nettsider – Beta (arkiv)

desember 10, 2015

Nytt design på uib.no

Illustrasjonsbilde av uib.no — Uib.no lanserer et nytt design med fokus på større tekst og bilder, mindre støy og mer luft.

I dag (10. desember 2015) fikk www.uib.no en visuell ansiktsløftning. På tide vil nok mange si, og med tanke på at vi har hatt samme design siden 2009, så var det virkelig noe som trengtes. Når man jobber med uib.no hver dag så er det ingenting som er kjekkere enn å endelig kunne se litt mer farger og ha flere muligheter på nettsidene. Vi har gledet oss lenge til å få det nye designet på plass, og selv om vi ikke er helt i mål når vi lanserer så håper vi at folk liker det de ser.

Hvorfor sier vi ikke at vi har fått nye nettsider?
Når vi omtaler dette prosjektet så sier vi at det er en redesign av uib.no, eller en oppdatering av det visuelle uttrykket. Vi kan ikke si at vi har fått nye nettsider, for det har vi ikke. Vi tar med oss innholdet fra den gamle versjonen, men vi presenterer dette på en bedre måte.

Startet arbeidet høsten 2014
Vi startet arbeidet med det nye designet høsten 2014 med en omfattende informasjonssanking. Vi gikk igjennom bruksstatistikk (Google Analytics), tilbakemeldinger fra brukere og innholdsprodusenter, og kjørte en omfattende brukertest av de gamle nettsidene (her hadde vi inne studenter, potensielle studenter og ansatte). Vi testet store deler av uib.no, og når vi analyserte resultatene og funnene fra disse brukertestene, så pekte de i stor grad på utfordringer vi allerede var klar over. Designet i seg selv var ”kjedelig og fargeløst”; sider med masse tekst var vanskelig å lese; globalmenyen og områdemenyene var for like; forsiden vår hadde for lite fokus på studenter; globalmenyen fokuserte ikke på de viktigste sidene og i tillegg var det altfor mye innhold og lett å gå seg vill på sidene. Hvordan kunne et nytt design hjelpe på disse problemene?

gammel forside uib.no — Vår gamle forside

Presentere innhold på en god måte
Det var viktig at vi tidlig definerte hva dette prosjektet skulle innebære. Det skulle være en endring av det visuelle uttrykket, ikke en strukturell og redaksjonell gjennomgang av hele uib.no. Dermed tok vi med oss innholdet som lå i den gamle versjonen over i det nye designet. Samtidig kunne vi med enkle designgrep gjøre det enklere for brukerne å lese innholdet på siden. Vi har fjernet sidebaren som av mange bare ble oppfattet som ”støy”, har økt fontstørrelsen og bildestørrelsen, og generelt lagt til mer luft på nettsiden. Vi ønsket i større grad et stilrent uttrykk som fremhevet innholdet på best mulig måte, uten for mye visuelt støy.

Gammel versjon

bilde av artikkel på uib.no — En side med mye visuelt støy på siden

Ny versjon – mye mindre støy

visning av artikkel på uib.no — Samme artikkel i ny design

UiBs grafiske profil
Det er viktig at nettsiden følger UiBs grafiske profil og det la noen føringer i arbeidet med designet. Selv om det gamle designet til en viss grad også fulgte den grafiske profilen så fremstod siden som ”grå og kjedelig”. Det nye designet til uib.no utnytter fargene i den grafiske profilen på en bedre måte. Samtidig som vi arbeidet med det nye designet ble det også gjort flere endringer i den grafiske profilen til UiB. De visuelle endringene som er gjort på nettsiden vil nå sørge for et større samsvar mellom det grafiske uttrykket til UiB på skjerm og i trykksaker.

Nettsidene våre er komplekse og har mye innhold, og vi måtte tydeliggjøre skillet mellom hovedmenyen (som går igjen på alle sider), og menyene som er spesifikke for undersider. Der menyene tidligere hadde samme farge og ble sett på som ett sammenhengende element,

bilde av gammel meny på uib.no — hovedmeny og undermeny er veldig like

har vi nå valgt å tydeligere skille dem. Ellers har vi også endret hvilke sider som ligger i hovedmenyen, for å gi enklere innganger til de mest populære og viktigste sidene på uib.no.

bilde av ny meny på uib.no — Mye tydeligere skille mellom hovedmeny og undermeny

Forsiden
UiB har ved flere anledninger fått kritikk for å ikke henvende seg til studenter på forsiden. Når vi ser at mellom 30% og 40% av all trafikken på nettsidene går til sider med studieinformasjon så var det bred enighet om at forsiden måtte skifte fokus. Utdanningsinformasjon har fått en mye tydeligere plass på forsiden, sammen med at både utdanning- og studentsidene har blitt profilert i hovedmenyen. Andre viktige sider som biblioteket og museet har også fått en profilert plass på forsiden. Vi har også valgt å flytte den store menyen på forsiden ned i bunnen, for å videreføre prinsippet om at det viktigste innholdet bør være i fokus.

ny forside — Ny forside som fokusere på studenter

ny bunn — Vi har flyttet den store menyen i bunn for å bedre fremheve fokusområdene

