Skjemaoverveldet

Det er en stor og viktig begivenhet når en stipendiat skal levere inn sin doktorgradsbesvarelse. For vedkommende er det en milepæl i livet. For Universitetet i Bergen er det nok et kryss i det store regnskapet som viser til nok en produsert doktorgrad.

Som kjent er ingen begivenhet for stor til at man ikke kan smusse den til med byråkratisk sløvsinn.

Ta en titt på dette skjemaet:

Ville du latt deg operere av personen som lagde dette skjemaet?
Ville du latt deg operere av personen som lagde dette skjemaet?

Det er et skjema som skal fylles ut i forbindelse med innlevering av doktorgradsoppgave på medisinsk-odontologisk fakultet. Ved første øyekast ser det ut som det er noe galt med dette skjemaet – fordi det faktisk er noe galt her.

Formateringene er helt på trynet.

Dette er altså slik skjemaet er utformet, og siden skjemaet har vært i bruk en god stund må man bare anta at de som har lagd det faktisk tenker at dette skjemaet er ok.

Det er forsåvidt en viss logikk i at NAV og offentlige byråkratier har dårlige skjemaer. For disse institusjonene er skjemaene en måte å temme de uregjerlige massene som skal fylle dem ut.

Her er det derimot snakk om et universitet som skal ta i mot sine doktorgrader. Attpåtil et universitet som hvert år er opptatt av hvor de ligger på internasjonale rankinger, men som er tilfreds med å tvinge sin kommende doktorander gjennom et skjema som hører hjemme i den skjematiske barneskolen.

Dette skjemaet har trolig stjålet en del tid og skapt unødige bekymringer på et tidspunkt hvor stipendiatene burde få lov til å tenke på annet enn dette. I tillegg er det trolig en del av dem som også er blitt stresset fordi første gangen de fylte ut dette pdf-skjemaet, kom de i skade for å gjøre det i en versjon som åpnet seg i nettleseren – og så har ikke lagringen fungert som forventet.

Så glir det over. Stipendiatene har en disputas å bekymre seg over, så enten glemmer de bare hele greia eller så bortrasjonaliserer de det hele som en snodig vittighet. En stor andel av dem tror sikkert at det er de som har rota det til.

Jeg er fra administrasjon selv, så det gir meg en viss anelse om dynamikken bak at dette skjemaet fremdeles er i bruk:

  • Siden skjemaet finnes, tenker de som er ansvarlig for det at skjemaet er ferdig.
  • De som krever at skjemaet skal fylles ut, får jo den informasjonen de trenger – så for dem er alt ok.
  • De som tar i mot skjemaet, vet nok at dette ikke er helt heldig, men det er jo så vanskelig å nøste opp i hvem som kan/skal/bør fikse dette.
  • Den som faktisk mestrer nødvendige programvaren til å fikse dette er en annen enn den som fanger opp at dette er et problem, som igjen er en annen enn den som faktisk har ansvaret for dette skjemaet.

Dette hadde vært litt vittig, hadde det ikke vært for at dette stjeler ph.d.-kandidatenes oppmerksomhet og fokus. Dessuten opptrer slike feil sjeldent alene.

Jeg spurte en annen bekjent av meg som nylig hadde levert sin doktorgrad på et helt annet fakultet. Hun fortalte at det hadde gått helt fint med skjemaene, men ingen hadde kunnet fortelle noe om hvilke maler hun skulle bruke til selve word-dokumentet oppgaven ble levert i. Til slutt hadde hun funnet et selv. Som i ettertid hadde vist seg å være feil, så når hun fikk trykkkorrekturen tilbake var sidetallene i oppgaven forskjøvet.

Dette er til syvende og sist småting. Nettopp derfor burde den vært fikset. For lenge siden.

Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 3 av 3

Byggesett eller ferdig pakke?

Dette er del 3 av 3 om open source-programvare. Del 1 finner du her, del 2 finner du her.

Er det slik at all proprietær programvare er dårlig, ineffektiv og bakstrebersk? Er open source alltid det beste alternativet? Slett ikke! Det finnes mange gode proprietære løsninger som i mange tilfeller er riktig å velge foran open source-alternativer (om de i det hele tatt finnes). Proprietær programvare blir ofte levert som en ferdig pakke som umiddelbart kan tas i bruk så snart en har «fjernet emballasjen». I tillegg følger det med en garanti om at programvaren fungerer slik den leveres (om den settes opp i henhold til bruksanvisningen), og support er ofte inkludert i prisen eller mulig å kjøpe som ekstratjeneste.

