Hvordan twitrer Universitetet i Bergen?

140 tegn er ikke mye. Likevel har Twitter fascinert mange på Universitetet i Bergen. På Kommunikasjonsavdelingen har vi registrert 27 institusjonelle kontoer på UiB, og 82 twitrende UiB-forskere (denne listen er trolig mye lengre i virkeligheten). Rektoratet bruker Twitter aktivt.

I dag tenkte jeg fortelle om to verktøy som har blitt uvurderlige i arbeidet vårt på kontoen @UiB: Buffer og Tweetdeck.

Tweetdeck er sikkert kjent for mange av dere. Det er et program for PC og Mac som også fungerer utmerket i nettleservinduet, og som er eid og utviklet av Twitter selv. Om opplevelsen din av Twitter så langt har vært begrenset til tidslinjen du ser på mobilen eller på twitter.com, kan Tweetdeck være overveldende. Ved hjelp av ulike kolonner i programvinduet kan du følge med på grupper, emneknagger, samtaler og så videre. For vår del har vi blant annet to faner med de to gruppene vi har laget med institusjonelle kontoer og UiB-forskere (som jeg nevnte tidligere), men også en del relevante emner, et par søkeord, og noen spesielt viktige kontoer vi vil holde øye med. Det kan iblant være som å sitte og stirre på råkoden i The Matrix.

Skjermdump fra Tweetdeck
Skjermdump fra Tweetdeck

Selv om kontoen @UiB ikke deltar i mange samtaler (det er det flere grunner til, og kanskje mat for et senere UiBeta-innlegg), er det nyttig å vite hvordan samtalene om universitetet fortoner seg på Twitter. Og Tweetdeck gir oss denne oversikten.

En annen grunn til at vi tidlig forelsket oss i Tweetdeck, var muligheten til å planlegge tweets til en spesiell tid. Du skriver inn tweeten, velger klokkeslettet den skal sendes ut, og dermed har du formiddagen fri til å gjøre andre ting. (Om du forsvinner langt fra Tweetdeck, bør du selvsagt ha varslinger på telefonen slik at du får beskjed om svar og spørsmål som kan dukke opp i kjølvannet.)

Hvilket bringer oss til Buffer, for dette er egentlig det eneste denne tjenesten gjør: Den legger tweetsene dine i en kø, slik at du alltid har en buffer med innlegg. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd den skulle være så nyttig da vi begynte å prøve den ut i oktober, men på noen måter har den revolusjonert måten Kommunikasjonsavdelingen bruker Twitter på.

Buffer skjermbilde
Buffer skjermbilde

Her er en liste over Buffer-funksjonalitetene vi har mest nytte av, i synkende rekkefølge:

  1. Buffer lar deg planlegge så mange tweets du vil. La oss si at du kommer på jobb mandag morgen og går gjennom nyhetsmeldingene og kalenderen for uken som kommer. Du ser mange interessante saker og en del foredrag som mange sikkert har lyst til å få med seg – sleng alle sammen inn i Buffer, og de blir twitret etter et tidsskjema du allerede har satt opp. Dager eller uker frem i tid om du ønsker. Du kan til og med legge retweets i bufferkøen, men da må du inn på twitter.com.
  2. Flere kan samarbeide. Vi kan gi opp til fem personer tilgang til kontoen, og det er opp til oss om vi ønsker å kunne godkjenne tweetsene deres eller om de bare skal rett i kø Dette betyr at vi alltid har flere øyne på kontoen, der noen tenker alumniarbeid, noen tenker internasjonale relasjoner, mens andre tenker media.
  3. Nettlesertilleggene sparer oss flere timer i måneden. Ok, det er ikke vanskelig å twitre. Men det krever likevel mange klikk og mye veksling mellom vinduer om du vil kopiere et sitat, et bilde, og lenkeadressen du fant dem på. Med Buffer i nettleseren er det gjort med ett klikk. I tillegg ser vi at bruk av bilder i tweets utgjør en stor forskjell når vi måler antall klikk.
  4. Mobilappen er ikke verst. Buffer gjør det enkelt å jobbe hele tiden – Kanskje dette punktet burde vært på listen over største nedturer (se under) også. Godkjenn innspill fra andre som har tilgang til Buffer-kontoen, eller planlegg tweets direkte fra menyen i telefonens nettleser.
  5. RSS-strømmer rett inn i Buffer. Vi får nyheter fra alle fakultetene, På Høyden og ulike Google-søk rett inn på Buffer-siden. Ser vi noe som er for godt til ikke å deles, legger vi det i køen med et klikk.
  6. Statistikken er nyttig, men litt overflødig. Etter at Twitter gjorde all statistikk du kan drømme om tilgjengelig på analytics.twitter.com, står Buffers analyseverktøy i fare for å bli utkonkurrert. Buffer gjør det likevel enkelt å identifisere hva som har skapt størst interesse, og på hvilken måte, av det du har twitret den siste dagen, uken eller måneden.