Hva gjenstår teknisk og visuelt?
Det er fremdeles mye som gjenstår når vi lanserer 10. desember, både teknisk og visuelt. Vår erfaring fra tidligere lanseringer er at man aldri blir helt ferdig, men man må på et tidspunkt likevel bare hoppe i det. Det er viktig for oss å lansere nå slik at nettsidene er mest mulig klar når rekruteringssesongen starter i januar. Vi vil kontinuerlig jobbe med å fikse feil i løpet av desember og januar, og håper at vi har det meste på plass i utgangen av januar. Vi må være ærlige å si at mobilvisningen ikke er like bra ved lansering som vi gjerne skulle ønsket. I prioriteringsarbeidet som ble gjort før lansering ble for eksempel det å fikse feil i Internet Explorer prioritert over mobil, da dette er den mest brukte nettleseren på vår nettside med opp mot 35% av trafikken.

Redaksjonelt etterslep
Etter jul vil vi i enda større grad enn tidligere fokusere på det redaksjonelle innholdet på uib.no. Der har vi mye å gå på, og det er viktig at vi får på plass en god organisering av innholdsarbeidet på nettsiden. Vi har nettverksmøter for temaområder og fakultetene, og vi vil i løpet av 2016 fokusere enda mer på innholdsprodusentene i de ulike miljøene. Dette håper vi skal forbedre innholdet på uib.no og gjøre nettsidene våre til en bedre informasjonkanal enn det har vært tidligere.

Hilsen Trude (prosjektleder), Sissel (brukerinvolvering) og Margareth (designer)

Har du noen kommentarer til det nye designet ta gjerne kontakt med oss på webred@uib.no

juli 25, 2015

Tyrfing

Tyrfing er et magisk sverd smidd av dvergene Dvalin og Durin. Altså ikke dvergene fra Hobbiten, men fra den norrøne diktningen (som Tolkien forøvrig var veldig inspirert av). Det er antagelivis få som vet at Tyrfing er navnet på et sverd, men før nå visste ingen at det også er navnet på en nettapplikasjon vi har utviklet i forbindelse med faget INF219 (Informatikkprosjekt I).

Navnet Tyrfing kommer helt ærlig av fem minutter med desperat søking på Google etter ett seriøst navn på programmet vi utviklet. Veilederne våre mente at det midlertidige navnet «UiB supersøk» ikke var bra nok. Det var ingen av oss på prosjektet som hadde hatt noen fag som kunne hjelpe oss i navngivingsprosessen. Det var heller ingen av oss som hadde hatt noen emner om norrøn mytologi. Om det hadde vært tilfellet, hadde vi kanskje visst nok om Tyrfing til å vite at sverdet også er forbannet og vil forårsake tre store ugjerninger. Vi skulle kanskje brukt mer enn fem minutter på Google allikevel.

Men bloggposten skal ikke handle om norrøn mytologi, den skal handle om hvorfor ingen på gruppen har hatt tatt emner hvor vi kunne lært mer om norrøn historie.

I vårt prosjekt ville vi gjøre det mulig for studenter å søke blant emnene UiB tilbyr, og samtidig se om timeplanen for fagene kolliderer. Vi har tatt inspirasjon av to tidligere INF219-prosjekter «Kvast» og «Emnesjekkeren» utviklet av henholdsvis Kjetil Golid og Kristian Nøstdal, og Thomas Lie. Kvast har gjort det lettere for studenter å søke etter og finne informasjon om emner ved UiB. «Emnesjekkeren» har gjort det mulig for studenter å fort se om emner kolliderer. Vår store plan var å kombinere tankene bak både «Kvast» og «Emnesjekkeren» slik at man fikk en mer helhetlig tjeneste. Vi kan starte med å se på hvorfor en slik tjeneste har livets rett.

Jeg ønsker å finne et emne å studere til høsten. Hva gjør jeg?

uib.no/emne er UiBs nettside hvor man skal kunne finne emner og informasjon om disse emnene. Søket gir kun muligheten til å filtere ut på studiepoeng, grad og fakultet, og muligheten for å søke etter fag på nøkkelord og fritekst er den største mangelen. Man må da potensielt måtte trykke seg gjennom 2340 emner om man ikke på forhånd vet på hvilket fakultet, størrelse eller grad emnet man ser etter befinner seg i.

Derfor var noe av det første vi gjorde å lage ett fritekstsøk. Det vil si at man har mulighet til å søke etter hva man vil enten det er en emnekode, emnenavn eller noe man bare tror beskriver det man er ute etter. I vårt tilfelle er det «norrøn».

Her ser vi at UiB tilbyr mange emner som involverer norrøn på en eller annen måte. Man kan kanskje hevde at et slikt søkefelt gjør det lettere for studentene å finne emner de ellers aldri ville ha funnet. Dette gjelder spesielt emner på andre fakulteter enn det man går på selv.

Hvorfor har ikke UiB utviklet en slik søkemotor selv?