En kan gjerne sammenligne open source-programvare med et byggesett og proprietær programvare med et ferdigmontert produkt. Har en dårlig tid, lav kompetanse og/eller tillit til at produktet dekker behovene over lengre tid, kan det være riktig å velge ferdigmontert. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere dette og særlig i en bransje hvor utviklingen går så kjapt. En kan risikere å bruke store summer på et produkt som er ubrukelig etter forholdsvis kort tid og en kan ikke gjøre stort annet enn å kaste det i søpla. Med et byggesett har du en helt annen kontroll; du kan gjøre egne tilpasninger, integrere med nye systemer etter hvert som de kommer og skalere fritt etter behov, men det krever som regel mer tid, ressurser og høyere kompetanse. Det er langt fra gratis, men kan lønne seg på sikt. Pengene man sparer på lisenskostnader kan man bruke til installasjon, konfigurasjon og tilpasninger. Dermed ender man gjerne opp med å få et bedre produkt til samme prisen som et proprietært alternativ.

Hvorfor offentlig sektor bør velge open source Open Data stickers

I disse tider snakkes det mye om åpne data, og at offentlige virksomheter plikter å tilgjengeliggjøre data gratis og fritt i åpne formater. Mange har nok fått med seg at UiB har et prosjekt for åpne data. «Del og skap verdier» er er overskriften hos Direktoratet for forvaltning og IKTs «Veilder i tilgjengeliggjøring av offentlige data». Tanken er at deling og gjenbruk av data som finnes i offentlige interne datasystemer er av stor samfunnsnyttig verdi, både for næringsutvikling og verdiskaping, effektivisering og innovasjon i offentlig sektor og for gjennomsiktighet og demokratisering. Flere av argumentene kan gjenbrukes med open source-programvare.

Norsk offentlig sektor bruker milliarder av kroner på IT-investeringer hvert år, og dessverre går en alt for stor andel til propriertære, leverandørlåste løsninger som ikke bare er dyre å anskaffe og vedlikeholde, men er som regel ikke mulig å tilpasse selv og ikke mulig å dele med andre. Hvilken programvare som velges kan være nokså tilfeldig og avgjørelsene er ikke alltid gjennomtenkte; ofte har det vært avgjørende hvilken IT-konsulent som var mest overtalende eller som har de mest imponerende kundereferansene. Med 430 kommuner og omlag 1000 offentlige enheter hvor mange har sammenfallende IT-behov, kan det være rimelig suboptimalt om alle kjører hver sine løsninger, kanskje utviklet av konkurrerende produsenter som ikke har interesse av (eller aktivt forhindrer) kompabilitet og integrering mellom sine produkter. Hadde det ikke vært bedre om offentlige institusjoner kunne dele både selve programvaren og erfaringene rundt drift og bruk? Det er ikke gratis med open source-programvare, det gjelder også den som er helt fri, for det er selvfølgelig innførings- og levetidskostnader selv om en ikke betaler for lisensen. Men det tillater at en fritt kan samarbeide om utvikling, drift og bruk, ikke bare med andre norske offentlige institusjoner, men med et helt nettsamfunn som kan ha interesse og nytte av å bidra. Dette kan ikke bare bli en rimeligere løsning, men også bedre programvare og bedre tilpasset behovene til brukerene av den.

Dette er svaret fra Skyss på nettprat i BA i februar 2014.
Dette er svaret fra Skyss på nettprat i BA i februar 2014.

Et eksempel på at proprietær programvare lager det komplisert og fordyrende å integrere med andre systemer er Skyss sine systemer. De har bestemt for rimelig lenge siden at både ruteinformasjon og sanntidsdata for hvor alle busser og båter er skal tilgjengeliggjøres via både egne apper og via API-er slik at andre kan lage apper som bruker dataene, men de har brukt veldig lang tid på å få dette til – og såvidt vi vet er hovedgrunnen at det er vanskelig å få tilgang på dataene som finnes i interne, proprietære systemer og tilgjengeliggjøre disse på en fornuftig måte utad. Dette viser at det kan være problematisk at data man eier selv blir låst ned i proprietær programvare og så har man plutselig begrenset mulighetene sine til å gjenbruke sine egne data ganske kraftig.

Som nevnt tidligere i artikkelserien er annen fordel med open source-programvare at den så godt som alltid opererer med åpne standarder og formater, som er viktig for å kunne tilgjengeliggjøre data på en enkel måte. Med propriertær programvare følger ofte leverandørlåste formater som i beste fall må konverteres til åpne formater, og i verste fall forblir utilgjengelig utenfor den spesifikke programvaren formatet er laget for. Dette kan være et direkte hinder for regjeringens målsetninger.