Så hva er de største nedturene med Buffer? Glad du spurte.

  1. Buffer er egentlig bare nyttig for Twitter. Ja, du kan koble til en rekke ulike sosiale nettverk, men de kommer alle med sine ulemper i Buffer: Facebook mangler muligheter for målretting og redigering av forhåndsviste lenker; LinkedIn kan ikke publisere til University Pages; Google+…vel, ingen bruker Google+, vi skal ikke skylde på Buffer der. Du kan også koble til noe vi ikke vet hva er som heter «App.net».
  2. Ingen overvåkning. Du trodde kanskje du kunne kvitte deg med Tweetdeck nå? Ikke helt ennå. Buffer har nemlig ingen mulighet til å overvåke henvendelser, emneknagger eller grupper, eller noe av det andre nyttige som Tweetdeck kan. Kan noen kombinere disse to verktøyene for oss, takk?
  3. Det er ikke gratis. I alle fall ikke om du krever funksjonaliteten vi har nevnt over. 350 kroner måneden er det likevel mulig å leve med.

Det siste punktet føles det urettferdig å plassere under listen med nedturer, så jeg presenterer det som et frittstående, eksotisk aspekt ved verktøyet:

Buffer er veldig, veldig amerikansk. Du blir til stadighet møtt med empatiske utbrudd av «Awesome!», og den forrige personen som ga meg support hadde yrkestittelen «Happiness Hero» i epostsignaturen sin.

 

UiB innfører ny studentbevisapp

Bilder samlet studentbevisapp_2

Digitaliseringsvinden som blåser over landet har definitivt kommet til UiB for å bli. Mange av våre studenter har prøvd seg på digital eksamen nå i høst, og fra og med vårsemesteret 2015 innfører UiB en ny digital studentbevisapp.

Studentbevisappen skal brukes som semesterkvittering og studentbevis, og erstatter den gamle papirløsningen med semesterkvittering med oblat tilsendt i posten.

Vi tror appen vil gjøre det lettere for studenter fordi:

  • De får semesterkvittering rett på telefonen istedenfor å vente på at posten skal komme frem
  • Mange har smarttelefon og bruker apper som en del av hverdagen, hvorfor ikke som en del av studiehverdagen?
  • De bruker sitt vanlige UiB- brukernavn og passord til å logge på
  • Problemer med feilregistrert adresse og manglende merking av postkassen utgår

Om appen
Studentbevisappen ble utviklet i 2014 av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i samarbeid med Felles studentsystem (FS). FS er det studieadministrative systemet som brukes ved de aller fleste norske universiteter og høgskoler. HiOA var altså både initiativtagerne og de aller første til å ta i bruk appen høsten 2014. Tilbakemeldingene derfra var svært positive etter første semester med appen i bruk, og det var derfor ingen grunn til å nøle med å teste ut appen for bruk også for UiB. Etter planen skal appen tilbys andre offentlige høyskoler og universiteter fra høsten 2015.

Studentbevisappen ble utviklet med tanke på at flere norske høyere utdanningsinstitusjoner skulle bruke den, så det er ikke gjort noen spesielle tekniske tilpasninger for UiB. UiB åpnet for semesterregistrering til vårsemesteret 8. desember, så de første studentene har nå begynt å laste ned appen.

Og slik brukes appen
Når studentene har fullført semesterregistreringen for vårsemesteret 2015, og betalt semesteravgift er registrert på StudentWeb, kan de laste ned appen for iOS eller Android. Appen er dessverre ikke tilgjengelig for Windowstelefoner per i dag. Studenten logger seg på via Feide (Felles Elektronisk IDEntitet – som er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren) med sitt vanlige UiB-brukernavn og passord som er det samme som brukes ved pålogging til Mi Side, webmail, datamaskiner på campus og så videre.

Appen henter så bildet som ble tatt til studentkortet fra FS og er klar til bruk. Ved førstegangsbruk må appen være koblet til Internett for å kunne laste ned informasjon. Informasjonen blir så lagret lokalt på telefonen og man trenger deretter ikke være online for å bruke appen. Appen henter følgende informasjon om studentene: navn, bilde, fødselsdato, studentnummer, institusjon og om man er gyldig student (har betalt semesteravgift og semesterregistrert deg for inneværende semester).

UiB håper selvfølgelig at studentene blir fornøyde med den nye digitale løsningen.

