UiB – Beta (arkiv)

desember 10, 2015

Nytt design på uib.no

Illustrasjonsbilde av uib.no — Uib.no lanserer et nytt design med fokus på større tekst og bilder, mindre støy og mer luft.

I dag (10. desember 2015) fikk www.uib.no en visuell ansiktsløftning. På tide vil nok mange si, og med tanke på at vi har hatt samme design siden 2009, så var det virkelig noe som trengtes. Når man jobber med uib.no hver dag så er det ingenting som er kjekkere enn å endelig kunne se litt mer farger og ha flere muligheter på nettsidene. Vi har gledet oss lenge til å få det nye designet på plass, og selv om vi ikke er helt i mål når vi lanserer så håper vi at folk liker det de ser.

Hvorfor sier vi ikke at vi har fått nye nettsider?
Når vi omtaler dette prosjektet så sier vi at det er en redesign av uib.no, eller en oppdatering av det visuelle uttrykket. Vi kan ikke si at vi har fått nye nettsider, for det har vi ikke. Vi tar med oss innholdet fra den gamle versjonen, men vi presenterer dette på en bedre måte.

Startet arbeidet høsten 2014
Vi startet arbeidet med det nye designet høsten 2014 med en omfattende informasjonssanking. Vi gikk igjennom bruksstatistikk (Google Analytics), tilbakemeldinger fra brukere og innholdsprodusenter, og kjørte en omfattende brukertest av de gamle nettsidene (her hadde vi inne studenter, potensielle studenter og ansatte). Vi testet store deler av uib.no, og når vi analyserte resultatene og funnene fra disse brukertestene, så pekte de i stor grad på utfordringer vi allerede var klar over. Designet i seg selv var ”kjedelig og fargeløst”; sider med masse tekst var vanskelig å lese; globalmenyen og områdemenyene var for like; forsiden vår hadde for lite fokus på studenter; globalmenyen fokuserte ikke på de viktigste sidene og i tillegg var det altfor mye innhold og lett å gå seg vill på sidene. Hvordan kunne et nytt design hjelpe på disse problemene?

gammel forside uib.no — Vår gamle forside

Presentere innhold på en god måte
Det var viktig at vi tidlig definerte hva dette prosjektet skulle innebære. Det skulle være en endring av det visuelle uttrykket, ikke en strukturell og redaksjonell gjennomgang av hele uib.no. Dermed tok vi med oss innholdet som lå i den gamle versjonen over i det nye designet. Samtidig kunne vi med enkle designgrep gjøre det enklere for brukerne å lese innholdet på siden. Vi har fjernet sidebaren som av mange bare ble oppfattet som ”støy”, har økt fontstørrelsen og bildestørrelsen, og generelt lagt til mer luft på nettsiden. Vi ønsket i større grad et stilrent uttrykk som fremhevet innholdet på best mulig måte, uten for mye visuelt støy.

Gammel versjon

bilde av artikkel på uib.no — En side med mye visuelt støy på siden

Ny versjon – mye mindre støy

visning av artikkel på uib.no — Samme artikkel i ny design

UiBs grafiske profil
Det er viktig at nettsiden følger UiBs grafiske profil og det la noen føringer i arbeidet med designet. Selv om det gamle designet til en viss grad også fulgte den grafiske profilen så fremstod siden som ”grå og kjedelig”. Det nye designet til uib.no utnytter fargene i den grafiske profilen på en bedre måte. Samtidig som vi arbeidet med det nye designet ble det også gjort flere endringer i den grafiske profilen til UiB. De visuelle endringene som er gjort på nettsiden vil nå sørge for et større samsvar mellom det grafiske uttrykket til UiB på skjerm og i trykksaker.

Nettsidene våre er komplekse og har mye innhold, og vi måtte tydeliggjøre skillet mellom hovedmenyen (som går igjen på alle sider), og menyene som er spesifikke for undersider. Der menyene tidligere hadde samme farge og ble sett på som ett sammenhengende element,

bilde av gammel meny på uib.no — hovedmeny og undermeny er veldig like

har vi nå valgt å tydeligere skille dem. Ellers har vi også endret hvilke sider som ligger i hovedmenyen, for å gi enklere innganger til de mest populære og viktigste sidene på uib.no.

bilde av ny meny på uib.no — Mye tydeligere skille mellom hovedmeny og undermeny

Forsiden
UiB har ved flere anledninger fått kritikk for å ikke henvende seg til studenter på forsiden. Når vi ser at mellom 30% og 40% av all trafikken på nettsidene går til sider med studieinformasjon så var det bred enighet om at forsiden måtte skifte fokus. Utdanningsinformasjon har fått en mye tydeligere plass på forsiden, sammen med at både utdanning- og studentsidene har blitt profilert i hovedmenyen. Andre viktige sider som biblioteket og museet har også fått en profilert plass på forsiden. Vi har også valgt å flytte den store menyen på forsiden ned i bunnen, for å videreføre prinsippet om at det viktigste innholdet bør være i fokus.

ny forside — Ny forside som fokusere på studenter

ny bunn — Vi har flyttet den store menyen i bunn for å bedre fremheve fokusområdene

Hva gjenstår teknisk og visuelt?
Det er fremdeles mye som gjenstår når vi lanserer 10. desember, både teknisk og visuelt. Vår erfaring fra tidligere lanseringer er at man aldri blir helt ferdig, men man må på et tidspunkt likevel bare hoppe i det. Det er viktig for oss å lansere nå slik at nettsidene er mest mulig klar når rekruteringssesongen starter i januar. Vi vil kontinuerlig jobbe med å fikse feil i løpet av desember og januar, og håper at vi har det meste på plass i utgangen av januar. Vi må være ærlige å si at mobilvisningen ikke er like bra ved lansering som vi gjerne skulle ønsket. I prioriteringsarbeidet som ble gjort før lansering ble for eksempel det å fikse feil i Internet Explorer prioritert over mobil, da dette er den mest brukte nettleseren på vår nettside med opp mot 35% av trafikken.