FriprogsenteretFriprogsenteret, et nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, har laget nettstedet Delingsbazaren, som vil tilrettelegge for deling, gjenbruk og samarbeid om programvare som er utviklet for offentlige midler. Nettstedet er under utvikling, men kan tenkes å bli en viktig arena for deling av open source-programvare innad i offentlig sektor i tiden fremover.

Bidra mer

UiB er på GitHub
UiB er på GitHub

UiB finansieres av den norske staten og da er det viktig at vi forvalter disse midlene på best mulig måte. Slik artikkelforfatterene ser det er det mye bedre om vi bruker noen kroner på å forbedre open source-programvare, og så bidra tilbake til prosjektet med forbedringene, enn om vi skulle brukt pengene på lisenser hos en kommersiell leverandør. Slik kommer skattekronene flere til gode ved at de også kan ha nytte av forbedringene vi har gjort.

IT-avdelingen har nok utvilsomt vært en større forbruker av enn bidragsyter til open source-prosjekter. Her kan vi bli bedre – ikke bare i form av kodebidrag, men også med økonomisk støtte til open source-prosjekter som både vi og andre kan dra nytte av.

UiB er på Github, og her vil vi i tiden fremover publisere enda mer av det vi produserer. Følg med!

Byword.

Les Eivinds første innlegg om Markdown.

Byword er sannsynligvis den appen jeg har fått flest til å kjøpe. For meg så er det fem grunner til å kjøpe Byword:

  • Den dekker 90 % av det du vil trenge hvis du skal jobbe med Markdown.
  • Det er en skrive-app som er fokusert og minimal og prøver ikke å være noe særlig mer enn det.
  • Du kan publisere direkte til WordPress eller Tumblr fra den.[1]
  • Den finnes både for Mac OS X og iOS[2]
  • Du kan synkronisere dokumentene dine via både iCloud og Dropbox.

Byword er ikke stedet jeg skriver notater, men det er stedet jeg skriver det aller meste som er over 100 ord. Det er alt fra lengre e-poster, til blogginnlegg for UiBeta og min personlige blogg. Og selvsagt oppgaver.

Både Byword og min personlige filosofi når det kommer til programvare stemmer godt overens. Jeg velger alltid det enkleste verktøyet som lar meg gjøre jobben – uten at selve verktøyet kommer i veien. Du kan alltids finne noe mer avansert – når du trenger det.

Det er mange grunner til at jeg bruker Byword så mye som jeg gjør. En av de viktigste grunnene er hvor enkelt det er å åpne dokumenter og lage nye – altså skrive. Den andre siden av dette er hvor enkelt det er å gjøre noe med det jeg har skrevet. Byword gjør det veldig lett å forhåndsvise Markdown-dokumentet (for å se hvordan det ser ut), og enten å sende det til UiBeta eller min egen blogg. Men, de har også gjort det veldig enkelt å eksportere til andre formater.

UiBeta screenshot

Byword er appen du vil ha hvis du har en iPhone, iPad eller Mac og vil begynne å bruke Markdown. Byword er det perfekte stedet å begynne. Og du kan alltids eksportere det du skriver i Byword til word, html eller Latex – når eller om du må.


  1. Publish-funksjonaliteten til Byword må aktiveres vi en In-App-Purchase.  ↩
  2. Universell iOS app, som med andre ord fungere på både iPhone og iPad.  ↩

Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 2 av 3

Open source som strategi hos IT-avdelingenUiB logo

Dette er del 2 av 3 om open source-programvare. Del 1 finner du her, del 3 finner du her.

IT-avdelingens strategi for 2010-2015 sier blant annnet:

  • «1.2. Teknologiløsninger skal baseres på åpne og veldokumenterte standarder.»
  • «1.3. Åpen kildekode skal foretrekkes.»

Dette er et strategisk valg som er tatt basert på at vi mener vi kan yte bedre tjenester til brukerne hvis vi velger åpne standarder og open source. Innlåsing i proprietære løsninger og ikke-dokumenterte standarder låser oss til én leverandør, gir oss mindre synergier mellom forskjellige tjenester og er veldig utsatt for endringer hos denne ene leverandøren. Åpne standarder og open source setter oss derimot i stand til å integrere forskjellige systemer sammen, gjøre lokale tilpasninger, gjenbruke data og ikke minst sikre oss at vi kan bytte system uten å ha problemer med flytting av data.