Ønsker du å formidle på nett?

Det er er stadig flere forskere som ønsker å nå ut med forskningen sin ved å blogge. I mange tilfeller følger det også med forskningsmidler et krav om at det skal opprettes et eget nettsted for forskningsprosjektet. Mange velger å opprette en blog på enten wordpress.com eller blogspot.comDet trenger dere ikke nå lengre!

Artikkelen fortsetter under bildet.
Rektoratet ved UiB sin blogg med egenutviklet tema.

IT-avdelingen lanserte i august 2014 en selvbetjeningsløsning for studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen hvor du enkelt kan opprette ditt eget nettsted og publisere innhold ved hjelp av det populære publiseringsverktøyet WordPress.

Alle nye nettsteder som registreres er umiddelbart tilgjengelig på Internett[1] og vi har reservert Wildcard DNS-navnet b.uib.no til dette formålet.

WordPress er enkelt å komme i gang med og du trenger ingen erfaring med hverken programmering eller design for å lage et nytt nettsted. Løsningen fungerer sammen med det meste av nettbrett og mobiler noe som gjør det enkelt å jobbe med nettstedet uavhengig av hvor man er og på den måten man ønsker. På b.uib.no har vi lagt inn de mest populære temaene til WordPress og vi har også en lang rekke med tilleggsmoduler (plugins) som kan benyttes til å utvide funksjonaliteten til WordPress og ditt nettsted.

Hvordan utvide funksjonalitetet til WordPress

I tabellen under har vi laget en oversikt over noen av de mest populære og noen av de minst populære tilleggsmodulene (plugin) til WordPress.

Modul Beskrivelse
Google Analyticator Gjør det enkelt å legge til nødvendig kode for å rapportere til Google Analytics
WP-Piwik Visste du at IT-avdelingen tilbyr samme funksjonalitet som Google Analytics via en tjeneste som heter Piwik? Vi venter fortsatt på at WP-Piwik skal få støtte for multiuser WordPress installasjoner, men enn så lenge har vi mulighet til å aktivere WP-Piwik manuelt for ditt nettsted. Dersom du ønsker å få aktivert denne tilleggsmodulen for nettstedet ditt kan du ta kontakt med oss via Issue Tracker.

b_piwik
WP-Piwik kan levere og hente data fra IT-avdelingen sin Piwik-tjeneste.
Contact Form 7 Et fleksibelt kontaktskjema med mange muligheter for tilpassninger.
NextGEN Gallery Er en modul som gjør det enklere å laste opp og administrere bilder og er en av de mest populære tilleggsmodulene til WordPress.
Booking Calendar Er et bookingsystem som kan tilpasses til mange ulike formål. For eksempel konferanseplanlegging.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Studentenes Undervannsklubb Bergen benytter seg av NextGen Gallery

WordPress er ingen ny tjeneste ved UiB. Den ble først introdusert i 2008 og vi har nå over 300 nettsteder, over 100 tilleggsmoduler (plugin) samt 134 ulike tema tilgjengelige som du kan benytte til å skreddersy nettstedet ditt. Det er også mulig å komme med ønsker for nye moduler om dere skulle trenge det.

Tilpasse WordPress med tema

b_sami
Negotiating History: Photography in Sámi Culture med temaet ‘Kvarken’.

WordPress kan benyttes til mange ulike formål, og ved hjelp av alle tilleggsmodulene som er tilgjengelig for WordPress er det enkelt å bygge dynamiske og relativt komplekse nettsteder uten å måtte ty til programmering. Det er også lett og tilpasse utseendet til et WordPress nettsted via alle de ulike temaene (themes) som er tilgjengelig. Vi har allerede installert de mest populære temaene på b.uib.no, men dersom du savner et eller har laget ditt eget så er det bare å ta kontakt med oss.

Kommunikasjonsavdelingen ved UiB har laget et eget tema som heter ‘UIB Tema’ som du kan benytte dersom du ønsker å stile nettstedet ditt i henhold til UiB sin formstandard.

Visste du at?

  1. Du kan lese mer om hvordan du kan komme i gang med WordPress på it.uib.no
  2. På webhotell.uib.no kan du lese mer om WordPress samt de andre Internett-tjenestene som IT-avdelingen tilbyr til studenter og ansatte.
  3. WordPress er installert på mer en 66 millioner nettsteder, blandt annet CNN, TechCrunch og Forbes.[2]
  4. WordPress er fri programvare.
  5. Alle nye versjoner av WordPress navngis etter kjente jazzmusikere og versjon 1.0 som kom i 2004 het Miles etter Miles Davis.[3]

Deler av denne artikkelen er også publisert i Wiki-format på it.uib.no, og ble skrevet i Markdown ved hjelp av Byword og innholdet er konvertert[4] til ulike innholdsplattformer ved hjelp av Pandoc.