Redaksjonelt etterslep
Etter jul vil vi i enda større grad enn tidligere fokusere på det redaksjonelle innholdet på uib.no. Der har vi mye å gå på, og det er viktig at vi får på plass en god organisering av innholdsarbeidet på nettsiden. Vi har nettverksmøter for temaområder og fakultetene, og vi vil i løpet av 2016 fokusere enda mer på innholdsprodusentene i de ulike miljøene. Dette håper vi skal forbedre innholdet på uib.no og gjøre nettsidene våre til en bedre informasjonkanal enn det har vært tidligere.

Hilsen Trude (prosjektleder), Sissel (brukerinvolvering) og Margareth (designer)

Har du noen kommentarer til det nye designet ta gjerne kontakt med oss på webred@uib.no

juli 25, 2015

Tyrfing

Tyrfing er et magisk sverd smidd av dvergene Dvalin og Durin. Altså ikke dvergene fra Hobbiten, men fra den norrøne diktningen (som Tolkien forøvrig var veldig inspirert av). Det er antagelivis få som vet at Tyrfing er navnet på et sverd, men før nå visste ingen at det også er navnet på en nettapplikasjon vi har utviklet i forbindelse med faget INF219 (Informatikkprosjekt I).

Navnet Tyrfing kommer helt ærlig av fem minutter med desperat søking på Google etter ett seriøst navn på programmet vi utviklet. Veilederne våre mente at det midlertidige navnet «UiB supersøk» ikke var bra nok. Det var ingen av oss på prosjektet som hadde hatt noen fag som kunne hjelpe oss i navngivingsprosessen. Det var heller ingen av oss som hadde hatt noen emner om norrøn mytologi. Om det hadde vært tilfellet, hadde vi kanskje visst nok om Tyrfing til å vite at sverdet også er forbannet og vil forårsake tre store ugjerninger. Vi skulle kanskje brukt mer enn fem minutter på Google allikevel.

Men bloggposten skal ikke handle om norrøn mytologi, den skal handle om hvorfor ingen på gruppen har hatt tatt emner hvor vi kunne lært mer om norrøn historie.

I vårt prosjekt ville vi gjøre det mulig for studenter å søke blant emnene UiB tilbyr, og samtidig se om timeplanen for fagene kolliderer. Vi har tatt inspirasjon av to tidligere INF219-prosjekter «Kvast» og «Emnesjekkeren» utviklet av henholdsvis Kjetil Golid og Kristian Nøstdal, og Thomas Lie. Kvast har gjort det lettere for studenter å søke etter og finne informasjon om emner ved UiB. «Emnesjekkeren» har gjort det mulig for studenter å fort se om emner kolliderer. Vår store plan var å kombinere tankene bak både «Kvast» og «Emnesjekkeren» slik at man fikk en mer helhetlig tjeneste. Vi kan starte med å se på hvorfor en slik tjeneste har livets rett.

Jeg ønsker å finne et emne å studere til høsten. Hva gjør jeg?

uib.no/emne er UiBs nettside hvor man skal kunne finne emner og informasjon om disse emnene. Søket gir kun muligheten til å filtere ut på studiepoeng, grad og fakultet, og muligheten for å søke etter fag på nøkkelord og fritekst er den største mangelen. Man må da potensielt måtte trykke seg gjennom 2340 emner om man ikke på forhånd vet på hvilket fakultet, størrelse eller grad emnet man ser etter befinner seg i.

Derfor var noe av det første vi gjorde å lage ett fritekstsøk. Det vil si at man har mulighet til å søke etter hva man vil enten det er en emnekode, emnenavn eller noe man bare tror beskriver det man er ute etter. I vårt tilfelle er det «norrøn».

Her ser vi at UiB tilbyr mange emner som involverer norrøn på en eller annen måte. Man kan kanskje hevde at et slikt søkefelt gjør det lettere for studentene å finne emner de ellers aldri ville ha funnet. Dette gjelder spesielt emner på andre fakulteter enn det man går på selv.

Hvorfor har ikke UiB utviklet en slik søkemotor selv?

Vi lar det være opp til kommunikasjonsavdelingen å svare på, men en av grunnene er nok måten emner er beskrevet på hos UiB. Det er slik at nettsiden til UiB og all informasjon som ligger på den skal være på nynorsk. Dette er dessverre (?) ikke tilfelle. Derimot så kan man finne en god blanding av nynorsk, bokmål og engelsk.

La oss se på noen eksempler (trykk på bildet for å forstørre):

Når vi søker etter engelske ord og uttrykk på Google forventer vi ikke å finne norske sider. Det samme gjelder om man skal lage en søkemotor for UiB. Hvis man søker etter etter ord på nynorsk, vil det være vanskelig for søkemotoren å finne emner som er skrevet på bokmål selv om det kanskje er disse brukeren så etter.

Det er altså ett stort problem at UiB ikke har konsistente emnebeskrivelser.

Når de har klart å ordne opp i emnebeskrivelsene sine, burde UiB prøve seg på en søkemotor. Det kan umulig se verre ut enn vårt førsteutkast.

Ett ikke helt seriøst førsteutkast av designen

Jeg har funnet noen interessante emner jeg vil ta. Hva nå?

Når en student nå har funnet emner hun eller han er interessert i å ta, vil man gjerne at disse emnene er mulig å ta samtidig. Forelesninger og seminargrupper bør ikke kollidere. UiB tilbyr per dags dato ingen enkel måte å finne ut dette på. Vår løsning av dette kan man se på bildene under:

Noen lesere vil kanskje mene at det ikke spiller noen rolle om grupper og forelesninger ikke kolliderer, så lenge eksamensdatoen er på samme dag. Vi er helt enige! Problemet vårt gjennom prosjektet er at UiB ikke legger ut eksamensdatoer som åpne data. Dette har gjort det vanskelig å bruke disse datoene i vårt prosjekt.