Mange ansatte og studenter ved UiB blir kanskje først introdusert til open source-programvare når de bruker klientdriftede maskiner på campus, fordi IT-avdelingen har vært bevisst på å velge open source-alternativer i sine standard programvarepakker og tilbyr som en av de få universitetene i landet klientdriftet Ubuntu Linux. IT-avdelingen har med jevne mellomrom promotert åpen og fri programvare gjennom nettsider og nyhetsbrev, med intensjon om å gjøre både ansatte og studenter oppmerksom på fordelene ved å velge open source, og hvilke open source-alternativer som finnes til proprietære løsninger. Det kan imidlertid tenkes at fokuset har vært litt feil når open source presenteres utenfor fagmiljøene: Å presse open source tekstbehandlingsverktøy eller Linux på en passelig interessert UiB-ansatt eller student som ikke ser hvordan dette tjener han på noen som helst måte, er kanskje ikke den beste måten å skape begeistring og engasjement for open source. Noen får til og med negative assosiasjoner, og forbinder det med noe uvant, komplisert eller et billig alternativ til «ordenlig programvare», selv om disse assosiasjonene i mange tilfeller skyldes manglende kunnskap. Kanskje er det mer interessant å vise hva som ligger i kulissene hos IT-avdelingen; tjenester alle ansatte og studenter bruker hver eneste dag, som fungerer så bra som de gjør nettopp fordi de er basert på open source-programvare.

Open source i kulissene

Eposthåndteringen til UiB er et utmerket eksempel. UiB har siden 1997 brukt EXIM Exim Logosom såkalt message transfer agent, utviklet ved Universitetet i Cambridge allerede i 1995. All epost som går inn og ut av UiB håndteres av EXIM. Etter 19 år er programvaren fremdeles under aktiv utvikling, og UiB er slett ikke alene om å bruke verktøyet: En undersøkelse fra 2013 viser at rundt 48 % av alle offentlige eposttjenere på verdensbasis bruker EXIM1. Vi var imidlertid tidlig ute med å implementere systemet og har lagt til en god del egen funksjonalitet for å tilpasse det til våre behov (for eksempel integrering mot spamhåndteringsverktøy). Vi har også gitt kode tilbake prosjektet og noe av dette er i dag en del av den offisielle programvaren. Dette er mye av grunnen til at EXIM har fungert så bra, så lenge: det blir utviklet i fellesskap av de som har interesse og nytte av systemet – enten det er bedrifter, offentlige institusjoner eller privatpersoner – fremfor én produsent som først og fremst ønsker maksimal profitt. EXIM har dessuten hatt få alvorlige sikkerhetshull i sin lange levetid2 og at disse har blitt så raskt oppdaget og rettet er nettopp fordi de synliggjøres i en åpen og fritt tilgjengelig i kildekode.

Majoriteten av alle servere IT-avdelingen drifter (fysiske og virtuelle) kjører open source-operativsystemer. Det meste av programvaren som kjører på disse serverene (på både høyere og lavere nivå) er også open source. Dette utgjør mye av kjernen av IT-avdelingens virksomhet. Noen eksempler på tjenester basert på open source-programvare:

  • UiBs eksterne websider er basert på publiseringssystemet Drupal
  • Mi side er basert på .LRN og OpenACS
  • DNS er basert på BIND (DNS er kort forklart det som gjør at du kan skrive google.no i adressefeltet i stedet for 173.194.65.94)
  • Digital undervisning er basert på Opencast Matterhorn
  • prosjekt.uib.no, verktøy for prosjektstyring, er basert på Redmine
  • blogg, IT-avdelingens bloggtjeneste, er basert på WordPress (noe UiBeta også er).
  • Issue-Tracker, sakshåndteringsverktøyet ansatte og studenter bruker når de rapporterer inn problemer til IT-avdelingen og andre administrative avdelinger. Det brukes også til håndtering av en rekke andre arbeidsprosesser. Verktøyet er i veldig stor grad videreutviklet internt på IT-avdelingen tilpasset våre behov.
  • Klientdrift på Unix-baserte operativsystemer (Mac OS X og Ubuntu Linux) er basert på bl.a. Puppet og Munki
  • UH-sky er et samarbeidsprosjekt mellom Universitets- og høyskolesektoren i regi av UNINETT som UiB deltar i. Infrastrukturen er bygd rundt OpenStack og er gjennomgående basert på open source-programvare.

Og dette er bare et utvalg.

I neste del vil vi vise hvorfor utdanningsinstitusjoner og det offentlige generelt har mye igjen for å velge open source.

Ny webmail – pilot

Nettjenesten webmail.uib.no så dagens lys i januar 1999 og er mest brukt av studenter, men også en del ansatte bruker den. Statistikken forteller at ca 6 000 er daglige brukere og at det over en to ukers periode er ca 12–13 000 som har benyttet tjenesten. Flest er pålogget mellom kl 12:00 og 14:00 med omtrent 1 200 brukere.

Webmail har hele tiden brukt Open Source produktet Horde/IMP. IT-avdelingen ser nå etter en arvtaker som har bedre brukergrensesnitt og støtte for mobile enheter og nettbrett.