Vi lar det være opp til kommunikasjonsavdelingen å svare på, men en av grunnene er nok måten emner er beskrevet på hos UiB. Det er slik at nettsiden til UiB og all informasjon som ligger på den skal være på nynorsk. Dette er dessverre (?) ikke tilfelle. Derimot så kan man finne en god blanding av nynorsk, bokmål og engelsk.

La oss se på noen eksempler (trykk på bildet for å forstørre):

Når vi søker etter engelske ord og uttrykk på Google forventer vi ikke å finne norske sider. Det samme gjelder om man skal lage en søkemotor for UiB. Hvis man søker etter etter ord på nynorsk, vil det være vanskelig for søkemotoren å finne emner som er skrevet på bokmål selv om det kanskje er disse brukeren så etter.

Det er altså ett stort problem at UiB ikke har konsistente emnebeskrivelser.

Når de har klart å ordne opp i emnebeskrivelsene sine, burde UiB prøve seg på en søkemotor. Det kan umulig se verre ut enn vårt førsteutkast.

Ett ikke helt seriøst førsteutkast av designen

Jeg har funnet noen interessante emner jeg vil ta. Hva nå?

Når en student nå har funnet emner hun eller han er interessert i å ta, vil man gjerne at disse emnene er mulig å ta samtidig. Forelesninger og seminargrupper bør ikke kollidere. UiB tilbyr per dags dato ingen enkel måte å finne ut dette på. Vår løsning av dette kan man se på bildene under:

Noen lesere vil kanskje mene at det ikke spiller noen rolle om grupper og forelesninger ikke kolliderer, så lenge eksamensdatoen er på samme dag. Vi er helt enige! Problemet vårt gjennom prosjektet er at UiB ikke legger ut eksamensdatoer som åpne data. Dette har gjort det vanskelig å bruke disse datoene i vårt prosjekt.

Så hva er åpne data?

Åpne data er informasjon som er lagt ut i et maskinlesbart format og åpent tilgjengelig. Med maskinlesbart mener man at en datamaskin må kunne lese og tolke informasjonen. Notater fra biologiforelesningen du har scannet inn og lagt ut på Facebook er altså ikke åpne data. Selv om alle dine venner kan lese det, er det ikke åpent for alle og vanlige dataprogrammer kan ikke lese teksten.

Vårt prosjekt har hatt som mål å bruke åpne data fra UiB. Det passer derfor utmerket at UiB er det universitetet i Norge som har kommet lengst i å legge ut åpne data og gjøre det lett å bruke. Informasjon om UiB sine åpne data og hvordan man bruker det kan dere lære mer om på http://data.uib.no/.

Men kanskje er ikke alt så perfekt likevel?

Alt er likevel ikke rosenrødt med UiBs åpne data. Selv om det kanskje er relativt lett å få ut data fra UiB, burde de tatt en titt på kvaliteten til dataene de legger ut. Gjennom vårt arbeid har vi funnet mange morsomme små kuriositeter. En ting er, som vi allerede har vist, at de ansatte ved UiB ikke er enige om man skal bruke nynorsk, bokmål, engelsk eller en god blanding av alle tre når man skriver emnebeskrivelser.

Vår personlige favoritt er omvendte spørsmålstegn (¿). Et av emnene som virkelig har utmerket seg i bruk av av omvendte spørsmålstegn er RELV233. Det må riktignok tas et lite forbehold om at det faktisk kan være noen som foretrekker bruk av omvendte spørsmålstegn fremfor punktlister. Men mest sannsynlig stammer dette fra noe feil langt nedi UiB sine datasystemer.

Det eksisterer nok også litt uenighet innad på UiB om hvordan man skal fylle ut informasjon om en gruppeaktivitet. Nedenfor kan vi se to forskjellige måter man kan gjøre det på ved henholdsvis MAT111 v15 og INF101 v15.

"INFO101": {
    "description": "INF101 Gruppe 3",
    "activity": "grupper"
},
"MAT111": {
    "description": "gruppe",
    "activity": "MAT111"
}

Konklusjon

Etter å ha jobbet med dette prosjektet, mener vi i gruppen at UiB må jobbe videre med sin bruk av åpne data. Det er nå relativt enkelt å hente ut data. Men man mister noe av formålet når mye av denne dataen ikke holder høy nok standard. Det burde ikke være vanskelig for UiB å sørge for at man oppretter standarder på hvordan og på hvilke språk emneinformasjon er fylt ut.

De av dere som har hengt med så langt vil kanskje være interessert i den 36 siders lange rapporten fra prosjektet. For de av dere som også kanskje kunne tenkte dere å teste ut applikasjonen vår er den tilgjengelig på sok.pew.no. Applikasjonen vil også bli lagt ut som åpen kildekode så fort som mulig – se institutt for informatikk sine nettsider.

Det må riktignok tas et stort forbehold om at applikasjonen er ment som ett prøveprosjekt og burde ikke stoles på. Best informasjon får man nok fortsatt ved å ta kontakt med studiekonsulenter ved de ulike instituttene. Enn så lenge.

juni 9, 2015

Kommentar til innlegg om UiBs nettsider

Takk til Ellen Birgitte Folgerø for nyttig innspill og kritikk av UiBs nettsider.