Så hva er åpne data?

Åpne data er informasjon som er lagt ut i et maskinlesbart format og åpent tilgjengelig. Med maskinlesbart mener man at en datamaskin må kunne lese og tolke informasjonen. Notater fra biologiforelesningen du har scannet inn og lagt ut på Facebook er altså ikke åpne data. Selv om alle dine venner kan lese det, er det ikke åpent for alle og vanlige dataprogrammer kan ikke lese teksten.

Vårt prosjekt har hatt som mål å bruke åpne data fra UiB. Det passer derfor utmerket at UiB er det universitetet i Norge som har kommet lengst i å legge ut åpne data og gjøre det lett å bruke. Informasjon om UiB sine åpne data og hvordan man bruker det kan dere lære mer om på http://data.uib.no/.

Men kanskje er ikke alt så perfekt likevel?

Alt er likevel ikke rosenrødt med UiBs åpne data. Selv om det kanskje er relativt lett å få ut data fra UiB, burde de tatt en titt på kvaliteten til dataene de legger ut. Gjennom vårt arbeid har vi funnet mange morsomme små kuriositeter. En ting er, som vi allerede har vist, at de ansatte ved UiB ikke er enige om man skal bruke nynorsk, bokmål, engelsk eller en god blanding av alle tre når man skriver emnebeskrivelser.

Vår personlige favoritt er omvendte spørsmålstegn (¿). Et av emnene som virkelig har utmerket seg i bruk av av omvendte spørsmålstegn er RELV233. Det må riktignok tas et lite forbehold om at det faktisk kan være noen som foretrekker bruk av omvendte spørsmålstegn fremfor punktlister. Men mest sannsynlig stammer dette fra noe feil langt nedi UiB sine datasystemer.

Det eksisterer nok også litt uenighet innad på UiB om hvordan man skal fylle ut informasjon om en gruppeaktivitet. Nedenfor kan vi se to forskjellige måter man kan gjøre det på ved henholdsvis MAT111 v15 og INF101 v15.

"INFO101": {
    "description": "INF101 Gruppe 3",
    "activity": "grupper"
},
"MAT111": {
    "description": "gruppe",
    "activity": "MAT111"
}

Konklusjon

Etter å ha jobbet med dette prosjektet, mener vi i gruppen at UiB må jobbe videre med sin bruk av åpne data. Det er nå relativt enkelt å hente ut data. Men man mister noe av formålet når mye av denne dataen ikke holder høy nok standard. Det burde ikke være vanskelig for UiB å sørge for at man oppretter standarder på hvordan og på hvilke språk emneinformasjon er fylt ut.

De av dere som har hengt med så langt vil kanskje være interessert i den 36 siders lange rapporten fra prosjektet. For de av dere som også kanskje kunne tenkte dere å teste ut applikasjonen vår er den tilgjengelig på sok.pew.no. Applikasjonen vil også bli lagt ut som åpen kildekode så fort som mulig – se institutt for informatikk sine nettsider.

Det må riktignok tas et stort forbehold om at applikasjonen er ment som ett prøveprosjekt og burde ikke stoles på. Best informasjon får man nok fortsatt ved å ta kontakt med studiekonsulenter ved de ulike instituttene. Enn så lenge.

juni 9, 2015

Kommentar til innlegg om UiBs nettsider

Takk til Ellen Birgitte Folgerø for nyttig innspill og kritikk av UiBs nettsider.

Bildet viser UiBs førsteside ukene før 15. april.

Om lag en tredjedel av sidevisningene på uib.no er relatert til utdanning, først og fremst innhold som ligger på fellesområdet for «Utdanning», og halvparten av brukerne våre er under 30 år. Vi vil selvsagt at potensielle søkere enkelt skal finne frem til relevant informasjon om studietilbud, opptak, studentliv og lignende. Noe av dette ivaretas gjennom å endre fokus på sidene etter universitets årshjul. Fra nyttår og frem til søknadsfristen 15. april, prioriterer vi særlig utdanningsrelatert informasjon med blant annet synlige lenker til opptak og studietilbud fra UiBs førsteside.

Den andre utfordringen er å ha gode landingssider med relevant innhold for de som besøker nettsidene våre. Disse lages i samarbeid med fakultetene og innholdet vises både på utdanningsområdet og på fakultetenes og instituttenes nettsider. Universitetet er stort og mangfoldig, og det er derfor et godt prinsipp at innhold skal lages nært de ulike fagmiljøene. Det gir imidlertid utfordringer med mange innholdsprodusenter og til tider sprikende informasjon på sidene. Vi ser også at dagens navigasjon til studieinformasjon både fra fakultet/institutt og sentralt på området uib.no/utdanning, lett kan skape forvirring.

Det siste halve året har vi jobbet med et prosjekt for å redesigne uib.no. Som grunnlag for endringer har vi gjort mange brukertester av nettsidene, og flere av resultatene herfra støtter opp under de innspillene du kommer med. Derfor har vi også jobbet mye med å utvikle et design og en navigasjon som gjør det enklere og mer intuitivt å finne fram på sidene. Uib.no i ny drakt lanseres i løpet av høstsemesteret og vil bygge på en oppdatert grafisk profil for hele UiB som er langt mer fargerik enn dagens.

I kommende studieår får vi i tillegg på plass en ny og bedre søkemotor for uib.no. Samtidig jobber vi daglig med redaksjonell utvikling av innhold i samarbeid med hele UiB.