Vi har valgt å se nærmere på Open Source produktet Roundcube og har satt opp en pilot på mail.uib.no som ansatte og studenter ved UiB oppfordres til å teste.

Vær oppmerksom på at dette forløpig er en pilot, så endring av innstillinger, adresselister, osv kan forsvinne når vi lanserer en endelig løsning for produksjon i mai 2014.

Ansatte som bruker Outlook/Exchange kan også teste løsningen, men må da passe på sette Server (Tenar) til «Ansatte med Outlook/Exchange».

Gå til mail.uib.no og prøv! Vi setter pris på tilbakemelding.

webmail-pilot-login

webmail-pilot-mailview

Åpent og digitalt akademia. Hva skjer i bibliotekene?

En kort oppsummering av BIBSYS-konferansen 2014.

BIBSYS er et statlig forvaltningsorgan og leverandør av produkter og bibliotektjenester, primært til institusjoner i Universitets- og høyskolesektoren. Årets konferanse rettet søkelyset mot hvordan fag- og forskningsbibliotek skal møte en tid der åpen publisering og deling av data på nett blir stadig viktigere for forskere og studenter. Hvilke roller skal biblioteket ha, og hvilke verktøy kan vi tilby?  Her er et sammendrag fra noen av innleggene.

Frode Arntsen, direktør i BIBSYS, innledet konferansen med å fortelle om nye verktøy, deriblant søketjenesten Oria. Søketjenesten som vi dag tilbyr, Bibsys Ask, skal fases ut og erstattes med Oria. Oria vil være en felles portal til alt materialet som finnes ved norske fag- og forskningsbibliotek, supplert med elektronisk materiale fra åpne kilder: «Tjenesten skal gi en mer enhetlig tilgang til materiale som bøker, tidsskrifter, dokumenter, artikler, musikk og filmer».  Den største forskjellen på Oria og Bibsys Ask er at Oria altså søker i flere kilder, og dermed gir flere treff. I motsetning til Bibsys Ask gir Oria direkte tilgang til fulltekst der det er tilgjengelig. I Oria skal en også få anbefalinger om andre forfattere og artikler innenfor et tema, samt en oversikt over de mest populære artiklene. Søketjenesten vil etter planen tas i bruk ved UiB når Universitetsbiblioteket går over på ny webplattform.

Massive Open Online Courses

Et tema som fikk mye oppmerksomhet på konferansen var Massive Open Online Courses (MOOCs). En MOOC er et gratis fjernundervisningskurs som følges på nett.  Antall studieplasser ikke er begrenset, slik at antallet studenter kan være tusenvis. Studenter deltar gjennom strømming av forelesninger, aktivitet i gruppediskusjoner, de leser pensum, skriver oppgaver og løse flervalgsoppgaver på nett. At kurset er åpent vil si at det er gratis og uten formelle opptakskrav. MOOCs skiller seg fra tradisjonell fjernundervisning ved at nettet brukes til toveiskommunikasjon mellom studentene, i stedet for å bruke teknologi til å distribuere læremidler fra kursholder til student. Flere massivt åpne nettkurs lar deltakerne rette hverandres oppgaver, og gi hverandre karakterer. Men man får ikke tilbakemelding på læring og progresjon fra lærer/foreleser, og man får heller ikke noe papir fra en institusjon på at man har gjennomført kurset.  Noen læresteder tilbyr  studiepoeng eller kursbevis for fullføring, men da mot betaling.

Berit Kjeldstad, Prorektor for utdanning ved NTNU, og leder av det nasjonale MOOC-utvalget i Norge, holdt et innlegg om siste nytt i Norge på dette området. I desember 2013 la det nasjonale MOOC-utvalget fram sin rapport med anbefalinger om hvordan norske myndigheter og institusjoner skal forholde seg til denne utviklingen. Også miljøer ved UiB har planer om MOOCs (se for eksempel På Høyden oktober 2013).

Også Hugh Davis, Professor of Learning Technologies ved University of Southampton, snakket om MOOCs. University of Southampton har drevet med dette en stund, og Professor Hugh Davis har vært en av pionerne, og viste til eksempler og erfaringer de hadde. For eksempel en MOOC som går nå om Web Science. Her hadde biblioteket hatt en aktiv rolle i utviklingen. Bibliotekenes rolle i MOOCS kan være at de kan være behjelpelige med blant annet å finne litteratur som man lovlig kan legge ut i MOOCS uten å komme i konflikt med opphavsrettigheter. Davis snakket også noe om frykten for at fritt tilgjengelige undervisningsopplegg fra renommerte universiteter på web vil minske behovet for undervisnings-personale ved mindre universitet. Jacques Koreman, professor i fonetikk ved NTNU, har skrevet en bloggpost om dette, for de som er interessert.