Bildet viser UiBs førsteside ukene før 15. april.

Om lag en tredjedel av sidevisningene på uib.no er relatert til utdanning, først og fremst innhold som ligger på fellesområdet for «Utdanning», og halvparten av brukerne våre er under 30 år. Vi vil selvsagt at potensielle søkere enkelt skal finne frem til relevant informasjon om studietilbud, opptak, studentliv og lignende. Noe av dette ivaretas gjennom å endre fokus på sidene etter universitets årshjul. Fra nyttår og frem til søknadsfristen 15. april, prioriterer vi særlig utdanningsrelatert informasjon med blant annet synlige lenker til opptak og studietilbud fra UiBs førsteside.

Den andre utfordringen er å ha gode landingssider med relevant innhold for de som besøker nettsidene våre. Disse lages i samarbeid med fakultetene og innholdet vises både på utdanningsområdet og på fakultetenes og instituttenes nettsider. Universitetet er stort og mangfoldig, og det er derfor et godt prinsipp at innhold skal lages nært de ulike fagmiljøene. Det gir imidlertid utfordringer med mange innholdsprodusenter og til tider sprikende informasjon på sidene. Vi ser også at dagens navigasjon til studieinformasjon både fra fakultet/institutt og sentralt på området uib.no/utdanning, lett kan skape forvirring.

Det siste halve året har vi jobbet med et prosjekt for å redesigne uib.no. Som grunnlag for endringer har vi gjort mange brukertester av nettsidene, og flere av resultatene herfra støtter opp under de innspillene du kommer med. Derfor har vi også jobbet mye med å utvikle et design og en navigasjon som gjør det enklere og mer intuitivt å finne fram på sidene. Uib.no i ny drakt lanseres i løpet av høstsemesteret og vil bygge på en oppdatert grafisk profil for hele UiB som er langt mer fargerik enn dagens.

I kommende studieår får vi i tillegg på plass en ny og bedre søkemotor for uib.no. Samtidig jobber vi daglig med redaksjonell utvikling av innhold i samarbeid med hele UiB.

Vårt fremste mål er at nettsidene våre skal synliggjøre universitets kvaliteter, både for nye og gamle studenter. I dette arbeidet tar vi med oss alle gode innspill på veien mot et levende, inspirerende og informativt nettsted.

mai 20, 2015

Tre grunner til at UiBs nettsider ikke lykkes

Sommeren nærmer seg, og et godt tegn på det er russen. Russen feirer at 13. års skolegang nærmer seg slutten. Hva skal de til høsten? Friår, folkehøyskole, reise eller begynne på en høyere utdanning? En måned tidligere jobbet hele studieadministrasjonen som svetten rant. Hvorfor det? En grunn: 15. april. Ungdommer fra videregående skal ta noen av sine viktigste valg. Hva skal jeg bli og hvor skal jeg bli det? Studieadministrasjonen skal lokke de beste til Universitetet i Bergen.

Undersøkelser gjort ved Universitet i Bergen viser at alle som kommer til vårt studiested er innom nettsidene før det store valget tas. Det er synd.

For det som møter elever er uoversiktlige nettsider hvor det er vanskelig å finne informasjon. Selv på mitt tredje studieår finner jeg sjeldent fram til den informasjonen jeg leter etter. Ta for eksempel nettsiden til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: Der blir du møtt med et bilde av noen flotte studenter i solen, og en tørr faktatekst om fakultetet. Derifra er det ikke så lett å finne informasjon om fakultet, satsningsområder, hvorfor man bør velge Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat), UiB, eller annen relevant informasjon for russen.

uibnoill — Hjemmesiden til UiB vekker ikke akkurat nyskjerrigheten.

Det andre man møter på UiBs hjemmeside er en nettside som på ingen som helst måte inspirerer, appellerer til læring, eller gir inntrykk av at dette er et sted du har lyst til å være. Snarere tvert imot. Personlig ville jeg hatt noe som skapte blikkfang. Noe som tok interessen min med en gang. Og den beste måten å gjøre det er med farger. Den kommunegrå framtoningen til nettsidene bidrar til å få universitetet til å framstå som en konservativ og utdatert utdanningsinstitusjon. Utseendemessig er universitetets nettsider gammeldagse og kjedelige. Et annet tiltak som vil appellere til studenter er bilder. Bilder som er relevant til utdanningen de tar. Som student på MatNat hadde jeg blitt veldig nysgjerrig hvis det hadde vært noen bilder av noen flotte celler eller hva med en fargerik framstilling av en partikkelkollisjon? For hvor lenge har ikke skandale-museet preget forsidene til UiB? Det virker rett og slett som Universitetet er en uprofesjonell og udatert utdanningsinstitusjon.

For det tredje, hvorfor bør man velge Universitetet i Bergen framfor andre utdanningsintutisjoner? Hva er det som vi har, som vi er best på, som gjør at du bør velge oss? Hvilken historie om universitetet er det nettsidene forteller? En liten fugl sa til meg at MatNat sine store statsningsområder er miljø, marin og energi. Det er jo spennende, samfunnsnyttig og dagsaktuelt. Lurer på hvorfor ikke det når ørene til framtidens studenter, eller for den slags skyld – nåværende studenter, som f.eks meg selv som kun hørte om dette på mitt tredje studieår? Er ikke den beste publisiteten uteksaminerte studenter som er strålende fornøyd?