  1. Det er mulig å begrense tilgang til nettstedet til spesifikke avdelinger ved UiB. Ta kontakt med IT-avdelingen via Issue Tracker ↩
  2. http://www.ananova.com/10-interesting-wordpress-facts/  ↩
  3. http://en.wikipedia.org/wiki/WordPress#Release_history  ↩
  4. Byword støtter de mest populære formatene men dessverre ikke Wiki-syntax.  ↩

Glemt UiB-passord? Nå blir det lettere å endre!

Har du noen gang glemt å endre passordet ditt før det utløper, eller rett og slett bare glemt det ut? Slik systemet er i dag så må du møte opp ved IT-avdelingen og vise legitimasjon dersom du har glemt passordet. Selv om det har vært gode sikkerhetsmessige grunner til å gjøre det på denne måten, vet vi at det er frusterende. Alternativet er å få en godkjenner1 til å utstede et engangspassord til deg. Dette er upraktisk dersom du er i utlandet eller trenger et nytt passord utenom kontortid. Det skaper også mer-arbeid for IT-avdelingen og godkjennere. Derfor jobber vi med en ny løsning som vil gjøre det enklere for deg og for oss.

Dei ulike alternativa for å logge på ID-porten
Dei ulike alternativa for å logge på ID-porten (skjermdump tatt av Digi.no)

Har du lyst til å være med å teste en ny tjeneste vi ønsker å etablere i Sebra? Vi har laget en løsning som snakker med ID-porten (Difi). Dersom en glemmer passordet sitt, og befinner seg i utlandet, så kan en bruke enten MinID eller BankID for å skifte passordet i Sebra. For å logge inn via ID-porten må du ha MinID, BankID, Buypass eller Commfides.

Skjermdump fra passordtjeneste
Glemt passordet? Nå kan du få nytt uten å måtte reise deg fra kontorstolen (eller reise hjem fra utlandet).

Med den nye løsningen kan du også velge å motta en engangskode på SMS (for ansatte).

Vi har satt i gang pilotfasen som varer til første uken i januar 2015, og de som har lyst til å være med kan melde seg på i skjemaet, eller ta kontakt med Chernet eller Helge innen fredag, 28.11.14.

Pilo: ny skifte-passord-funksjon ID-porten

Vi trekker ut en tilfeldig vinner i etterkant som får en liten gave for innsatsen 🙂

Etter at du har meldt deg på, vil du få detaljert informasjon om hva som skal testes og hvordan tilbakemeldingen skal gis.

Dette er et av IT-avdelingen sine tiltak for «quick-wins»; forenkling av rutiner eller IT-systemer som sparer tid for organisasjonen. En «quick-win» er et tiltak som tar lite tid og ressurser å utforme sammenliknet med store prosjekter. Dette prosjektet ble satt i gang denne høsten.


  1. En godkjenner er vanligvis en person i administrasjonen som har mulighet til å opprette, forlenge og fjerne brukerkontoer i SEBRA. De kan også til en viss grad gi noen tilganger til fellesområder. 

Geriljastrømming

Opptak av gjesteforelesing med min gamle mobiltelefon med tripod og straum via USB-ledning.
Opptak av gjesteforelesing med min gamle mobiltelefon med tripod og straum via USB-ledning.

Det er mange spennande møter, debattar, gjesteforelesingar og anna som foregår på UiB. Det er ikkje alltid ein har anledning. Kanskje du har venner i andre byar som gjerne ville fått det med seg. Løysinga er å strømme det. Det kan kven som helst gjere ved hjelp av mobiltelefonen og ein app!

Sjølv har eg strømma alt frå valgkampdebattar til gjesteforelesingar. Det er kjekt å dele det så andre kan sjå, og få det med seg sjølv om dei ikkje er der. Ofte deltar folk gjerne i debattane via Twitter.

Her er nokre gode tips til korleis du kan gjere det og få god kvalitet på det du gjer.

App

Du må ha ein app for å strømme video. Sjølv brukar eg Bambuser, men det finnast også andre der ute.

Bilde

Mobiltelefon er etter mi erfaring betre å bruke enn eit webkamera kobla til ein laptop, fordi du kan zoome.
Typisk vil du enten zoome inn på den som snakkar, eller zoome så slides som vert vist kjem med.

Hugs å rense linsa. Kameralinsa på mobilar blir fort kladdete, så det er lurt å tørke av den før du begynner.

