nyttig, men litt overflødig. Etter at Twitter gjorde all statistikk du kan drømme om tilgjengelig på analytics.twitter.com, står Buffers analyseverktøy i fare for å bli utkonkurrert. Buffer gjør det likevel enkelt å identifisere hva som har skapt størst interesse, og på hvilken måte, av det du har twitret den siste dagen, uken eller måneden.

Så hva er de største nedturene med Buffer? Glad du spurte.

  1. Buffer er egentlig bare nyttig for Twitter. Ja, du kan koble til en rekke ulike sosiale nettverk, men de kommer alle med sine ulemper i Buffer: Facebook mangler muligheter for målretting og redigering av forhåndsviste lenker; LinkedIn kan ikke publisere til University Pages; Google+…vel, ingen bruker Google+, vi skal ikke skylde på Buffer der. Du kan også koble til noe vi ikke vet hva er som heter «App.net».
  2. Ingen overvåkning. Du trodde kanskje du kunne kvitte deg med Tweetdeck nå? Ikke helt ennå. Buffer har nemlig ingen mulighet til å overvåke henvendelser, emneknagger eller grupper, eller noe av det andre nyttige som Tweetdeck kan. Kan noen kombinere disse to verktøyene for oss, takk?
  3. Det er ikke gratis. I alle fall ikke om du krever funksjonaliteten vi har nevnt over. 350 kroner måneden er det likevel mulig å leve med.

Det siste punktet føles det urettferdig å plassere under listen med nedturer, så jeg presenterer det som et frittstående, eksotisk aspekt ved verktøyet:

Buffer er veldig, veldig amerikansk. Du blir til stadighet møtt med empatiske utbrudd av «Awesome!», og den forrige personen som ga meg support hadde yrkestittelen «Happiness Hero» i epostsignaturen sin.