UiB har da gjort en liten innsats med å legge inn noen «testimonials» fra tidligere studenter rundt om på hjemmesidene. Men de er bortgjemte og trer ikke fram for å vise at man har fornøyde studenter. Etter litt leting fant jeg 17 slike «testimonials» på MatNat sine sider. Burde ikke russen fått sett disse med en gang de kom inn på MatNat sine hjemmesider?

Kan alt dette henge sammen med frafall av studenter? Å vite hva man går til og hva som kreves av en, er vel en nøkkel til å lykkes? Er det ikke da en informasjonsknekk i leddet mellom videregående skoler og høyere utdanning? Får elever riktig informasjon som bidrar til at de velger riktig studie?

Spørsmålet vi heller kan stille: Klarer eleven å finne informasjonen de trenger?

Hva er egentlig en god hjemmeside? Vi kan kikke på storebror og storesøster; NTNU og UiO. Men de er kun helt gjennomsnittlige. En virkelig god hjemmeside er Cambrigde sin. Det første man møter er inspirerende og fargerike bilder, den er oversiktlig og lett framkommelig. Under fanen «Study at Cambrigde» finner man den informasjonen man ønsker og mer til. Her er det blant annet forklart hvordan kursene holdes, hvordan læringsprosessen for studenter vil være og hvilke ressurser de har disponibelt for at studentene skal lykkes med utdanningen de velger. Ta gjerne en titt på cam.ac.uk

Til slutt vil jeg komme med et sitat av en medstudent på molekylærbiologisk, Sverre Grødem, som så fint oppsummerte det hele: «Nettsiden er et dårlig produkt skapt av UiB, og vi har det på utstilling for hele verden.»

mars 9, 2015

Kan UiB måles på nettsidene?

Kan man måle hvor god kvaliteten på et universitet bare ved å undersøke nettsidene?

Universitetsrangeringen Webometrics gjør nettopp dette når de bruker nettsidene som en indikator på et universitets kvalitet. To ganger i året rangerer de verdens universiteter på bakgrunn av omfang av innhold, antall filer i pdf, doc, docx og ppt-format, antall eksterne lenker til institusjonens nettsider og antall akademiske artikler og siteringer publisert i anerkjente tidsskrifter1.

Hver gang resultatene fra Webometrics publiseres går vi en runde med oss selv og våre kolleger på andre norske universiteter, og forsøker å trekke ut essensen i plasseringen vi blir tildelt.

Webometrics må ikke forveksles med en rangering av universitetenes nettsider – i betydningen godt webdesign, brukervennlighet eller innholdskvalitet. I noen tilfeller premierer de det stikk motsatte. Det gir oss noen utfordringer.

Webdesign er ikke en av spesialområdene til Webometrics

I år og i fjor fikk for eksempel UiB god uttelling for et høyt antall nettsider indeksert i Google. Målingen i februar rangerer faktisk UiB som nummer 9 i verden ut fra dette kriteriet!2 Selv forsøker vi å rydde opp, og å fjerne utdatert og irrelevant innhold og redusere antallet nettsider, for å øke brukervennligheten. Webometrics premierer også antall dokumenter til nedlasting (pdf, doc, docx og ppt), mens generell brukervennlighet og ikke minst krav til universell utforming av et nettsted, tilsier at mest mulig tekst bør ligge i html. For disse kriteriene har altså UiB mål som vil føre til at vi skårer vesentlig dårligere i Webometrics rangering.

I tillegg svinger resultatene til dels kraftig fra måling til måling. I 2014 falt UiO «ned» fra 68. til 2 470. plass på kriteriet for antall nettsider indeksert. Og i januar 2015 ble NTNU rangert som nummer tre i Norge, mens de i 2012 var best i Norden. I mellomtiden har de fått nobelpris!

Med andre ord: Vi er takknemlige for en god plassering i en internasjonal rangering, men er skeptiske til målemetodene til Webometrics. Vi følger med på rapportene, men må innrømme at vi ikke bruker mye tid på å sørge eller feire resultatene vi får her. Da tror vi det er strategisk langt viktigere å bruke tiden på å videreutvikle og forbedre UiBs nettsider, slik at de på best mulig måte viser fram UiBs kvaliteter innen utdanning, forskning og formidling.

Lenker

Les mer om Webometrics på deres nettsider.
Tone Kvenlid, rådgiver ved kommunikasjonsavdelingen på NTNU, skriver om Webometrics på bloggen Web’ish and rubbish
Artikler i På høyden om Webometrics

Mathilde Holm er underdirektør på Kommunikasjonsavdelingen.
Hans-Petter Isaksen er seniorrådgiver og fungerende leder for webseksjonen ved Kommunikasjonsavdelingen

desember 5, 2014

Ønsker du å formidle på nett?

