Det er en stor og viktig begivenhet når en stipendiat skal levere inn sin doktorgradsbesvarelse. For vedkommende er det en milepæl i livet. For Universitetet i Bergen er det nok et kryss i det store regnskapet som viser til nok en produsert doktorgrad.
Som kjent er ingen begivenhet for stor til at man ikke kan smusse den til med byråkratisk sløvsinn.
Ta en titt på dette skjemaet:
Det er et skjema som skal fylles ut i forbindelse med innlevering av doktorgradsoppgave på medisinsk-odontologisk fakultet. Ved første øyekast ser det ut som det er noe galt med dette skjemaet – fordi det faktisk er noe galt her.
Formateringene er helt på trynet.
Dette er altså slik skjemaet er utformet, og siden skjemaet har vært i bruk en god stund må man bare anta at de som har lagd det faktisk tenker at dette skjemaet er ok.
Det er forsåvidt en viss logikk i at NAV og offentlige byråkratier har dårlige skjemaer. For disse institusjonene er skjemaene en måte å temme de uregjerlige massene som skal fylle dem ut.
Her er det derimot snakk om et universitet som skal ta i mot sine doktorgrader. Attpåtil et universitet som hvert år er opptatt av hvor de ligger på internasjonale rankinger, men som er tilfreds med å tvinge sin kommende doktorander gjennom et skjema som hører hjemme i den skjematiske barneskolen.
Dette skjemaet har trolig stjålet en del tid og skapt unødige bekymringer på et tidspunkt hvor stipendiatene burde få lov til å tenke på annet enn dette. I tillegg er det trolig en del av dem som også er blitt stresset fordi første gangen de fylte ut dette pdf-skjemaet, kom de i skade for å gjøre det i en versjon som åpnet seg i nettleseren – og så har ikke lagringen fungert som forventet.
Så glir det over. Stipendiatene har en disputas å bekymre seg over, så enten glemmer de bare hele greia eller så bortrasjonaliserer de det hele som en snodig vittighet. En stor andel av dem tror sikkert at det er de som har rota det til.
Jeg er fra administrasjon selv, så det gir meg en viss anelse om dynamikken bak at dette skjemaet fremdeles er i bruk:
- Siden skjemaet finnes, tenker de som er ansvarlig for det at skjemaet er ferdig.
- De som krever at skjemaet skal fylles ut, får jo den informasjonen de trenger – så for dem er alt ok.
- De som tar i mot skjemaet, vet nok at dette ikke er helt heldig, men det er jo så vanskelig å nøste opp i hvem som kan/skal/bør fikse dette.
- Den som faktisk mestrer nødvendige programvaren til å fikse dette er en annen enn den som fanger opp at dette er et problem, som igjen er en annen enn den som faktisk har ansvaret for dette skjemaet.
Dette hadde vært litt vittig, hadde det ikke vært for at dette stjeler ph.d.-kandidatenes oppmerksomhet og fokus. Dessuten opptrer slike feil sjeldent alene.
Jeg spurte en annen bekjent av meg som nylig hadde levert sin doktorgrad på et helt annet fakultet. Hun fortalte at det hadde gått helt fint med skjemaene, men ingen hadde kunnet fortelle noe om hvilke maler hun skulle bruke til selve word-dokumentet oppgaven ble levert i. Til slutt hadde hun funnet et selv. Som i ettertid hadde vist seg å være feil, så når hun fikk trykkkorrekturen tilbake var sidetallene i oppgaven forskjøvet.
Dette er til syvende og sist småting. Nettopp derfor burde den vært fikset. For lenge siden.
Hvem har ikke vært i følgende situasjon: du har noe som er i format X, og er nødt til å publisere, sende eller levere det i format Y? For å ikke snakke om alle de Microsoft Works filene, som noen av oss har, men som vi kan glemme å få gjort noe med.