Bilde av zoom / ikkje zoom på Kvarteret si generalforsamling

Stativ

For å få godt bilde er eit stativ absolutt å anbefale. Du treng berre eit lite stativ med tre bein («tripod») som har eit feste som passar til din mobil.

IMG_0487
Frå strømming av Kvarteret si generalforsamling.

Lyd

Dei fleste tilbakemeldingane eg får på strømmen er lav lyd. Dei som høyrer på må då skru opp volumet, og då får ein fort ein jamn sus av bakgrunnsstøy.
Dette kan du løyse ved å plassere deg langt framme, og be om at mikrofonar vert brukte. Sjølv om ein høyrer kva som er vert sagt bakerst i lokalet er
det gjerne ikkje like godt for dei som høyrer på over internett.

Løyve

Du bør alltid spørre foredragshaldar og deltakarane i ein debatt om det er greitt at debatten vert streama. Ofte stiller publikum spørsmål, og blir dermed med på opptaket, så du bør også opplyse på begynnelsen om at det vert streama.

Straum

Sørg for å ha nok straum på mobilen. Enten ved å ta med straumadapteren på førehand. Om du ikkje har stikkontakt i nærheita så må du gjerne til med skøyteledning.
Ei enklare løysing er å ta med laptoppen og la den lade mobilen.

Internett

Sørg for at du har nettverkstilkobling. WiFi-nettverket på UiB sin campus (inkl. Kvarteret) pleier å vere god nok. Av og til dett WiFi-ut, og ein må starte sendinga på nytt. Her kunne Bambuser fint hatt ei meir robust løysing så ein unngjekk dette.

Mobiltelefon-innstillingar

Det er to innstillingar du må ordne før du set i gong.
Skru mobilen på lydlaus. Og ikkje ha på vibrering. Å høyre ein SMS kjem og heile telefonen vibrerar er ikkje å anbefale 🙂
Det beste er kanskje å setje den i flymodus så du slepp at nokon ringer deg midt under sendinga, men hugs at du treng trådlaust nettverk.

Dei fleste mobilar går gjerne i dvale om du ikkje har trykka på skjermen etter ei viss tid.
I innstillingane kan du skru av denne auto-låsen.
Eg har vore borti at sendinga har stoppa opp når mobilen gjekk i autolås.

Spre ordet

For at andre skal få glede av streamen er det lurt å spre ordet!
Ideelt sett på førehand, ved at det er opplyst om at det blir streama på nettsida for arrangementet, Facebook-hendinga etc.
I det du set i gong med streaminga kan du legge ut lenke til streamen på Facebook-hendinga og på Twitter.

App-innstillingar

Så lenge du har god internett-forbindelse, sjekk at bilde- og lydkvalitet står på høgaste innstillingar i Bambuser.

Korleis blir dette sjåandes ut?

Du kan ta ein titt på mine tidlegare opptak her: http://bambuser.com/channel/livarb

Kl. 16.30 i dag begynner Kvarteret si generalforsamling, som eg skal streame.
Følg med på #DAKGF og Facebook-hendinga for lenke til streamen.

Håpar å sjå fleire som driv med geriljastrømming framover 🙂

Ut med Times New Roman?

Times New Roman, en helt grei, men pregløs skrifttype.
Times New Roman, en helt grei, men pregløs skrifttype.

Vi trodde det først var en spøk når vi så tittelen på BSTVs repotasje, men Studentparlamentet ved UiB har faktisk bestemt seg for å motarbeide kravet om Times New Roman som eneste godkjente skrifttype ved oppgaveinnleveringer. Som noen i redaksjonen har påpekt tidligere, det er kanskje på tide å slå et slag for den typografiske dannelsen på universitetet. Det er mange gode grunner til at kravet om å sette en tekst i «Times New Roman, 12 pkt, 1,5 linjeavstand, blokkjustert, 2 cm marger» er en dårlig standard.

Ut fra Matthew Buttericks practicaltypography.com kan problemet oppsummeres slik:

Kanskje Universitetet i Bergen burde satt ned noen med sans for god typografi og peiling på brukeropplevelser for å utarbeidet noen gode retningslinjer for hvordan en god og lesbar oppgave ser ut? Kanskje studenter skulle levert inn tekst elektronisk i Markdown (eller LaTeX) og dermed sluppet å tenke på typografien i det hele tatt?