Det er er stadig flere forskere som ønsker å nå ut med forskningen sin ved å blogge. I mange tilfeller følger det også med forskningsmidler et krav om at det skal opprettes et eget nettsted for forskningsprosjektet. Mange velger å opprette en blog på enten wordpress.com eller blogspot.com. Det trenger dere ikke nå lengre!

Artikkelen fortsetter under bildet. — Rektoratet ved UiB sin blogg med egenutviklet tema.

IT-avdelingen lanserte i august 2014 en selvbetjeningsløsning for studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen hvor du enkelt kan opprette ditt eget nettsted og publisere innhold ved hjelp av det populære publiseringsverktøyet WordPress.

Alle nye nettsteder som registreres er umiddelbart tilgjengelig på Internett[1] og vi har reservert Wildcard DNS-navnet b.uib.no til dette formålet.

WordPress er enkelt å komme i gang med og du trenger ingen erfaring med hverken programmering eller design for å lage et nytt nettsted. Løsningen fungerer sammen med det meste av nettbrett og mobiler noe som gjør det enkelt å jobbe med nettstedet uavhengig av hvor man er og på den måten man ønsker. På b.uib.no har vi lagt inn de mest populære temaene til WordPress og vi har også en lang rekke med tilleggsmoduler (plugins) som kan benyttes til å utvide funksjonaliteten til WordPress og ditt nettsted.

Hvordan utvide funksjonalitetet til WordPress

I tabellen under har vi laget en oversikt over noen av de mest populære og noen av de minst populære tilleggsmodulene (plugin) til WordPress.

Modul	Beskrivelse
Google Analyticator	Gjør det enkelt å legge til nødvendig kode for å rapportere til Google Analytics
WP-Piwik	Visste du at IT-avdelingen tilbyr samme funksjonalitet som Google Analytics via en tjeneste som heter Piwik? Vi venter fortsatt på at WP-Piwik skal få støtte for multiuser WordPress installasjoner, men enn så lenge har vi mulighet til å aktivere WP-Piwik manuelt for ditt nettsted. Dersom du ønsker å få aktivert denne tilleggsmodulen for nettstedet ditt kan du ta kontakt med oss via Issue Tracker. WP-Piwik kan levere og hente data fra IT-avdelingen sin Piwik-tjeneste.
Contact Form 7	Et fleksibelt kontaktskjema med mange muligheter for tilpassninger.
NextGEN Gallery	Er en modul som gjør det enklere å laste opp og administrere bilder og er en av de mest populære tilleggsmodulene til WordPress.
Booking Calendar	Er et bookingsystem som kan tilpasses til mange ulike formål. For eksempel konferanseplanlegging.

WordPress er ingen ny tjeneste ved UiB. Den ble først introdusert i 2008 og vi har nå over 300 nettsteder, over 100 tilleggsmoduler (plugin) samt 134 ulike tema tilgjengelige som du kan benytte til å skreddersy nettstedet ditt. Det er også mulig å komme med ønsker for nye moduler om dere skulle trenge det.

Tilpasse WordPress med tema

b_sami — Negotiating History: Photography in Sámi Culture med temaet ‘Kvarken’.

WordPress kan benyttes til mange ulike formål, og ved hjelp av alle tilleggsmodulene som er tilgjengelig for WordPress er det enkelt å bygge dynamiske og relativt komplekse nettsteder uten å måtte ty til programmering. Det er også lett og tilpasse utseendet til et WordPress nettsted via alle de ulike temaene (themes) som er tilgjengelig. Vi har allerede installert de mest populære temaene på b.uib.no, men dersom du savner et eller har laget ditt eget så er det bare å ta kontakt med oss.

Kommunikasjonsavdelingen ved UiB har laget et eget tema som heter ‘UIB Tema’ som du kan benytte dersom du ønsker å stile nettstedet ditt i henhold til UiB sin formstandard.

Visste du at?

Du kan lese mer om hvordan du kan komme i gang med WordPress på it.uib.no
På webhotell.uib.no kan du lese mer om WordPress samt de andre Internett-tjenestene som IT-avdelingen tilbyr til studenter og ansatte.
WordPress er installert på mer en 66 millioner nettsteder, blandt annet CNN, TechCrunch og Forbes.[2]
WordPress er fri programvare.
Alle nye versjoner av WordPress navngis etter kjente jazzmusikere og versjon 1.0 som kom i 2004 het Miles etter Miles Davis.[3]

Deler av denne artikkelen er også publisert i Wiki-format på it.uib.no, og ble skrevet i Markdown ved hjelp av Byword og innholdet er konvertert[4] til ulike innholdsplattformer ved hjelp av Pandoc.

Det er mulig å begrense tilgang til nettstedet til spesifikke avdelinger ved UiB. Ta kontakt med IT-avdelingen via Issue Tracker. ↩
http://www.ananova.com/10-interesting-wordpress-facts/ ↩
http://en.wikipedia.org/wiki/WordPress#Release_history ↩
Byword støtter de mest populære formatene men dessverre ikke Wiki-syntax. ↩

november 26, 2014

Glemt UiB-passord? Nå blir det lettere å endre!