Tilgjengeliggjøring av forskningsdata

Et annet tema på konferansen var tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Noen mener det er et prinsipp at forskning som er finansiert av det offentlige, også skal være åpent tilgjengelig for alle. Geoffrey Boulton, geolog, og Regius Professor Emeritus ved University of Edinburgh, snakket om åpne forskningsdata, og hvorfor han mener dette er fremtiden. I følge Geoffrey Boulton er ikke forskningen åpen før også dataene som ligger til grunn for konklusjonene er åpent tilgjengelige. For først med data for hånden kan man gå forskningen ordentlig i sømmene og se om resultater i realiteten er reproduserbare. Tilgjengeliggjøring av data gir også nye muligheter for å sette sammen og kombinere datasett, både innenfor en disiplin og på tvers av disipliner:

New means of acquiring, storing and analyzing data have created an unprecedented explosion of digital data in recent decades. Coupled with ubiquitous means of instantaneous communication, they are fundamentally changing the nature of the scientific enterprise. They permit analysis of large and complex datasets to reveal relationships in phenomena that have hitherto been beyond our capacity to resolve and facilitate new modes of collaboration that increase the creativity of the scientific enterprise through interaction of many brains and many communities unbounded by institutional walls.

Åpenhet gjennom hele forskningsprosessen vil også gjøre fusk vanskeligere, da den i en del tilfeller kan bli lettere å avsløre.  Boulton ønsker seg forskningsbibliotek som kan støtte forskeren i både i publisering og tilgjengeliggjøring av data, og i jakten på dem. Han mener bibliotekene i stor grad ansetter feil folk. I stedet for tradisjonelle bibliotekarer ser han for seg dataspesialister om blant annet kan drive «datamining» og andre avanserte former for informasjons- og kildesøk som det vil bli for komplisert og tidkrevende for forskeren selv å gjøre.

Sist, men ikke minst må jeg nevne innlegget til Live Rasmussen, leder av Realfagsbiblioteket ved UiO. Hun holdt et inspirerende innlegg om Realfagsbiblioteket som arena for forskningsformidling. Siden 2010 har de tatt initiativ til og tilrettelagt for ulike formidlingssarrangementer sammen med enkeltforskere, MN-fakultetet eller andre samarbeidspartnere ved og utenfor UiO. De har klart å få en imponerende liste med navn på gjestelisten. Vi snakker mat.nat superstjerner her. En filmsnutt med høydepunkter fra 2012-2013 ligger på youtube: https://www.youtube.com/watch?v=9a4vquX19x4/ Jeg skulle gjerne sett at UiB og Universitetsbiblioteket i Bergen lar seg inspirere av dette.

Hvorfor velge åpen kildekode? – Del 1 av 3

Dette er del 1 av 3 om open source-programvare. Del 2 finner du her, del 3 finner du her.

Vi vil vise hvilke fordeler det i svært mange tilfeller gir å velge open source fremfor lukkede, proprietære løsninger. Vi vil så fortelle hvordan IT-avdelingen bruker open source-programvare til å levere tjenester til ansatte og studenter og hvorfor særlig offentlig sektor har mye igjen for å bruke, utvikle og bidra til open source-prosjekter.

Artikkelforfatterene jobber begge i Faggruppe Unix, Seksjon for infrastruktur ved IT-avdelingen. Meningene som fremkommer her er våre egne og må ikke tas som IT-avdelingens eller UiBs offisielle synspunkter.

Open Source Software er programvare utviklet med en fri lisens som betyr at alle kan se hvordan den virker og gjøre endringer og forbedringer hvis de ønsker det. Hvem som helst kan også redistribuere programvaren på vilkårene til lisensen. Dette er en stor fordel sammenlignet med proprietær programvare, der en er låst til en leverandør og står dårlig stilt om leverandøren går konkurs eller slutter å støtte programvaren.

Det er en vanlig misforståelse at open source-programvare velges først og fremst fordi den er gratis. Selv om dette kan være et argument, er det ofte andre fordeler som veier tyngre. Det er heller ikke all open source-programvare som er gratis.