Man kunne kanskje tenke seg at Studentparlamentets argumentasjon hadde med «font-hipsteri» å gjøre, men argumentasjonen er saklig: Det finnes forskning som antyder at noen fonter er vanskeligere å lese for dyslektikere enn andre. På bakgrunn av slik forskning har det faktisk blitt laget en egen font som skal være lett å lese for dyslektikere. Den er kanskje ikke særlig pen, men funksjonell og definitivt lett å lese. For å vise vår støtte til økt font-dannelse og tilgjengelighet har vi derfor gjort det mulig for dere å skru på denne fonten på UiBeta. Ideen kommer fra nettsiden til Brett Terpstra. Fonten heter OpenDyslexic og kan lastes ned gratis.

Hva synes dere?

Gjør UiBeta lettere å lese

Knappen ligger også nederst på siden og lagrer innstillingene i en cookie slik at du slipper å skru den på hver gang du besøker siden.

Skriv fra hvor som helst og hva som helst med Mprint

UiB-studenter og -ansatte jobber ikke bare på en PC på kontoret, PC-stua eller biblioteket. Stadig større bruk av ulike mobile enheter og ønske om tilgang til tjenestene fra andre steder, er en hverdag som vi på IT-avdelingen å prøve å tilpasse oss.

Derfor har vi etablert tjenesten «Mprint», basert på SafeCom mobile print. Dette er en tilleggstjeneste til SafeCom, som vi allerede i flere år har brukt for å administrere utskrifter til nettverksskrivere.

Mprint systemoversikt
Enkel dokumentflyt i Mprint

Med Mprint trenger man ikke være «koblet til» skriveren. Dokumentet man vil skrive ut sendes som e-post-vedlegg eller gjennom en nettside. Mprint «kjenner igjen» brukeren gjennom avsenderadressen eller gjennom pålogging på nettsiden. Dermed kan utskriften sendes til den rette brukerkontoen i SafeCom-systemet, og hentes ved å trekke kort/logge seg inn på en samme måte som andre utskrifter i SafeCom-systemet.

Hver bruker kan sende fra mange forskjellige e-post-adresser. Hvis adressen ikke er kjent for Mprint fra før, må man bekrefte adressen før første utskrift går gjennom. Dette er en forholdsvis enkel prosedyre som er beskrevet i en registreringsmelding man får fra Mprint-systemet.

Siden selve jobben med å skrive ut ikke skjer på brukerens maskin, men i Mprint-systemet, er det et begrenset utvalg av filtyper som kan håndteres. Vi regner imidlertdig med at de aller fleste aktuelle dokument-/filtypene er dekket: Microsoft Office, Open Office, PDF, ren tekst og en del bildeformater.

Mprint-tjenesten er for tida i en pilotfase. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger på hvordan brukerne synes tjenesten fungerer!

For mer informasjon se https://it.uib.no/Mprint.

Kvast

UiB har i løpet av det siste året gjort mange av sine datasett åpne. Dette innebærer at datasettene er blitt gjort tilgjengelig for almennheten og strukturert slik at det er maskinlesbart. På denne måten kan hvem som helst lage egne applikasjoner eller internettsider som bruker disse åpne datasettene. I denne forbindelse har det blitt opprettet prosjekter innenfor rammene av emnene INF219 og INF319 på Institutt for Informatikk hvor målet er å benytte de åpne datasettene for å skape nye, interessante verktøy samt utforske alternative måter å presentere universitetsinfo.

Screen Shot 2014-09-12 at 13.08.22
Blir det snart slutt på dette?

I løpet av det siste semesteret er det nettopp en alternativ presentasjon av universitetets emne- og programinfo vi, Kjetil og Kristian, har jobbet med som vårt INF219-prosjekt. Uis nettsider har i dag en struktur som ganske presist gjenspeiler universitetets egen struktur. Dette har sine fordeler, spesielt for ansatte og andre som er kjente med universitetets mange fakulteter og institutter. For kommende og nåværende studenter kan det derimot fremstå som uoversiktelig og kronglete. I tillegg har uib.no opptil flere funksjonsområder, både som formidler av nyheter, arrangementinformasjon, studieinformasjon og lignende. Dette fører til at informasjon om konkrete emner og programmer blir borte i mylderet av annen info. Resultatet blir ofte at man «googler» etter den aktuelle informasjonen heller enn å prøve lykken på selve siden.

En løsning på dette problemet er å la emne- og programinfo bli presentert gjennom en selvstendig side med fokus på oversikt og en intuitiv struktur som gir mening for «folk flest».  Ved å la dette virke som en selvstendig nettside, fjernes kravet om at all informasjon skal være med. Vi kan derfor fokusere på det vi tror er viktig for målgruppen (kommende og nåværende studenter). Slik blir det også ryddigere, og det er enklere å opprettholde en klar struktur.