Har du noen gang glemt å endre passordet ditt før det utløper, eller rett og slett bare glemt det ut? Slik systemet er i dag så må du møte opp ved IT-avdelingen og vise legitimasjon dersom du har glemt passordet. Selv om det har vært gode sikkerhetsmessige grunner til å gjøre det på denne måten, vet vi at det er frusterende. Alternativet er å få en godkjenner¹ til å utstede et engangspassord til deg. Dette er upraktisk dersom du er i utlandet eller trenger et nytt passord utenom kontortid. Det skaper også mer-arbeid for IT-avdelingen og godkjennere. Derfor jobber vi med en ny løsning som vil gjøre det enklere for deg og for oss.

Dei ulike alternativa for å logge på ID-porten (skjermdump tatt av Digi.no)

Har du lyst til å være med å teste en ny tjeneste vi ønsker å etablere i Sebra? Vi har laget en løsning som snakker med ID-porten (Difi). Dersom en glemmer passordet sitt, og befinner seg i utlandet, så kan en bruke enten MinID eller BankID for å skifte passordet i Sebra. For å logge inn via ID-porten må du ha MinID, BankID, Buypass eller Commfides.

Skjermdump fra passordtjeneste — Glemt passordet? Nå kan du få nytt uten å måtte reise deg fra kontorstolen (eller reise hjem fra utlandet).

Med den nye løsningen kan du også velge å motta en engangskode på SMS (for ansatte).

Vi har satt i gang pilotfasen som varer til første uken i januar 2015, og de som har lyst til å være med kan melde seg på i skjemaet, eller ta kontakt med Chernet eller Helge innen fredag, 28.11.14.

Pilo: ny skifte-passord-funksjon ID-porten

Vi trekker ut en tilfeldig vinner i etterkant som får en liten gave for innsatsen 🙂

Etter at du har meldt deg på, vil du få detaljert informasjon om hva som skal testes og hvordan tilbakemeldingen skal gis.

Dette er et av IT-avdelingen sine tiltak for «quick-wins»; forenkling av rutiner eller IT-systemer som sparer tid for organisasjonen. En «quick-win» er et tiltak som tar lite tid og ressurser å utforme sammenliknet med store prosjekter. Dette prosjektet ble satt i gang denne høsten.

En godkjenner er vanligvis en person i administrasjonen som har mulighet til å opprette, forlenge og fjerne brukerkontoer i SEBRA. De kan også til en viss grad gi noen tilganger til fellesområder. ↩

september 12, 2014

Kvast

UiB har i løpet av det siste året gjort mange av sine datasett åpne. Dette innebærer at datasettene er blitt gjort tilgjengelig for almennheten og strukturert slik at det er maskinlesbart. På denne måten kan hvem som helst lage egne applikasjoner eller internettsider som bruker disse åpne datasettene. I denne forbindelse har det blitt opprettet prosjekter innenfor rammene av emnene INF219 og INF319 på Institutt for Informatikk hvor målet er å benytte de åpne datasettene for å skape nye, interessante verktøy samt utforske alternative måter å presentere universitetsinfo.

Screen Shot 2014-09-12 at 13.08.22 — Blir det snart slutt på dette?

I løpet av det siste semesteret er det nettopp en alternativ presentasjon av universitetets emne- og programinfo vi, Kjetil og Kristian, har jobbet med som vårt INF219-prosjekt. Uis nettsider har i dag en struktur som ganske presist gjenspeiler universitetets egen struktur. Dette har sine fordeler, spesielt for ansatte og andre som er kjente med universitetets mange fakulteter og institutter. For kommende og nåværende studenter kan det derimot fremstå som uoversiktelig og kronglete. I tillegg har uib.no opptil flere funksjonsområder, både som formidler av nyheter, arrangementinformasjon, studieinformasjon og lignende. Dette fører til at informasjon om konkrete emner og programmer blir borte i mylderet av annen info. Resultatet blir ofte at man «googler» etter den aktuelle informasjonen heller enn å prøve lykken på selve siden.

En løsning på dette problemet er å la emne- og programinfo bli presentert gjennom en selvstendig side med fokus på oversikt og en intuitiv struktur som gir mening for «folk flest». Ved å la dette virke som en selvstendig nettside, fjernes kravet om at all informasjon skal være med. Vi kan derfor fokusere på det vi tror er viktig for målgruppen (kommende og nåværende studenter). Slik blir det også ryddigere, og det er enklere å opprettholde en klar struktur.

Slik det er nå, er man nødt til å oppsøke flere forskjellige nettsider om man ønsker å lære mer om henholdsvis et emnes innhold, eksamensdato, oppdaterte timeplan og eventuelle meldinger. Vi ønsket også å samle all denne infoen på én side under det aktuelle faget, noe som var mulig takket være UiB sine åpne datasett.

Resultatet kan dere prøve ut på golid.net/kvast4/

Siden er enkel og oversiktlig. Den består hovedsakelig av et søkefelt, samt to knapper med hver sine undermenyer. Knappene lar deg bla gjennom henholdsvis emner og studieprogrammer.

Bla i program eller emner. Det er opp til deg.