Vårt fremste mål er at nettsidene våre skal synliggjøre universitets kvaliteter, både for nye og gamle studenter. I dette arbeidet tar vi med oss alle gode innspill på veien mot et levende, inspirerende og informativt nettsted.

mai 20, 2015

Tre grunner til at UiBs nettsider ikke lykkes

Sommeren nærmer seg, og et godt tegn på det er russen. Russen feirer at 13. års skolegang nærmer seg slutten. Hva skal de til høsten? Friår, folkehøyskole, reise eller begynne på en høyere utdanning? En måned tidligere jobbet hele studieadministrasjonen som svetten rant. Hvorfor det? En grunn: 15. april. Ungdommer fra videregående skal ta noen av sine viktigste valg. Hva skal jeg bli og hvor skal jeg bli det? Studieadministrasjonen skal lokke de beste til Universitetet i Bergen.

Undersøkelser gjort ved Universitet i Bergen viser at alle som kommer til vårt studiested er innom nettsidene før det store valget tas. Det er synd.

For det som møter elever er uoversiktlige nettsider hvor det er vanskelig å finne informasjon. Selv på mitt tredje studieår finner jeg sjeldent fram til den informasjonen jeg leter etter. Ta for eksempel nettsiden til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: Der blir du møtt med et bilde av noen flotte studenter i solen, og en tørr faktatekst om fakultetet. Derifra er det ikke så lett å finne informasjon om fakultet, satsningsområder, hvorfor man bør velge Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat), UiB, eller annen relevant informasjon for russen.

uibnoill — Hjemmesiden til UiB vekker ikke akkurat nyskjerrigheten.

Det andre man møter på UiBs hjemmeside er en nettside som på ingen som helst måte inspirerer, appellerer til læring, eller gir inntrykk av at dette er et sted du har lyst til å være. Snarere tvert imot. Personlig ville jeg hatt noe som skapte blikkfang. Noe som tok interessen min med en gang. Og den beste måten å gjøre det er med farger. Den kommunegrå framtoningen til nettsidene bidrar til å få universitetet til å framstå som en konservativ og utdatert utdanningsinstitusjon. Utseendemessig er universitetets nettsider gammeldagse og kjedelige. Et annet tiltak som vil appellere til studenter er bilder. Bilder som er relevant til utdanningen de tar. Som student på MatNat hadde jeg blitt veldig nysgjerrig hvis det hadde vært noen bilder av noen flotte celler eller hva med en fargerik framstilling av en partikkelkollisjon? For hvor lenge har ikke skandale-museet preget forsidene til UiB? Det virker rett og slett som Universitetet er en uprofesjonell og udatert utdanningsinstitusjon.

For det tredje, hvorfor bør man velge Universitetet i Bergen framfor andre utdanningsintutisjoner? Hva er det som vi har, som vi er best på, som gjør at du bør velge oss? Hvilken historie om universitetet er det nettsidene forteller? En liten fugl sa til meg at MatNat sine store statsningsområder er miljø, marin og energi. Det er jo spennende, samfunnsnyttig og dagsaktuelt. Lurer på hvorfor ikke det når ørene til framtidens studenter, eller for den slags skyld – nåværende studenter, som f.eks meg selv som kun hørte om dette på mitt tredje studieår? Er ikke den beste publisiteten uteksaminerte studenter som er strålende fornøyd?

UiB har da gjort en liten innsats med å legge inn noen «testimonials» fra tidligere studenter rundt om på hjemmesidene. Men de er bortgjemte og trer ikke fram for å vise at man har fornøyde studenter. Etter litt leting fant jeg 17 slike «testimonials» på MatNat sine sider. Burde ikke russen fått sett disse med en gang de kom inn på MatNat sine hjemmesider?

Kan alt dette henge sammen med frafall av studenter? Å vite hva man går til og hva som kreves av en, er vel en nøkkel til å lykkes? Er det ikke da en informasjonsknekk i leddet mellom videregående skoler og høyere utdanning? Får elever riktig informasjon som bidrar til at de velger riktig studie?

Spørsmålet vi heller kan stille: Klarer eleven å finne informasjonen de trenger?

Hva er egentlig en god hjemmeside? Vi kan kikke på storebror og storesøster; NTNU og UiO. Men de er kun helt gjennomsnittlige. En virkelig god hjemmeside er Cambrigde sin. Det første man møter er inspirerende og fargerike bilder, den er oversiktlig og lett framkommelig. Under fanen «Study at Cambrigde» finner man den informasjonen man ønsker og mer til. Her er det blant annet forklart hvordan kursene holdes, hvordan læringsprosessen for studenter vil være og hvilke ressurser de har disponibelt for at studentene skal lykkes med utdanningen de velger. Ta gjerne en titt på cam.ac.uk

Til slutt vil jeg komme med et sitat av en medstudent på molekylærbiologisk, Sverre Grødem, som så fint oppsummerte det hele: «Nettsiden er et dårlig produkt skapt av UiB, og vi har det på utstilling for hele verden.»

mars 9, 2015

Kan UiB måles på nettsidene?

Kan man måle hvor god kvaliteten på et universitet bare ved å undersøke nettsidene?

Universitetsrangeringen Webometrics gjør nettopp dette når de bruker nettsidene som en indikator på et universitets kvalitet. To ganger i året rangerer de verdens universiteter på bakgrunn av omfang av innhold, antall filer i pdf, doc, docx og ppt-format, antall eksterne lenker til institusjonens nettsider og antall akademiske artikler og siteringer publisert i anerkjente tidsskrifter1.

Hver gang resultatene fra Webometrics publiseres går vi en runde med oss selv og våre kolleger på andre norske universiteter, og forsøker å trekke ut essensen i plasseringen vi blir tildelt.

Webometrics må ikke forveksles med en rangering av universitetenes nettsider – i betydningen godt webdesign, brukervennlighet eller innholdskvalitet. I noen tilfeller premierer de det stikk motsatte. Det gir oss noen utfordringer.