Slik det er nå, er man nødt til å oppsøke flere forskjellige nettsider om man ønsker å lære mer om henholdsvis et emnes innhold, eksamensdato, oppdaterte timeplan og eventuelle meldinger.  Vi ønsket også å samle all denne infoen på én side under det aktuelle faget, noe som var mulig takket være UiB sine åpne datasett.

Resultatet kan dere prøve ut på golid.net/kvast4/

Velkommen til KVAST
Velkommen til KVAST

Siden er enkel og oversiktlig. Den består hovedsakelig av et søkefelt, samt to knapper med hver sine undermenyer.  Knappene lar deg bla gjennom henholdsvis emner og studieprogrammer.

Bla i program eller emner. Det er opp til deg.
Bla i program eller emner. Det er opp til deg.

Søket fungerer slik at brukeren skriver inn tekst som fortløpende sjekkes mot datasettet og viser emner som matcher. Enkeltelementene i resultatlisten kan aktiveres ved klikk og fører brukeren til de respektive sidene med faginformasjon.

Søktreffene kommer samtidig som du fyller ut søkefeltet.
Søktreffene kommer samtidig som du fyller ut søkefeltet.

På faginfo-sidene har vi valgt å vise siden i tre seksjoner.

På venstre side har vi en infoboks hvor generell informasjon om faget vises på en fin og ryddig måte. I midten av siden vises en liste over emner som kreves, og emner som er anbefalt å ta før brukeren kan ta emnet han/hun ser på. I tillegg kan emnene i midten klikkes på, som tar brukeren til tilsvarende sider for disse emnene. På høyre side har vi to infobokser. Øverst har vi en kalender som viser forelesninger og gruppetimer i emnet for inneværende uke. Nederst skal eventuelle meldinger for faget vises. Dette inkluderer endringer eller kanselleringer i faget, men også diverse andre meldinger.

Vesentlig informasjon presenteres på en ryddig og oversiktlig måte.
Vesentlig informasjon presenteres på en ryddig og oversiktlig måte.

På studieprograminfo-sidene har vi også valgt å bruke en likt design som emneinfo-sidene.

På venstre side vises her informasjon om studieprogrammet, hvilket program det er, introduksjon til programmet, antall plasser, studiepoeng og mye mer. Her kan brukeren lese seg opp på studieprogrammet og gjøre seg opp en mening om han/hun vil begynne på dette programmet. I midten av siden har vi valgt å vise fagene som inkluderes i studieprogrammet. Her vil kun fag som er krav vises, siden mange studieprogram vil ha valgfrie fag. På høyre side vises bildet til studieprogrammet øverst, mens vi har en «Visste du at…»-boks med emnerelatert trivia nederst.

Denne siden vil kunne fungere som et friskt pust for nåværende og nye studenter og bidra til at det blir litt enklere å finne fram informasjonen man er interessert i.

Les mer om prosjektet her. Kildekoden for prosjektet kan du finne på Bitbucket, og prosjektrapporten kan du lese her. For eventuelle spørsmål / tilbakemeldinger kan du nå oss på Facebook: Kjetil (Kjetils hjemmeside) og Kristian.

10 IT-tips du kanskje ikkje visste om

2014-09-05_IT-tips ved UiB

Ny student i haust, eller har du studert ved UiB nokre år allereie?
IT-ferdighetar er noko du har god bruk for både i studiane og etterpå. Forutsetninga er å vete om tenestene og verktøya som finnast.
Her er nokre IT-tips du kanskje ikkje visste om frå før av.

1. Koble laptop, nettbrett og mobil på Eduroam
På eduroam-nettverket slepp du å skrive inn brukarnamn og passord kvar gong, og du får nettilgong både ved andre lærestadar i inn- og utland, samt på norske flyplassar.

2. Melde inn problem til IT-avdelinga
Når du ikkje får til å koble til eduroam, så kan du legge inn ei sak på bs.uib.no
Dette er IT-avdelinga sitt saksbehandlingssystem. Det ser kanskje litt gamaldags ut, men det fungerar!
I desse tider er ein i ferd med å runde 300 000 saker i systemet.
Har du forslag til forbetringar på IT-tenestene ved UiB så kan du legge dei inn der óg.

3. Ta kontakt med IT-assistentane
Dei kan hjelpe deg med å koble til trådlaust nett, printer og andre tenester frå UiB.

4. Vidaresend student-e-posten din
Både UiB og studentorganisasjonar sender viktig informasjon via student-e-posten.
Du kan enten bruke Webmail, eller få e-posten vidaresendt til di noverande adresse.

5. Skru på varsling om nye meldingar i MiSide
Trykk deg inn på ei gruppe i MiSide. I boksen «Meldinger» kan du skru på å få e-postvarsel.
Så får du varsel kvar gong det kjem nye meldingar, t.d. om forelesar legg ut melding om innleveringsfrist o.l.