For de som ikke jobber med IT profesjonelt assosieres open source-programvare gjerne med kontorprogramvare som LibreOffice, nettlesere som Firefox og operativsystem som Linux og for enkelte fremstår nok open source som noe for spesielt interesserte. De fleste vil jo bare ha noe som virker. Det som imidlertid mange ikke er klar over er at det ligger open source-programvare bak flere av de viktigste tjenestene IT-avdelingen og Universitetet i Bergen leverer til sine ansatte og studenter, og at open source-programvare i stor grad har muliggjort tjenestetilbudet vi har idag.

xkcd 743
xkcd – Infrastructures

En lyninnføring i open source-historie

Free Software Movement ble lansert i 1983 av Richard Stallman for å støtte sitt GNU-prosjekt, ofte regnet som det første formaliserte open source-prosjektet. Utgangspunktet for bevegelsens filosofi kom fra 1960- og 70-tallets hackerkultur[1], hvor fri deling og samutvikling av programvare var normen og å frata noen denne retten ble sett på som direkte umoralsk. I takt med mikrodatamaskinenes utbredelse ble det imidlertidig mer og mer vanlig å anse programvare som produkter underlagt opphavsretten, og programvareprodusenter begynte således å ta seg betalt for programvarelisenser. Det ble hevdet (blant av annet en ung Bill Gates[2]) at dersom en ikke kunne ta seg betalt for programvare ville ikke utviklere motiveres til å investere tid og penger i å lage produkter av høy kvalitet. Den nye trenden førte til en eksplosiv vekst i programvarebransjen, som senere skulle gjøre programvareentreprenører til verdens rikeste mennesker. For Richard Stallman var dette en katastrofe. I hans øyne var det nærmest en menneskerett at en skulle ha frihet og kontroll over egne datamaskiner og formålet med Free Software-bevegelsen og GNU-prosjektet var å sikre forbrukernes rett til å kjøre, dele, studere og endre programvare som de selv ville. Denne retten ble gitt gjennom en lisens, GNU General Public License, som idag er den mest utbrette frie programvarelisensen. Lisensen gir sluttbrukeren full frihet til å bruke, endre og redistribuere programvaren i den form hun selv ønsker, så lenge lisensvilkårene forblir de samme. (Det finnes også andre frie lisenser som BSD-lisensen, som tillater å redistribuere med andre lisensvilkår, men de skal vi ikke omtale her.)

GNU-prosjektet står bak noen av de mest utbredte IT-verktøyene i bruk idag og distribuert sammen med Linux-kjernen utgjør de et av de mest brukte operativsystemene. Stallman og hans disiplers fanatiske forhold til fri programvare har imidlertid virket avskrekkende på deler av IT-bransjen, som har sett open source som en trussel. Andre har rett og slett ikke tatt det seriøst; open source var noe skjeggete IT-hippier holdt på med i de mørke datahulene sine, fjernt fra det virkelige liv hvor det er «big money» som skaper gode team og god programvare.

Open Source Initiave
Open Source Initiative sin logo

Et vendepunkt kom imidlertid i 1997 da Netscape slapp kildekoden til nettleseren Netscape Navigator, noe det ble mye blest rundt. I 1998 ble Open Source Initiative grunnlagt, et samarbeid mellom flere foregangsmenn i open source-miljøet, der en prøvde å «re-brande» begrepet free software til noe som kunne være mer spiselig i forretningsverdenen. Organisasjonen oppfordret til å misjonere for open source-prinsipper, men ble ikke utelukkende mottatt med entusiasme. Blant andre Microsoft følte seg truet av initiativet, og uttalte i 2001: «[…] open source is an intellectual property destroyer. I can’t imagine something that could be worse than this for the software business and the intellectual-property business».[3]

userfriendly.org
userfriendly.org

Hovedprinsippene bak Open Source Initiative viser en strategiendring, hvor en vektla tekniske og økonomiske fordeler fremfor moralsk og sosialt ansvar:

  • Security
  • Affordability
  • Transperency
  • Perpetuity
  • Interoperability
  • Flexibility
  • Localization

Denne strategiendringen har hatt stor betydning for at IT-bransjen i dag er mer mottakelig for og delaktig i open source. Open source gir rett og slett bedre programvare, hevdes det. Mange bedrifter promoterer sine produkter som open source og bruker det aktivt i sin markedsføring.

Octocat - GitHub
Octocat – GitHubs maskot.

Nettsteder som GitHub har gjort det enklere enn noensinne å starte, dele og bidra til open source-prosjekter ved å kombinere versjonskontrollsystemet Git med social networking-funksjonalitet. GitHubs enorme popularitet har gitt en felles plattform for utviklere, hvor svært mange av dagens open source-prosjekter ligger tilgjengelig.[4]

Mange tenker på open source-programvare som gratis, men at det er gratis er altså ganske underordnet mange av de andre fordelene. Det viktigste er at man har tilgang på kildekoden og dermed kan se hvordan det virker, utføre forbedringer eller tilpasse det til andre systemer man bruker.