Webdesign er ikke en av spesialområdene til Webometrics

I år og i fjor fikk for eksempel UiB god uttelling for et høyt antall nettsider indeksert i Google. Målingen i februar rangerer faktisk UiB som nummer 9 i verden ut fra dette kriteriet!2 Selv forsøker vi å rydde opp, og å fjerne utdatert og irrelevant innhold og redusere antallet nettsider, for å øke brukervennligheten. Webometrics premierer også antall dokumenter til nedlasting (pdf, doc, docx og ppt), mens generell brukervennlighet og ikke minst krav til universell utforming av et nettsted, tilsier at mest mulig tekst bør ligge i html. For disse kriteriene har altså UiB mål som vil føre til at vi skårer vesentlig dårligere i Webometrics rangering.

I tillegg svinger resultatene til dels kraftig fra måling til måling. I 2014 falt UiO «ned» fra 68. til 2 470. plass på kriteriet for antall nettsider indeksert. Og i januar 2015 ble NTNU rangert som nummer tre i Norge, mens de i 2012 var best i Norden. I mellomtiden har de fått nobelpris!

Med andre ord: Vi er takknemlige for en god plassering i en internasjonal rangering, men er skeptiske til målemetodene til Webometrics. Vi følger med på rapportene, men må innrømme at vi ikke bruker mye tid på å sørge eller feire resultatene vi får her. Da tror vi det er strategisk langt viktigere å bruke tiden på å videreutvikle og forbedre UiBs nettsider, slik at de på best mulig måte viser fram UiBs kvaliteter innen utdanning, forskning og formidling.

Lenker

Les mer om Webometrics på deres nettsider.
Tone Kvenlid, rådgiver ved kommunikasjonsavdelingen på NTNU, skriver om Webometrics på bloggen Web’ish and rubbish
Artikler i På høyden om Webometrics

Mathilde Holm er underdirektør på Kommunikasjonsavdelingen.
Hans-Petter Isaksen er seniorrådgiver og fungerende leder for webseksjonen ved Kommunikasjonsavdelingen

desember 19, 2014

Hvordan twitrer Universitetet i Bergen?

140 tegn er ikke mye. Likevel har Twitter fascinert mange på Universitetet i Bergen. På Kommunikasjonsavdelingen har vi registrert 27 institusjonelle kontoer på UiB, og 82 twitrende UiB-forskere (denne listen er trolig mye lengre i virkeligheten). Rektoratet bruker Twitter aktivt.

I dag tenkte jeg fortelle om to verktøy som har blitt uvurderlige i arbeidet vårt på kontoen @UiB: Buffer og Tweetdeck.

Tweetdeck er sikkert kjent for mange av dere. Det er et program for PC og Mac som også fungerer utmerket i nettleservinduet, og som er eid og utviklet av Twitter selv. Om opplevelsen din av Twitter så langt har vært begrenset til tidslinjen du ser på mobilen eller på twitter.com, kan Tweetdeck være overveldende. Ved hjelp av ulike kolonner i programvinduet kan du følge med på grupper, emneknagger, samtaler og så videre. For vår del har vi blant annet to faner med de to gruppene vi har laget med institusjonelle kontoer og UiB-forskere (som jeg nevnte tidligere), men også en del relevante emner, et par søkeord, og noen spesielt viktige kontoer vi vil holde øye med. Det kan iblant være som å sitte og stirre på råkoden i The Matrix.

Selv om kontoen @UiB ikke deltar i mange samtaler (det er det flere grunner til, og kanskje mat for et senere UiBeta-innlegg), er det nyttig å vite hvordan samtalene om universitetet fortoner seg på Twitter. Og Tweetdeck gir oss denne oversikten.

En annen grunn til at vi tidlig forelsket oss i Tweetdeck, var muligheten til å planlegge tweets til en spesiell tid. Du skriver inn tweeten, velger klokkeslettet den skal sendes ut, og dermed har du formiddagen fri til å gjøre andre ting. (Om du forsvinner langt fra Tweetdeck, bør du selvsagt ha varslinger på telefonen slik at du får beskjed om svar og spørsmål som kan dukke opp i kjølvannet.)

Hvilket bringer oss til Buffer, for dette er egentlig det eneste denne tjenesten gjør: Den legger tweetsene dine i en kø, slik at du alltid har en buffer med innlegg. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd den skulle være så nyttig da vi begynte å prøve den ut i oktober, men på noen måter har den revolusjonert måten Kommunikasjonsavdelingen bruker Twitter på.

Her er en liste over Buffer-funksjonalitetene vi har mest nytte av, i synkende rekkefølge:

Buffer lar deg planlegge så mange tweets du vil. La oss si at du kommer på jobb mandag morgen og går gjennom nyhetsmeldingene og kalenderen for uken som kommer. Du ser mange interessante saker og en del foredrag som mange sikkert har lyst til å få med seg – sleng alle sammen inn i Buffer, og de blir twitret etter et tidsskjema du allerede har satt opp. Dager eller uker frem i tid om du ønsker. Du kan til og med legge retweets i bufferkøen, men da må du inn på twitter.com.
Flere kan samarbeide. Vi kan gi opp til fem personer tilgang til kontoen, og det er opp til oss om vi ønsker å kunne godkjenne tweetsene deres eller om de bare skal rett i kø Dette betyr at vi alltid har flere øyne på kontoen, der noen tenker alumniarbeid, noen tenker internasjonale relasjoner, mens andre tenker media.
Nettlesertilleggene sparer oss flere timer i måneden. Ok, det er ikke vanskelig å twitre. Men det krever likevel mange klikk og mye veksling mellom vinduer om du vil kopiere et sitat, et bilde, og lenkeadressen du fant dem på. Med Buffer i nettleseren er det gjort med ett klikk. I tillegg ser vi at bruk av bilder i tweets utgjør en stor forskjell når vi måler antall klikk.
Mobilappen er ikke verst. Buffer gjør det enkelt å jobbe hele tiden – Kanskje dette punktet burde vært på listen over største nedturer (se under) også. Godkjenn innspill fra andre som har tilgang til Buffer-kontoen, eller planlegg tweets direkte fra menyen i telefonens nettleser.
RSS-strømmer rett inn i Buffer. Vi får nyheter fra alle fakultetene, På Høyden og ulike Google-søk rett inn på Buffer-siden. Ser vi noe som er for godt til ikke å deles, legger vi det i køen med et klikk.
Statistikken er nyttig, men litt overflødig. Etter at Twitter gjorde all statistikk du kan drømme om tilgjengelig på analytics.twitter.com, står Buffers analyseverktøy i fare for å bli utkonkurrert. Buffer gjør det likevel enkelt å identifisere hva som har skapt størst interesse, og på hvilken måte, av det du har twitret den siste dagen, uken eller måneden.