6. Koble eigen PC til PullPrint

7. Koble deg til UiB-nettverket heimanifrå og få adgong til tenester
Dersom du koblar deg opp med VPN frå datamaskina heime, så får du adgong til mange tenester som kun er tilgjengelege frå UiB sitt nettverk.

Nokre av tenestene er lista opp på Universitetsbiblioteket sine nettsider. Du kan også spørre UB om hjelp via chatten på nettsida deira.

Eit døme er retriever.no der ein kan søke i artiklar i norske aviser. Når du er på UiB-nettet trykker du berre på «Logg inn» utan å fylle inn brukarnamn og passord.

8. Hent ut dine filer frå eigen PC
Om du lagrar dokument og filer på UiB sine PC-ar, så er det mogeleg å hente det ut frå din eigen PC heime.

9. Få deg eigen blogg
Du kan opprette ein gratis WordPress-blogg med adressa dittbloggnamn.b.uib.no
Eit døme på korleis ein blogg ser ut er for emnet «Sosial nettverksteori».

10. Bruk vedlegg.uib.no til å sende store filer
Du lastar opp ei fil, og får så ei lenke til fila som du kan legge inn i e-post, dele i sosiale medier osv.
Du kan også sjå kor mange som har klikka på lenka.

Generelt så finn du mykje hjelp på IT-avdelinga si Wiki-side, it.uib.no. På Facebook-sida kjem det nokre tips i ny og ne, samt meldingar dersom det er vedlikehald eller feil.

Har du fleire IT-tips? Skriv dei gjerne i kommentarfeltet!

Når frokostmøter ikke metter

Alle høgskoler og universiteter i landet arbeider med mange av de samme problemstillingene knyttet til nett og nettpublisering av utdannings- og forskningsinformasjon. Er det noen grunn til at vi skal sitte på hver vår haug og lete etter løsningene?

Det finnes et utall av frokostmøter, konferanser og seminarer om kommunikasjon på nett, design på nett, universell utforming, hvordan skrive en god nettsak – og vi har vært på dem alle sammen. På et eller annet tidspunkt begynte omkvedet å bli, etter et slikt frokostmøte: ”Det var bra, men vi har hørt det før. Skulle ønske de kunne snakket om dette i relasjon til vår virkelighet i UH-sektoren.”

Foto: Ragnhild Imerslund, UD
Foto: Ragnhild Imerslund, UD

Er vi så spesielle? Kanskje ikke, men det er ikke til å komme forbi det finnes en del spesifikke problemstillinger for høgskoler og universiteter knyttet til nettkommunikasjon. Hvordan integrerer og viser vi fram data om studiene fra Felles Studentsystem (FS) på en god måte? Hvordan skal data fra CRIstin se ut presentert direkte på våre nettsider? Hvordan kan vise fram utdanning og forskning på en måte som synliggjør den viktige sammenhengen mellom disse to feltene? Alle høgskoler og universiteter i landet jobber med disse problemstillingene. Hva om vi snakket sammen?

Universitetet i Bergen i ferd med å avslutte et arbeidet med å bytte teknologisk plattform for uib.no. Det har vært et stort prosjekt og et stort løft for hele organisasjonen, men på mange måter er vi fortsatt bare i startgropa. Nå har vi en publiseringsløsning som hjelper oss i oppdraget med forskningsformidling. Vi har etablert en organisering av uib.no som skal støtte alle som jobber med innhold på nettsidene. Neste skritt er en skikkelig ansiktsløftning for hele nettstedet, og arbeid med kompetanseheving og inspirasjon for alle som skal jobbe i løsningen. Vi har gjort oss mange erfaringer i arbeidet så langt, og vi ønsker å dele dem med andre.

Vi begynte ganske forsiktig med å etablere en gruppe på Linkedin, men endte med å invitere alle til Bergen, til et seminar for erfaringsutveksling om utvikling av nettsider i UH-sektoren. Responsen var overveldende, og denne uka samles 65 universitets- og høgskoleansatte fra Tromsø i nord til Agder i sør i Bergen. Alle jobber på en eller annen måte med utvikling av nett og nettsider, og nå skal vi dele frustrasjoner, problemer, gode ideer og geniale innfall.

Ved UiB har vi en stab med bred og solid kompetanse som nå skal møte likeså kompetente eksterne seminardeltakere. Når seminaret avsluttes fredag, har vi forhåpentligvis både delt erfaringer og funnet ny inspirasjon og kunnskap om utvikling av nettsider i UH-sektoren.

Følg seminaret på twitter med emneknaggen #UHweb14