Søket fungerer slik at brukeren skriver inn tekst som fortløpende sjekkes mot datasettet og viser emner som matcher. Enkeltelementene i resultatlisten kan aktiveres ved klikk og fører brukeren til de respektive sidene med faginformasjon.

Søktreffene kommer samtidig som du fyller ut søkefeltet.

På faginfo-sidene har vi valgt å vise siden i tre seksjoner.

På venstre side har vi en infoboks hvor generell informasjon om faget vises på en fin og ryddig måte. I midten av siden vises en liste over emner som kreves, og emner som er anbefalt å ta før brukeren kan ta emnet han/hun ser på. I tillegg kan emnene i midten klikkes på, som tar brukeren til tilsvarende sider for disse emnene. På høyre side har vi to infobokser. Øverst har vi en kalender som viser forelesninger og gruppetimer i emnet for inneværende uke. Nederst skal eventuelle meldinger for faget vises. Dette inkluderer endringer eller kanselleringer i faget, men også diverse andre meldinger.

Vesentlig informasjon presenteres på en ryddig og oversiktlig måte.

På studieprograminfo-sidene har vi også valgt å bruke en likt design som emneinfo-sidene.

På venstre side vises her informasjon om studieprogrammet, hvilket program det er, introduksjon til programmet, antall plasser, studiepoeng og mye mer. Her kan brukeren lese seg opp på studieprogrammet og gjøre seg opp en mening om han/hun vil begynne på dette programmet. I midten av siden har vi valgt å vise fagene som inkluderes i studieprogrammet. Her vil kun fag som er krav vises, siden mange studieprogram vil ha valgfrie fag. På høyre side vises bildet til studieprogrammet øverst, mens vi har en «Visste du at…»-boks med emnerelatert trivia nederst.

Denne siden vil kunne fungere som et friskt pust for nåværende og nye studenter og bidra til at det blir litt enklere å finne fram informasjonen man er interessert i.

Les mer om prosjektet her. Kildekoden for prosjektet kan du finne på Bitbucket, og prosjektrapporten kan du lese her. For eventuelle spørsmål / tilbakemeldinger kan du nå oss på Facebook: Kjetil (Kjetils hjemmeside) og Kristian.

september 4, 2014

Når frokostmøter ikke metter

Alle høgskoler og universiteter i landet arbeider med mange av de samme problemstillingene knyttet til nett og nettpublisering av utdannings- og forskningsinformasjon. Er det noen grunn til at vi skal sitte på hver vår haug og lete etter løsningene?

Det finnes et utall av frokostmøter, konferanser og seminarer om kommunikasjon på nett, design på nett, universell utforming, hvordan skrive en god nettsak – og vi har vært på dem alle sammen. På et eller annet tidspunkt begynte omkvedet å bli, etter et slikt frokostmøte: ”Det var bra, men vi har hørt det før. Skulle ønske de kunne snakket om dette i relasjon til vår virkelighet i UH-sektoren.”

Er vi så spesielle? Kanskje ikke, men det er ikke til å komme forbi det finnes en del spesifikke problemstillinger for høgskoler og universiteter knyttet til nettkommunikasjon. Hvordan integrerer og viser vi fram data om studiene fra Felles Studentsystem (FS) på en god måte? Hvordan skal data fra CRIstin se ut presentert direkte på våre nettsider? Hvordan kan vise fram utdanning og forskning på en måte som synliggjør den viktige sammenhengen mellom disse to feltene? Alle høgskoler og universiteter i landet jobber med disse problemstillingene. Hva om vi snakket sammen?

Universitetet i Bergen i ferd med å avslutte et arbeidet med å bytte teknologisk plattform for uib.no. Det har vært et stort prosjekt og et stort løft for hele organisasjonen, men på mange måter er vi fortsatt bare i startgropa. Nå har vi en publiseringsløsning som hjelper oss i oppdraget med forskningsformidling. Vi har etablert en organisering av uib.no som skal støtte alle som jobber med innhold på nettsidene. Neste skritt er en skikkelig ansiktsløftning for hele nettstedet, og arbeid med kompetanseheving og inspirasjon for alle som skal jobbe i løsningen. Vi har gjort oss mange erfaringer i arbeidet så langt, og vi ønsker å dele dem med andre.

Vi begynte ganske forsiktig med å etablere en gruppe på Linkedin, men endte med å invitere alle til Bergen, til et seminar for erfaringsutveksling om utvikling av nettsider i UH-sektoren. Responsen var overveldende, og denne uka samles 65 universitets- og høgskoleansatte fra Tromsø i nord til Agder i sør i Bergen. Alle jobber på en eller annen måte med utvikling av nett og nettsider, og nå skal vi dele frustrasjoner, problemer, gode ideer og geniale innfall.

Ved UiB har vi en stab med bred og solid kompetanse som nå skal møte likeså kompetente eksterne seminardeltakere. Når seminaret avsluttes fredag, har vi forhåpentligvis både delt erfaringer og funnet ny inspirasjon og kunnskap om utvikling av nettsider i UH-sektoren.

Følg seminaret på twitter med emneknaggen #UHweb14