Så hva er de største nedturene med Buffer? Glad du spurte.

Buffer er egentlig bare nyttig for Twitter. Ja, du kan koble til en rekke ulike sosiale nettverk, men de kommer alle med sine ulemper i Buffer: Facebook mangler muligheter for målretting og redigering av forhåndsviste lenker; LinkedIn kan ikke publisere til University Pages; Google+…vel, ingen bruker Google+, vi skal ikke skylde på Buffer der. Du kan også koble til noe vi ikke vet hva er som heter «App.net».
Ingen overvåkning. Du trodde kanskje du kunne kvitte deg med Tweetdeck nå? Ikke helt ennå. Buffer har nemlig ingen mulighet til å overvåke henvendelser, emneknagger eller grupper, eller noe av det andre nyttige som Tweetdeck kan. Kan noen kombinere disse to verktøyene for oss, takk?
Det er ikke gratis. I alle fall ikke om du krever funksjonaliteten vi har nevnt over. 350 kroner måneden er det likevel mulig å leve med.

Det siste punktet føles det urettferdig å plassere under listen med nedturer, så jeg presenterer det som et frittstående, eksotisk aspekt ved verktøyet:

Buffer er veldig, veldig amerikansk. Du blir til stadighet møtt med empatiske utbrudd av «Awesome!», og den forrige personen som ga meg support hadde yrkestittelen «Happiness Hero» i epostsignaturen sin.

mai 19, 2014

Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 3 av 3

Byggesett eller ferdig pakke?

Dette er del 3 av 3 om open source-programvare. Del 1 finner du her, del 2 finner du her.

Er det slik at all proprietær programvare er dårlig, ineffektiv og bakstrebersk? Er open source alltid det beste alternativet? Slett ikke! Det finnes mange gode proprietære løsninger som i mange tilfeller er riktig å velge foran open source-alternativer (om de i det hele tatt finnes). Proprietær programvare blir ofte levert som en ferdig pakke som umiddelbart kan tas i bruk så snart en har «fjernet emballasjen». I tillegg følger det med en garanti om at programvaren fungerer slik den leveres (om den settes opp i henhold til bruksanvisningen), og support er ofte inkludert i prisen eller mulig å kjøpe som ekstratjeneste.

En kan gjerne sammenligne open source-programvare med et byggesett og proprietær programvare med et ferdigmontert produkt. Har en dårlig tid, lav kompetanse og/eller tillit til at produktet dekker behovene over lengre tid, kan det være riktig å velge ferdigmontert. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere dette og særlig i en bransje hvor utviklingen går så kjapt. En kan risikere å bruke store summer på et produkt som er ubrukelig etter forholdsvis kort tid og en kan ikke gjøre stort annet enn å kaste det i søpla. Med et byggesett har du en helt annen kontroll; du kan gjøre egne tilpasninger, integrere med nye systemer etter hvert som de kommer og skalere fritt etter behov, men det krever som regel mer tid, ressurser og høyere kompetanse. Det er langt fra gratis, men kan lønne seg på sikt. Pengene man sparer på lisenskostnader kan man bruke til installasjon, konfigurasjon og tilpasninger. Dermed ender man gjerne opp med å få et bedre produkt til samme prisen som et proprietært alternativ.

Hvorfor offentlig sektor bør velge open source

I disse tider snakkes det mye om åpne data, og at offentlige virksomheter plikter å tilgjengeliggjøre data gratis og fritt i åpne formater. Mange har nok fått med seg at UiB har et prosjekt for åpne data. «Del og skap verdier» er er overskriften hos Direktoratet for forvaltning og IKTs «Veilder i tilgjengeliggjøring av offentlige data». Tanken er at deling og gjenbruk av data som finnes i offentlige interne datasystemer er av stor samfunnsnyttig verdi, både for næringsutvikling og verdiskaping, effektivisering og innovasjon i offentlig sektor og for gjennomsiktighet og demokratisering. Flere av argumentene kan gjenbrukes med open source-programvare.

Norsk offentlig sektor bruker milliarder av kroner på IT-investeringer hvert år, og dessverre går en alt for stor andel til propriertære, leverandørlåste løsninger som ikke bare er dyre å anskaffe og vedlikeholde, men er som regel ikke mulig å tilpasse selv og ikke mulig å dele med andre. Hvilken programvare som velges kan være nokså tilfeldig og avgjørelsene er ikke alltid gjennomtenkte; ofte har det vært avgjørende hvilken IT-konsulent som var mest overtalende eller som har de mest imponerende kundereferansene. Med 430 kommuner og omlag 1000 offentlige enheter hvor mange har sammenfallende IT-behov, kan det være rimelig suboptimalt om alle kjører hver sine løsninger, kanskje utviklet av konkurrerende produsenter som ikke har interesse av (eller aktivt forhindrer) kompabilitet og integrering mellom sine produkter. Hadde det ikke vært bedre om offentlige institusjoner kunne dele både selve programvaren og erfaringene rundt drift og bruk? Det er ikke gratis med open source-programvare, det gjelder også den som er helt fri, for det er selvfølgelig innførings- og levetidskostnader selv om en ikke betaler for lisensen. Men det tillater at en fritt kan samarbeide om utvikling, drift og bruk, ikke bare med andre norske offentlige institusjoner, men med et helt nettsamfunn som kan ha interesse og nytte av å bidra. Dette kan ikke bare bli en rimeligere løsning, men også bedre programvare og bedre tilpasset behovene til brukerene av den.