I del 2 skal ta vi for oss open source-programvare på IT-avdelingen, med eksempler på hva som ligger bak i kulissene hos oss. Følg med!


  1. Her menes en bestemt programmererkultur som ikke må forveksles med datakriminalitet.  ↩
  2. Bill Gates skrev i 1976 et åpent brev til legendariske Homebrew Computer Club, hvor han skarpt kritiserte klubbens manglende respekt og forståelse for opphavsrett knyttet til programvare.  ↩
  3. «Microsoft raps open-source approach, CNET, 03/05/2001»  ↩
  4. Til og med UiBeta ligger på GitHub. Red.  ↩

Markdown

MarkdownHvem har ikke vært i følgende situasjon: du har noe som er i format X, og er nødt til å publisere, sende eller levere det i format Y? For å ikke snakke om alle de Microsoft Works filene, som noen av oss har, men som vi kan glemme å få gjort noe med.

Hvordan løser man egentlig alt dette? Jo, det første man gjør er å lagre alle filer i det enkleste filformatet som finnes – ren tekst. Jo enklere teknologien er, jo større er sannsynligheten for at du kan åpne, endre og forsatt bruke filene dine om 20 år. Og det enkleste som finnes er ren tekst filer. Det finnes ikke en eneste datamaskin der ute som ikke kan lese og endre dem.

Det eneste problemet med plain text er at det ikke finnes noen form for formatering. Og det er nettopp her markup språk som f.eks Markdown kommer inn.

Markdown er et lite sub-sett av HTML-standarden. Man har en enklere tilgang til det man som oftest bruker i et dokument, eller en blogg-post. Det er mange grunner til å bruke Markdown. En av de tingene jeg liker best med Markdown er hvor enkelt det er å både lese og skrive med det. En annen fordel, er at Markdown har blitt noe som kan kalles «standarden» når det gjelder markup språk. De fleste publiserings-systemer for blogger støtter det, i en eller annen form. Og et stort marked har åpnet seg opp med veldig gode verktøy for å jobbe med Markdown – både på web, på OS X og for iOS.

Det finnes også en rekke utvidelser av Markdown, som innfører nye elementer som f.eks tabeller og fotnoter. Den mest kjente av disse er MultiMarkdown.

Eksempler:

Hva Markdown / MultiMarkdown HTML
Lenke [Tittel](http://nettsted.com) <a href=“http://nettsted.com”>Tittel</a>
Kursiv _Tekst_ / *Tekst* <em>Tekst</em>
Fet __Tekst__ / **Tekst** <strong>Tekst</strong>
Blokksitat > Sitat <blockquote>Sitat</blockquote>
Overskrift 1 # Overskrift <h1>Overskrift</h1>
Overskrift 2 ## Overskrift <h2>Overskrift</h2>
Overskrift 3 ### Overskrift <h3>Overskrift</h3>
Overskrift 4 #### Overskrift <h4>Overskrift</h4>
Overskrift 5 ##### Overskrift <h5>Overskrift</h5>
Overskrift 6 ###### Overskrift <h6>Overskrift</h6>
Fotnote[1] Blablabla[^fn]
[^fn]: Dette er en footnote
Lager en opplenket liste på slutten av dokumentet.

Les mer her hvis du vil se mer på Markdown dokumentasjonen, eller her for MultiMarkdown dokumentasjonen.

Jeg er ingen fan av hverken Word, Pages eller noe som helst annet WYSIWIG-verktøy[1] [2]. Med Markdown kan jeg skrive hvor som helst, i alle programmer som hvor man kan taste inn tegn, som også kan lagre filene som ren tekst kan i utgangspunktet brukes sammen med Markdown. Som nevnt tidligere, det finnes vel og merke en rekke verktøy som gjør det enklere å jobbe med Markdown.

Her er noen eksempler[3] på programvare som gjør det enkelt å komme i gang:

Det kommer en artikkel, eller to, om mange av de fantastiske appene som gjør det å bruke Markdown til en lek på et senere tidspunkt.

Sjekk også bloggen til Eivind hvor han skriver en del om hvordan han bruker Macen til produktivt arbeid. Red.


  1. What You See Is What You Get. ↩
  2. Grunnen til at jeg skyr WYSIWYG som presten er at det flytter fokus bort fra det å skrive ordene. Og ett av de andre tingene som alltid har frustrert meg grenseløst med dem er at du aldri vet om eller hvordan copy-paste av formattert tekst fungerer. Dette er grunnen til at jeg sverger til Markdown nå, og brukte HTML «in the old days».  ↩
  3. Dette er bare de helt enkleste verktøyene jeg vet om, det kommer en større artikkel siden, som går igjennom alle de – som jeg mener er de beste (på de platformene jeg bruker).  ↩