Dette er svaret fra Skyss på nettprat i BA i februar 2014.

Et eksempel på at proprietær programvare lager det komplisert og fordyrende å integrere med andre systemer er Skyss sine systemer. De har bestemt for rimelig lenge siden at både ruteinformasjon og sanntidsdata for hvor alle busser og båter er skal tilgjengeliggjøres via både egne apper og via API-er slik at andre kan lage apper som bruker dataene, men de har brukt veldig lang tid på å få dette til – og såvidt vi vet er hovedgrunnen at det er vanskelig å få tilgang på dataene som finnes i interne, proprietære systemer og tilgjengeliggjøre disse på en fornuftig måte utad. Dette viser at det kan være problematisk at data man eier selv blir låst ned i proprietær programvare og så har man plutselig begrenset mulighetene sine til å gjenbruke sine egne data ganske kraftig.

Som nevnt tidligere i artikkelserien er annen fordel med open source-programvare at den så godt som alltid opererer med åpne standarder og formater, som er viktig for å kunne tilgjengeliggjøre data på en enkel måte. Med propriertær programvare følger ofte leverandørlåste formater som i beste fall må konverteres til åpne formater, og i verste fall forblir utilgjengelig utenfor den spesifikke programvaren formatet er laget for. Dette kan være et direkte hinder for regjeringens målsetninger.

Friprogsenteret, et nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, har laget nettstedet Delingsbazaren, som vil tilrettelegge for deling, gjenbruk og samarbeid om programvare som er utviklet for offentlige midler. Nettstedet er under utvikling, men kan tenkes å bli en viktig arena for deling av open source-programvare innad i offentlig sektor i tiden fremover.

Bidra mer

UiB finansieres av den norske staten og da er det viktig at vi forvalter disse midlene på best mulig måte. Slik artikkelforfatterene ser det er det mye bedre om vi bruker noen kroner på å forbedre open source-programvare, og så bidra tilbake til prosjektet med forbedringene, enn om vi skulle brukt pengene på lisenser hos en kommersiell leverandør. Slik kommer skattekronene flere til gode ved at de også kan ha nytte av forbedringene vi har gjort.

IT-avdelingen har nok utvilsomt vært en større forbruker av enn bidragsyter til open source-prosjekter. Her kan vi bli bedre – ikke bare i form av kodebidrag, men også med økonomisk støtte til open source-prosjekter som både vi og andre kan dra nytte av.

UiB er på Github, og her vil vi i tiden fremover publisere enda mer av det vi produserer. Følg med!

mars 31, 2014

Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 2 av 3

Open source som strategi hos IT-avdelingen

Dette er del 2 av 3 om open source-programvare. Del 1 finner du her, del 3 finner du her.

IT-avdelingens strategi for 2010-2015 sier blant annnet:

«1.2. Teknologiløsninger skal baseres på åpne og veldokumenterte standarder.»
«1.3. Åpen kildekode skal foretrekkes.»

Dette er et strategisk valg som er tatt basert på at vi mener vi kan yte bedre tjenester til brukerne hvis vi velger åpne standarder og open source. Innlåsing i proprietære løsninger og ikke-dokumenterte standarder låser oss til én leverandør, gir oss mindre synergier mellom forskjellige tjenester og er veldig utsatt for endringer hos denne ene leverandøren. Åpne standarder og open source setter oss derimot i stand til å integrere forskjellige systemer sammen, gjøre lokale tilpasninger, gjenbruke data og ikke minst sikre oss at vi kan bytte system uten å ha problemer med flytting av data.

Mange ansatte og studenter ved UiB blir kanskje først introdusert til open source-programvare når de bruker klientdriftede maskiner på campus, fordi IT-avdelingen har vært bevisst på å velge open source-alternativer i sine standard programvarepakker og tilbyr som en av de få universitetene i landet klientdriftet Ubuntu Linux. IT-avdelingen har med jevne mellomrom promotert åpen og fri programvare gjennom nettsider og nyhetsbrev, med intensjon om å gjøre både ansatte og studenter oppmerksom på fordelene ved å velge open source, og hvilke open source-alternativer som finnes til proprietære løsninger. Det kan imidlertid tenkes at fokuset har vært litt feil når open source presenteres utenfor fagmiljøene: Å presse open source tekstbehandlingsverktøy eller Linux på en passelig interessert UiB-ansatt eller student som ikke ser hvordan dette tjener han på noen som helst måte, er kanskje ikke den beste måten å skape begeistring og engasjement for open source. Noen får til og med negative assosiasjoner, og forbinder det med noe uvant, komplisert eller et billig alternativ til «ordenlig programvare», selv om disse assosiasjonene i mange tilfeller skyldes manglende kunnskap. Kanskje er det mer interessant å vise hva som ligger i kulissene hos IT-avdelingen; tjenester alle ansatte og studenter bruker hver eneste dag, som fungerer så bra som de gjør nettopp fordi de er basert på open source-programvare.

Open source i kulissene

Eposthåndteringen til UiB er et utmerket eksempel. UiB har siden 1997 brukt EXIM som såkalt message transfer agent, utviklet ved Universitetet i Cambridge allerede i 1995. All epost som går inn og ut av UiB håndteres av EXIM. Etter 19 år er programvaren fremdeles under aktiv utvikling, og UiB er slett ikke alene om å bruke verktøyet: En undersøkelse fra 2013 viser at rundt 48 % av alle offentlige eposttjenere på verdensbasis bruker EXIM¹. Vi var imidlertid tidlig ute med å implementere systemet og har lagt til en god del egen funksjonalitet for å tilpasse det til våre behov (for eksempel integrering mot spamhåndteringsverktøy). Vi har også gitt kode tilbake prosjektet og noe av dette er i dag en del av den offisielle programvaren. Dette er mye av grunnen til at EXIM har fungert så bra, så lenge: det blir utviklet i fellesskap av de som har interesse og nytte av systemet – enten det er bedrifter, offentlige institusjoner eller privatpersoner – fremfor én produsent som først og fremst ønsker maksimal profitt. EXIM har dessuten hatt få alvorlige sikkerhetshull i sin lange levetid² og at disse har blitt så raskt oppdaget og rettet er nettopp fordi de synliggjøres i en åpen og fritt tilgjengelig i kildekode.

Majoriteten av alle servere IT-avdelingen drifter (fysiske og virtuelle) kjører open source-operativsystemer. Det meste av programvaren som kjører på disse serverene (på både høyere og lavere nivå) er også open source. Dette utgjør mye av kjernen av IT-avdelingens virksomhet. Noen eksempler på tjenester basert på open source-programvare:

UiBs eksterne websider er basert på publiseringssystemet Drupal
Mi side er basert på .LRN og OpenACS
DNS er basert på BIND (DNS er kort forklart det som gjør at du kan skrive google.no i adressefeltet i stedet for 173.194.65.94)
Digital undervisning er basert på Opencast Matterhorn
prosjekt.uib.no, verktøy for prosjektstyring, er basert på Redmine
blogg, IT-avdelingens bloggtjeneste, er basert på WordPress (noe UiBeta også er).
Issue-Tracker, sakshåndteringsverktøyet ansatte og studenter bruker når de rapporterer inn problemer til IT-avdelingen og andre administrative avdelinger. Det brukes også til håndtering av en rekke andre arbeidsprosesser. Verktøyet er i veldig stor grad videreutviklet internt på IT-avdelingen tilpasset våre behov.
Klientdrift på Unix-baserte operativsystemer (Mac OS X og Ubuntu Linux) er basert på bl.a. Puppet og Munki
UH-sky er et samarbeidsprosjekt mellom Universitets- og høyskolesektoren i regi av UNINETT som UiB deltar i. Infrastrukturen er bygd rundt OpenStack og er gjennomgående basert på open source-programvare.

Og dette er bare et utvalg.

I neste del vil vi vise hvorfor utdanningsinstitusjoner og det offentlige generelt har mye igjen for å velge open source.

E-Soft MX survey ↩
EXIM på Wikipedia
resten FreeBSD
dokumentasjon. ↩

mars 3, 2014

UniBergen på Instagram

Når universiteter skal på Instagram blir det stort sett gjort på samme måte. Det er en enkel formel som kan være veldig effektiv; glade studenter, vakre bygninger, en kaffekopp i soloppgang og maten i bibliotekskafeen. Det fungerer i Norge (@NTNU, @blikjentmedUiO, @handelshoyskolenBI) og internasjonalt (@HarvardU, @LundUniversity, @Stanford).

Det er likevel gjerne en side som mangler når universiteter representerer seg selv på Instagram. De som har den mest interessante hverdagen er ikke informasjonsarbeidere eller konsulenter (eller til og med studentene), men forskerne selv. Som et eksperiment spurte vi i Kommunikasjonsavdelingen høsten 2013 rundt femten forskere fra ulike fagfelt om de kunne tenke seg å poste bilder fra forskningen sin på @UniBergen. Vi prøvde å finne frem til dem som var interesserte i å formidle på nye måter, og ikke en eneste av dem vi spurte sa nei til utfordringen.

Og det kan være en utfordring. Enkelte fagfelt har klare fordeler når det gjelder visuell formidling. De som tilbringer mye tid i laboratoriet eller i felten har det enklere enn dem som driver teoritung forskning i bøker eller foran skjermen. Det er likevel viktig for oss å formidle bredden på universitetet. Nå kan du se poster fra blant andre en jurist, en klimaforsker, et par biologer, arkeologer på Vestlandet og i Afrika, konservatorer fra Universitetsmuseet, fra Arboretet på Milde, fra Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket, en geolog, en visualiseringsekspert fra Institutt for informatikk…og i februar fikk vi selskap av en romforsker og en værforsker. Vi er stadig på jakt etter flere.

Det er klart at livet som forsker ikke er en endeløs rekke av glamorøse øyeblikk med #lofi-filter. De sitter gjerne foran en skjerm eller på syttende rad i et auditorium, stirrende på en PowerPoint-presentasjon slik som resten av oss. Og joda, dette blir også dokumentert på @UniBergen iblant. Forskerne som er med har fått full tilgang til Instagram-kontoen og kan i utgangspunktet poste hva de vil når de vil. Vi på Kommunikasjonsavdelingen har gitt dem noen råd og retningslinjer på veien, og bortsett fra å prøve å gi konstruktive tilbakemeldinger lar vi forskerne få så frie hender som mulig.

Det ligger noen utfordringer i selve mediet Instagram. For det første har vi lagt opp til en del tekst i postene, for å kunne fortelle hva som skjer på bildene. Det kan være nyttig når rottehjerner blir dissekert, eller når 30 000 år gammel kunst blir studert – informasjon som rett og slett ikke lar seg formidle i ren bildeform. Vi har basert oss på de teksttunge postene til @Instagram selv, men vi får tilbakemeldinger om at det kan være for mye tekst i postene våre.

Bruken vår er strengt tatt heller ikke særlig sosial, og @UniBergen er ikke en spesielt brukerinvolverende konto i motsetning til @UiButdanning som henvender seg til studenter og potensielle søkere med emneknagg-konkurranser og kampanjer. På dette tidspunktet er jeg ikke sikker på hvordan det skulle gjøres, eller om det i det hele tatt er nødvendig. Kanskje UiBeta-leserne har noen innspill?